Redigerer Antikkens filosofi (avsnitt)

== Østlig filosofi i antikken ==
[[Fil:Buddha in Sarnath Museum (Dhammajak Mutra).jpg|thumb|En statue av Buddha fra 300-tallet e.Kr.]]
:''«Det hører til de merkeligste sammentreff i kulturhistorien at de første vel utviklede og vel bevarte filosofiske lærebygninger oppsto omtrent samtidig i den vestlige verden, den indiske kulturkrets og i Kina. Det er ikke noe som tyder på direkte påvirkning.»''
::Arne Næss<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 2</ref>

=== Indisk filosofi ===
[[Indisk filosofi]] er rik og mangfoldig med en tradisjon som går tilbake til oldtiden og kan betraktes som fusjonen mellom to tradisjoner: ''[[Sjramana]]'' og ''[[Vedaene]]''. Sistnevnte er knyttet til spørsmål som er relatert til naturens lover, universets opprinnelse og mennesket plassering i det. Vedaene er et fellesnavn på den eldste litteraturen i [[India]] som ble nedtegnet i tidsrommet 1500-500 f.Kr. En del, som ''[[Rigveda]]'', er [[Religion|religiøse]] [[hymne]]r. Tolkningen er vanskelig. Den ytre natur er [[mytologi]]sk betont med gudelignende vesener som vokter naturens gang. I yngre vedisk religion og filosofi (som ikke alltid kan skilles) er det en tendens til reduksjon av antallet guder, tidvis til kun én. I sin ytterste oppstår teorien om ett grunnstoff og forklaringen om verden som resultat av grunnstoffets endring. En annen teori er systematisert i at det finnes to verdener, hvorav den ene er mer virkelig enn den andre, en åndelig og en ikke-åndelig. Menneskenes filosofiske oppgave er å trenge gjennom sløret som skiller mennesket fra den egentlige virkelighet.<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 4-5</ref>

En ''sjramana'' er en vandrende munk innenfor bestemte asketiske tradisjoner i oldtidens India som omfatter [[jainisme]], [[buddhisme]], og [[ajivika]]. En berømt sjramana er [[Buddha]]. Tradisjonelt er en sjramana en som oppgir verden til fordel for en åndelig utvikling og frigjøring. Menneskene er ansvarlige for sine egne handlinger og høster fruktene av disse, gode som onde. Frigjøring kan derfor oppnås ved en viss anstrengelse av alle uansett [[kaste]], tro, [[hud]]farge eller [[kultur]]. Syklusen av [[gjenfødelse]], hvor hvert individ er underlagt, er sett på som årsaken for elendighet. Målet for ethvert menneske er å utvikle seg slik at man unnslipper gjenfødelsens syklus.

Jainismen og buddhismen er en fortsettelse av tankeskolen til sjramana hvor det ble kultivert et pessimistisk verdenssyn preget av elendighet, men la grunnlaget for filosofiske konsepter som ''[[ahimsa]]'' (ikke-vold og respekt for alt liv), ''[[karma]]'' (handling, gjerning og årsak), ''[[jnana]]'' (kunnskap), og ''[[samsara]]'' (gjenfødelse). I klassisk tid ble disse systematisert i seks filosofiskoler hvor en del fundamentale spørsmål ble fremmet: Hva er bevissthetens ontologiske vesen? Hvordan er erkjennelse i seg selv erfart? Er sjelen (''sjit'') forsettlig eller ikke?

=== Kinesisk filosofi ===
[[Fil:Konfuzius-1770.jpg|thumb|Konfutse, tegning fra 1770.]]
I [[Kina]] ble det lagt mindre vekt på [[materialisme]] som grunnlag for refleksjon over verden og mer vekt på adferd og oppførsel, noe som ble fremmet i [[taoisme]] og [[konfutsianisme]]. Kinesisk filosofihistorie er flere tusen år gammel, og dens opprinnelse er ofte sporet tilbake til [[Yijing]] (''Endringens bok''), et oldtidssamling med [[Spådomskunst|spådommer]] som benytter et system på 64 [[heksagram]]mer for å rettelede handling. Verket reflekterer dets særlige vesen, konsepter og tilnærminger i kinesisk filosofi. Yijing selv utviklet seg gradvis i løpet av de neste åtte århundrene, men dens første nedtegnede referanse er i 672 f.Kr.<ref>''Great Thinkers of the Eastern World'', red. Ian McGreal Harper Collins 1995, ISBN 0-06-270085-5. ss 60</ref>

