Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Nederlaget ved Notion===
Alkibiades dro ut fra Athen i 406 med 1500 hoplitter og hundre skip. Han klarte ikke å ta [[Andros]], og reiste så videre til Samos. Senere dro han til [[Notion]], nærmere fienden ved [[Efesos]].<ref name="Andrews490">A. Andrewes, ''The Spartan Resurgence'', 490</ref> I mellomtiden hadde Tissafernes blitt erstattet av Kyros, en slektning av [[Dareios II av Persia]], som bestemte seg for å støtte peloponneserne økonomisk. Den nye inntekten begynte å trekke til seg athenske desertører til den spartanske marinen. I tillegg hadde spartanerne erstattet Mindaros med [[Lysander]], en svært dyktig admiral. Disse faktorene førte til at den peloponnesiske flåten vokste raskt på bekostning av athenerne. Alkibiades dro på leting etter midler og en styrke som trengtes til nok et avgjørende slag, og han forlot Notium og seilte for å hjelpe Thrasybolos i beleiringen av [[Fokaia]]. 

Alkibiades var klar over at den spartanske flåten var i nærheten, derfor etterlot han 80 skip for å vokte dem under kommandoen til sin personlige styrmann Antiokos, som fikk klare ordrer om ikke å angripe. Antiokos fulgte ikke disse ordrene og forsøkte å trekke Lysander inn i kamp ved å imitere taktikken som ble brukt ved [[Slaget ved Kyzikos|Kyzikos]]. Situasjonen var derimot radikalt annerledes i [[slaget ved Notion]] enn den var ved Kyzikos. Athenerne hadde ingen overraskelseselement, og Lysander var svært godt informert om deres flåte av desertører. Ved et plutselig spartansk angrep ble Antiokos' skip senket, og han selv ble drept. De resterende skipene til lokkestyrken ble så jaget tilbake mot Notium hvor hovedstyrken til athenerne ikke var forberedt på den plutselige ankomsten til hele den spartanske flåten. I de påfølgende kampene fikk Lysander en total seier. Alkibiades returnerte snart og forsøkte desperat å rette opp nederlaget ved Notium ved å få en ny seier, men Lysander kunne ikke tvinges til å angripe flåten igjen.

Ansvaret for nederlaget lå til slutt hos Alkibiades, og hans fiender brukte denne muligheten til å angripe ham og få ham fjernet fra kommandoen, selv om mange moderne forskere mener at Alkibiades ble urettferdig beskyldt for Antiokos' feil.<ref>G. Cawkell, ''Thucydides and the Peloponnesian War'', 143</ref> Diodorus forteller at falske anklager, som hadde blitt ført frem av hans fiender, var del av grunnlaget for at Alkibiades ble avskjediget, i tillegg til tabben ved Notium. Anthony Andrews, professor i [[oldtiden]]s historie, sier at de overdrevne håpene som hans suksesser den foregående sommeren hadde skapt, var et avgjørende element i hans fall. Han dro aldri tilbake til Athen, men seilte nordover til festningene i Khersonese som han hadde sikret i løpet av sin tid i Hellespont. Implikasjonene i nederlaget var alvorlige for Athen; nederlaget hadde vært lite, men det førte til at ikke bare Alkibiades ble fjernet, men også hans allierte som Thrasybolos, Theramenes og Kritias. De var antagelig de dyktigste kommandantene Athen hadde på den tiden, og fjerningen av dem bidro sannsynligvis til at athenerne måtte overgi seg to år senere, etter det fullstendige nederlaget i [[slaget ved Aigospotamoi]].