Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

== Bygningshistorikk ==
På bakgrunn av den restaureringsfilosofi som vant fram, kan man i dagens anlegg lese de ulike historiske epokene slik [[Harry Fett]] uttrykket i debatten: «Bygningenes forskjellige dele har jo ogsaa havt aarhundreder til at vænne sig til hverandre. Akershus har smeltet sammen til et hele, det er udtryk for generationers historie ...».{{sfn|Stangeland|Valebrokk|2003}}

Også i bygningshistorikken kommer de anleggets hovedfaser fram: [[Håkon V|Håkon Magnussons]] middelalderborg, [[Christian IV]]s renessanseslott, festning opp mot vår tid og til slutt restaurering og administrative funksjoner. Både selve slottet og i alt 50 bygninger er fredet både interiør- og eksteriørmessig. I tillegg er elleve bygninger erklært verneverdige eksteriørmessig, mens syv bygninger uten spesiell verneverdi (relativt nye støttefunksjoner) omfattes av de generelle vernebestemmelsene for kulturmiljøet.

Nedenfor følger en omtale av enkelte av bygningene:

=== Middelalderborg ===
[[Fil:Jomfrutaarnet Akershus.jpg|thumb|Jomfrutårnet med inngangspartiet fra middelalderborgen.]]
Preget av middelalderborg er i dag stort sett borte, men store deler av det indre festningsområdet stammer fra denne tiden og er stein- og teglkonstruksjoner som foruten en del forbindelsesmurer inkluderer:
* ''Jomfrutårnet'' var den befestede, ytre porten og hvor slisse for fallgitter og rester av [[vindebro]]en fortsatt eksisterer.
* ''Våghalsen'' var borgens dominerende sentraltårn. Revet, men markeringer i grunnen i borggården etter fundamentet.
* ''Kanniktårnet'' (fra [[senmiddelalderen]] kalt ''Knutstårnet'' etter [[Knut Alvsson]]) var et flankeringstårn mot nord. Tårnet var plassert til høyre for angriperen etter det åpne skjolds prinsipp. Dagens tårn er delvis gjenreist på de gamle murene.
* ''Nordfløyen'' var hovedbygningen med offisielle rom som hall og kongefamiliens private værelser.
* ''Sørfløyen'' med kirke fra senmiddelalderen.
* ''Romeriksfløyen'' huset støttefunksjoner som kjøkken etc.

Etter et lynnedslag og en omfattende brann i 1527 ble store deler av anlegget nord for Våghalsen sterkt skadet, men motstod allikevel [[Christian II]]s beleiring tre år etter.

Den svenske beleiringen i 1567 viste imidlertid at den militærteknologiske utvikling var i ferd med å løpe fra den gamle borgkonstruksjonen som i stor grad bygget på prinsippet å befinne seg ''høyere'' enn en angriper. Særlig [[artilleri]]ets utvikling krevde andre konstruksjoner som hindret en angriper å nærme seg anlegget.

=== Renessanseslott ===
[[Fil:Akershus castle Oslo.jpg|thumb|Akershus slott, borggården med ''Romerikstårnet'' (i tegl) fra 1633 på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre.{{Byline|Samuli Lintula}}]]
Den tiltaksrike [[Christian IV]] grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Også nå ble det benyttet [[kalkstein]] og [[teglstein]], ikke minst i videreutviklingen av bygningene fra middelalderborgen. Særlig ved at man blant annet rev både ''Våghalsen'' og det noe mindre forsvarstårnet ''Fuglesang'' ble hele slottet mer åpent og lysere. Videre ble hele festningsområdet sterkt utvidet, ved at militærteknologien krevet [[bastion]]er og voller. Her ble det såkalte [[Italia|italienske]] bastionssystem med steinkledde jordvoller bygget i årene 1593–1604 og 1616–1646 på det øvre festningsanlegget.

Blant de bygninger som ble tilført anlegget i den kommende perioden var:
* ''Munktårnet'' (etter [[lensherre]] og [[stattholder]] [[Christen Munk]]) ble oppført i 1559 som kombinert kruttårn og porttårn, til erstatning for det tidligere porttårnet Jomfrutårnet.
* ''Blåtårnet'' (i tegl) i borggården fra 1623 som ble et trappehus for Sørfløyen og som kirketårn. Tårnhetten er tekket i [[bly]].
* ''Romeriksfløyen'' fikk en ekstra etasje i 1633 til blant annet kontorer til [[stattholder]]en. Tårnbygningen ''Romerikstårnet'' kom samtidig.
* ''Sørfløyen'' ble restaurert utover på 1600-tallet og fikk da flere representasjonsrom i stedet for den gamle hallen i Nordfløyen. Flere av rommene i Sørfløyen fikk gulvfliser, utskårede paneler, kaminer med [[ornamentikk]], og takhimlinger med stukkatur. Rommene, blant annet dagens [[Christian IVs sal]], fikk nye møbler, malerier og veggtepper.
* [[Akershus slottskirke|Slottskirken]] i Sørfløyen ble ominnredet først i 1620-årene av [[Christian IV]], og senere i årene 1738–1742. Kong [[Christian VI]] ga [[altertavle]]n som er tegnet av generalbyggmester E. D. Haüsser.
* ''Festningsporten'' fra 1653 med bro over dagens [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] til dagens ytre festningsområde.
* ''Skarpenords kruttårn'' fra 1657, også kalt Store kruttårn, oppført i bruddsteinsmur og [[tegl]] i tre etasjer og [[valmet]] tak.

