Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

===Religion===
[[Fil:Iran-bracelet.jpg|thumb|right|Armbånd fra akamenidenes tid, rundt 500 f.Kr., [[Iran]].]]
[[Fil:Pendant Bes Louvre AO3171.jpg|thumb|Akamenidisk smykke som forestiller den egyptiske guden [[Bes]] som holder styr på to geiter. Gull, slutten av 500-tallet – 300-tallet f.Kr. Opphav: [[Syria]]. <br />Oppbevares i Louvre]]
Det var i akamenidenes periode at [[zoroastrisme]]n nådde det sørvestlige Iran hvor den ble adoptert av herskerne og gjennom dem ble et definerende element i persisk kultur. De tradisjonelle indo-iranske guddommene og konseptene ble formalisert, men flere idéer ble også innført som f.eks. [[fri vilje i teologi|fri vilje]], kanskje [[Zoroaster]]s største bidrag til religiøs filosofi.

Zoroastrismen nådde alle imperiets hjørner under akamenidekongenes beskyttelse og gjennom sin ''de-facto'' status som statsreligion. Den hadde særlig gjensidig innflytelse fra semittiske land i vest. Derfra fikk religionens guddommer astrologiske aspekter. Tempelkulten hadde også sin opprinnelse der.

Under styret til Artaxerxes I og Dareios II i midten av det [[5. århundre f.Kr.|5. århundret f.Kr.]] skrev Herodotos at «[perserne] ikke hadde gudebilder, ingen templer eller altere, og regnet bruken av dem som dårskap. Dette tror jeg skyldes at de ikke tror at gudene har samme natur som menn, slik grekerne tror.» Han hevder at perserne ofret til «sola og månen, til jorden, ild, vann og vindene. Disse er de eneste gudene viss tilbedelse har nådd dem fra gamle tider. I en senere periode begynte de å tilbe Urania som de lånte fra [[arabere|araberne]] og [[assyrere|assyrerne]]. Denne gudinnen er kjent for dem som Mylitta, som araberne kaller Alitta og perserne [Anahita].» Det opprinnelige navnet her er [[Mithra]] som senere har blitt forklart å være en forveksling av Anahita med Mithra, noe som er forståelig siden de vanligvis ble tilbedt sammen i ett tempel.

70 år etter styret til Artaxerxes II skrev den babylonske presten [[Berossos]] at kongen var den første som gav guddommer kultstatus og plasserte dem i templer i mange av de betydeligste byene i imperiet.<ref>Berossos, III.65</ref> Berossos bekrefter også Herodotos når han sier at perserne ikke kjente til gudebilder før Artaxerxes innførte disse bildene. Om ofringen la Herodotos til at «de bygger ingen alter, tenner ingen ild, tømmer ingen [[libation]].» Denne setningen har blitt tolket å identifisere en avgjørende, men senere, tilvekst i zoroastrismen. Alter med trefyrt ild og [[Yasna]]-tjenesten hvor libation tømmes er viktige trekk ved moderne zoroastrisme, men var tydeligvis skikker som ennå ikke hadde utviklet seg i midten av det 5. århundret f.Kr. Boyce tillegger også denne utviklingen til styret til Artaxerxes II (300-tallet f.Kr.) som en ortodoks respons til innføringen av tempelkultene.

Herodotos observerte også at «ingen bønn eller ofring kan utføres uten at en [[magi|magus]] er til stede,» men dette må ikke forveksles med dagens forståelse av begrepet ''magus'', det vil si en ''magupat'' (moderne persisk: ''mobad''), en zoroastrisk prest. Herodotos beskriver heller ikke nødvendigvis begrepet som en av stammene eller kastene til [[medere|mederne]] slik at disse ''magusene'' var medere. De var et arvelig presteskap som fantes i hele det vestlige Iran. Opprinnelig var de ikke tilknyttet noen spesifikk religion, men tradisjonelt var de ansvarlig for all rituell og religiøs praksis. Den endelige identifiseringen av ''magus'' med zoroastrisme kom senere i perioden til sassanidene (3. til 7. århundre e.Kr.), men Herodotos' ''magus'' i midten av det 5. århundret f.Kr. ble underlagt endringer i doktrinene som i dag regnes som endringer fra den opprinnelige læren til profeten. Mye av den rituelle praksisen som beskrives i [[Avesta (skriftsamling)|Avestas]] ''Vendidad'' ble allerede praktisert av ''magu'' på Herodotos' tid.