Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Middelhavet (1940–1941) ===
{{Utdypende|felttoget i Nord-Afrika|den gresk-italienske krig}}

I september 1940 satte 5 italienske [[Divisjon (forband)|divisjoner]] seg i bevegelse inn i britisk-kontrollert [[Egypt]]. De rykket raskt 100 kilometer inn i landet, erobret [[Sidi Barrani]] og stoppet der, selv om Mussolini presset på for å få de til å rykke frem mot Mersa Matruh.<ref>Beevor 2012, s. 168</ref> Med bare 30&nbsp;000 soldater gikk britiske styrker til en overraskende motoffensiv i desember 1940, kjent som [[operasjon Compass]]. Dette ble en stor suksess, store deler av den italienske hæren overgav seg, mens britene rykket inn i Libya og erobret den østlige delen av landet.<ref>Beevor 2012, s. 171–172</ref><ref>Roberts 2010, s. 118–120</ref>

Tyskland grep inn til fordel for sine italienske allierte. Under ledelse av [[Erwin Rommel]] ble [[Afrikakorpset]] organisert og sendt til Libya. Ved en offensiv som startet i mars 1941 gjenvant Afrikakorpset territoriet italienerne hadde mistet, men i en alliert motoffensiv i november 1941 ble aksemaktenes styrker igjen presset tilbake.<ref>Roberts 2010, s. 125, 129–130</ref><ref>Beevor 2012, s. 250–251</ref> 

[[Fil:WWII in Europe 1939-1941-no.svg|miniatyr|Krigen i Europa 1939–1941 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/14/WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg/2043px-WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg.png stor versjon])]]

Mussolini hadde i løpet av 1940 sett sin tyske allierte gå fra seier til seier, samtidig som krigsutbyttet hadde vært heller magert for Italia.<ref>Beevor 2012, s. 162–163</ref> Den 28. oktober 1940 invaderte derfor Italia [[Hellas]] fra Albania (kjent som [[den gresk-italienske krig]]), men uten å ha konferert med Hitler på forhånd. Det italienske angrepet ble en fiasko, fremrykningen ble stoppet bare noen kilometer inne på gresk jord, og den 14. november gikk grekerne til motangrep. Motangrepet var i utgangspunktet vellykket, men etter å ha kastet italienerne ut av Hellas og ført kampen over på albansk territorium stoppet de greske styrkenes offensiv etter hvert opp.<ref>Beevor 2012, s. 168–170</ref>

Italia måtte nå ha hjelp av Tyskland til å rette opp fadesen. Fra baser i [[Bulgaria]] invaderte tyske divisjoner Hellas den 6. april 1941, og på tross av at britene grep inn på gresk side hadde de tyske angriperne nokså små problemer med å erobre det greske fastlandet. Samtidig gikk også aksemaktene [[Jugoslavia under andre verdenskrig|til angrep på Jugoslavia]]. Den jugoslaviske hæren hadde ingen sjanser mot angrepet, som kom samtidig fra Albania, Bulgaria, [[Ungarn]] og Tyskland, og allerede etter elleve dager måtte den jugoslaviske regjeringen be om våpenhvile.<ref>Beevor 2012, s. 180–183</ref><ref>Roberts 2010, s. 122</ref> I bytte mot bistand til det tyske angrepet fikk Bulgaria landområder i Jugoslavia og Hellas.<ref group="note">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056|tittel=Øst-Europa|forfatter=Hildingson|fornavn=Kaj|forlag=Gyldendal|år=1990|isbn=8205192715|oversetter-fornavn=Torgeir|oversetter-etternavn=Ulshagen|utgivelsessted=Oslo|side=59|sitat=I andre verdenskrig stod Bulgaria i begynnelsen på Hitler-Tysklands side. Tyske tropper fikk gå gjennom landet og forberede angrep på Hellas og Jugoslavia. I bytte fikk Bulgaria okkupere landområder i Hellas og Jugoslavia.}}</ref>

Etter å ha erobret det greske fastlandet gikk Tyskland til angrep på den greske øya [[Kreta]]. På grunn av de alliertes totale herredømme i [[Middelhavet]] var en [[Amfibisk krigføring|invasjon fra sjøen]] umulig, så det ble heller satt i gang en [[luftlandsetting]].<ref>Beevor 2012, s. 185–188</ref> [[Slaget om Kreta]] ble en kostbar affære for de tyske fallskjermtroppene, men etter ti dagers harde kamper kapitulerte de siste allierte styrkene på øya den 1. juni. Den tyske erobringen hadde da kostet hele 6500 av de 20&nbsp;000 soldatene som ble satt inn.<ref>Beevor 2012, s. 192–194</ref>

Aksemaktenes kontroll over Hellas og Jugoslavia ble aldri absolutt. Sterke [[gerilja]]bevegelser opererte i begge land, og spesielt i Jugoslavia hadde disse stor suksess med motstandskampen. De jugoslaviske [[Partisaner (Jugoslavia)|partisanene]] ble ledet av [[Josip Tito]], og hadde på egen hånd frigjort deler av landet da Den røde armé kom til området mot slutten av krigen.<ref>Roberts 2010, s. 115, 122, 522</ref>