=== Festning mot vår tid ===
[[Fil:Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg|thumb|''Det dobbelte batteri'' sett fra retterstedet. I dag huser bygningen Hjemmefrontmuseet{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
[[Fil:Fengselskirka Akershus.jpg|thumb|Fengselskirka, bygd 1866. Arkitekter: [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno|W. von Hanno]]. I dag en del av Forsvarets skolesenter]]
Tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at nedre festningsområde ikke skulle ha noen operativ militær verdi, med ble bebygget med støttebygninger, som:
* ''Det dobbelte batteri'' fra ca. 1692 i en [[bastion|halvbastion]] med panelt [[bindingsverk]] (som kunne fjernes i krigstid) med kanonstillinger og [[kasematt]]. Senere bygget om til dagens utseende, med [[teglstein|tegl]] og åpent [[bindingsverk]].
* ''Hovedvakten'' fra 1724 på nedre festningsområde. Dagens utseende er fra 1855.
* ''Brakker'' fra 1747 på nedre festningsområde.
* ''Corps de Garde'' fra 1751, vaktstue i [[barokk]] stil, pusset [[Murverk|mur]].
* ''Artilleribygningen'' eller ''Det lange, røde hus'' i tegl og åpent [[bindingsverk]] fra 1774 på det nedre festningsområdet (i dag informasjonssenter).
* ''Depotbygningen'' fra 1774.
* ''Gamle kommandantbolig'' fra 1780, i vertikalt panelt [[tømmer]].
* ''Gamle ridehus'' eller ''Det kgl. ridehus'' fra 1828 mot [[Kontraskjæret]]. Arkitekt [[Michael Smith Arentz|M. Arentz]] i pusset tegl i [[empire]]stil.
* ''Armeens depot'' fra 1832 mot [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]].
* ''Sortieporten'' i murt stein fra 1834, mot [[Kontraskjæret]].
* ''Laboratoriekjøkkenet'' fra 1836.
* ''Generalintendanturens kontorbygning''.
* ''Kommandantboligen'' fra 1844, senere kalt ''General Glads bolig''. Tegnet av [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]]. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.
* ''Vindebroen'' over dagens [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
* ''Skolebygningen'' fra 1858 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
* ''Arsenalet'' fra årene 1859–1866, arkitekter er [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno|W. von Hanno]].
* ''[[Festningens gymnastikksal|Gymnastikksalen]]'' fra 1861, arkitekter er [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno|W. von Hanno]] (i dag Forsvarsmuseet).
* ''Halmlageret'' fra 1861.
* ''Verkstedsbygningen'' fra [[1861]], arkitekter er [[Heinrich Ernst Schirmer|H.E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno|W. von Hanno]] (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
* Div staller, [[kaserne]]r og andre støttebygg fra 1890-årene.
* ''Artilleriets kontorbygning'' fra 1891 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
* ''Materialskur'' fra 1897.
* ''Nye ridehus'' fra 1900 på ytre festningsområde.
* ''Ridehuset'' på [[Kontraskjæret]] fra 1900.

=== Nyere tilføyelser ===
[[Fil:Det kongelige mausoleum.jpg|thumb| [[Det kongelige mausoleum]]. I den hvite [[sarkofag]]en hviler [[Haakon VII]] og [[Maud av Norge|Maud]], i den grønne hviler [[Olav V]] og [[Märtha av Norge|Märtha]]{{Byline|Per E. Hadland}}]]
* Festningsbroen over Kongensgate, ny fra 1921.
* Tyskerbrakken fra 1940.
* Tilbygg til Oslo Militære Samfunn fra 1940.
* ''Det kongelige mausoleum'' fra 1948 mellom ''Jomfrutårnet'' og Slottskirken i ''Sørfløyen''.
* Tilbygg Ingeniørstallen fra 1949.
* Garasje fra 1970.
* Hovedportens vakt fra 1989.
* Bygg for Forsvarets integrerte ledelse fra 2006.