[[Fil:Shang_dynasty_inscribed_tortoise_plastron.jpg|thumbnail|left|Inskripsjon med orakelinskripsjoner på et skilpaddeskall.]]
Konfutsianisme representerer den samlede lærdom av den kinesiske vismannen [[Konfutse]] (død 479 f.Kr.). Hans filosofiske konsept omhandler etikk og politikk, vektla myndighetenes og den enkeltes moral, riktig oppførsel i sosiale sammenhenger, rettferdighet, tradisjoner, og oppriktighet. Konfutsianisme fremmet [[meritokrati]], en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse ga grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Ens status burde bli bestemt av ens egne evner framfor arv, rikdom eller vennskap.<ref>Kung Fu Tze (Confucius) (1998), D. C. Lau (overs.). red.: ''The Analects''. Penguin Classics. ISBN 0-14-044348-7.</ref> Konfutsianisme både var og er fortsatt en betydelig innflytelse på kinesisk kultur.

Gjennom historiens gang har kinesisk filosofi blitt omstøpt for å tilpasse seg gjeldende tankeskoler og omstendigheter i Kina. Kinesisk filosofi kan være, unntatt under [[Qin-dynastiet]]s [[bokbål]] på 200-tallet f.Kr., være både kritisk og samtidig relativt tolerante mot andre tanker. Selv da en bestemt tankeretning ble offisielt gjeldende av myndighetene, som under [[Han-dynastiet]] som etterfulgte Qin-dynastiet, ble ikke andre tankeskoler forbudt eller [[sensur]]ert. På grunn av og på tross av ved diskusjoner og konkurranse har filosofiske tankeretninger utvekslet og delt tanker. Eksempelvis var [[ny-konfutsianisme]] en nyutgave av de gamle konfutsianske prinsipper som framsto rundt [[Song-dynastiet]]s tid som opptok elementer fra buddhisme, taoisme og [[Legalisme|kinesisk legalisme]] (funderinger rundt mennesket, himmelen og naturen, og konsentrerte seg utelukkende om herskerens makt).

=== Iransk filosofi ===
[[Fil:Sanzio 01 Zoroaster Ptolmey.jpg|right|thumb|Zarathustra slik han er avbildet i [[Raffaello Santi|Raphaels]] maleri ''[[Skolen i Athen]]'' ved siden av Raphael selv som opptrer som oldtidsmaleren [[Apelles av Kos]] (Ἀπελλῆς).]] 
Iransk filosofi eller persisk filosofi<ref>Seyyed Hossein Nasr & Mehdi Amin Razavi (februar 2008): ''An Anthology of Philosophy in Persia'', bind 1: «From Zoroaster to Omar Khayyam» I.B. Tauris/Ismaili Studies. ISBN 978-1-84511-541-8</ref> kan bli sporet tilbake til [[Iranske språk|gammeliranske]] filosofiske tradisjoner og tanker i tiden rundt 1500 f.Kr. som har sin opprinnelse i oldtidens [[Indoiranere|indoiranske]] røtter og var betydelig påvirket av [[Zarathustra]]s lære. Zarathustras filosofi påvirket vestlige tradisjoner via [[jødedom]]men og derfor også [[mellomplatonisme]].

Mens det er forbindelseslinjer i oldtiden mellom [[India|indiske]] ''[[Vedaene]]'' og [[iran]]ske ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'', er de to hovedfamiliene innenfor de indoiranske filosofiske tradisjoner karakterisert av fundamentale forskjeller i deres implikasjoner for menneskets posisjon i samfunnet og deres syn på menneskets rolle i universitet. Det første dokument som fastsetter [[menneskerettigheter]] ved [[Kyros den store]] på 500-tallet f.Kr. i [[Kyrossylinderen]] er hyppig sett på som en refleksjon over spørsmålene og tankene som er uttrykt av Zarathustra, og som utviklet innenfor dennes tankeskole. Deler av teksten finnes inngravert over inngangen til [[FN-bygningen|FNs hovedkvarter]] og [[FN]] betrakter teksten [[historie]]ns første erklæring om menneskerettigheter.

Gjennom [[Irans historie]] og grunnet bemerkelsesverdige politiske og sosiale endringer slik de [[Arabere|arabiske]] og [[Mongolene|mongolske]] invasjonene av [[Persia]], har et vidt spektrum av tankeretninger vist et mangfold av filosofiske spørsmål som strekker seg fra gammeliranske og hovedsakelig Zarathustras tradisjoner til tankeretninger som oppsto i slutten av den før-islamske tiden som [[manikeisme]] og [[Mazdak|mazdakisme]]. Iransk filosofi etter den [[muslim]]ske invasjonen av Persia er karakterisert av ulike samhandlinger med gammeliransk filosofi, gresk filosofi og med utviklingen av [[islamsk filosofi]].