Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Egypt ===
[[Fil:Name of Alexander the Great in Hieroglyphs circa 330 BCE.jpg|thumb|Aleksanders navn i egyptiske [[hieroglyf]]er (skrevet fra høyre mot venstre), ca. 330 f.Kr., Egypt. [[Louvre]].]]
Etter at Aleksander ødela [[Tyr]], overga  alle byene på veien til Egypt seg. En senere tradisjon har nedtegnet hans innmarsj i [[Jerusalem]]. I henhold til den [[Jøder|jødiske]] historikeren [[Josefus]] <ref name="Josefus">Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), XI, 337 viii, 5</ref> ble Aleksander vist profetien i ''[[Daniels bok]]'', formodentlig kapittel 8, som beskriver en mektig gresk konge som ville erobre Det persiske rike.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=yboVuICisHm678kjoru+/5XWY26WgLfsmZFPRnt7uFjIx2ohElHXxqq7M2WvcLSC ''Daniels bok 8'']</ref> Han sparte Jerusalem og marsjerte videre sørover og inn i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref name="Josefus"/> Imidlertid møtte han motstand ved [[Gaza]]. [[Festning]]en var tungt befestet og bygd på en høyde, noe som krevde en ny beleiring. «Hans ingeniører pekte ut for ham at på grunn av høyden ville det være umulig... Det ansporet Aleksander enda mer til å forsøke.»<ref>Arrianos, II, 26</ref> Etter tre mislykkede angrep ble festningen erobret, men ikke før Aleksander selv fikk et alvorlig sår i skulderen. Som i Tyr ble alle voksne menn henrettet mens kvinner og barn ble solgt til slaveri.<ref>Arrianos, II, 26–27</ref>

Aleksander fortsatte videre inn i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i andre halvdel av 332 f.Kr. Han ble tatt imot som en frigjører.<ref>Ring et al. (1994): ''International Dictionary of Historic Places'', s. 49, 320</ref> Han ble utpekt som en sønn av guden [[Amun]] ved orakelet i [[Siwa]]oasen vest i [[Den libyske ørken]]en.<ref>Bosworth, A.B. (1988): ''Conquest and Empire'', s. 71–74</ref> Siden ble ''Zevs-Ammon'' referert til som hans sanne far, og etter hans død ble mynter preget med hans avbildning og med et bukkehorn som et symbol på hans fruktbarhet.<ref>Dahmen, Karsten (2007): ''The Legend of Alexander the Great'', s. 10–11</ref> I løpet av hans tid i Egypt grunnla han en by som han kalte opp etter seg selv, [[Alexandria]], og den kom til å bli en blomstrende hovedstad i [[det ptolemeiske kongedømme]] etter hans død.<ref>Arrianos, III, 1</ref>