Redigerer Aftenposten (avsnitt)

==Politisk ståsted==
I den første tiden etter etableringen i 1860 forholdt avisen seg passiv i indrepolitiske spørsmål, men når det gjaldt utenrikspolitikk holdt avisen en klar profil: Den uttrykte en fiendtlig innstilling mot alle nye sosiale bevegelser i utlandet.<ref>[[Arbeidernes Leksikon]]s oppføring om ''Aftenposten''</ref>

===Mellomkrigstiden og andre verdenskrig===
''Aftenposten'', som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de [[fascisme|fascistiske]] regimene i [[Italia]], [[Tyskland]] og [[Spania]], i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i [[1933]] hilste ''Aftenposten'' den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av [[1930-tallet]]. Avisen fortsatte å komme ut under hele [[andre verdenskrig]], mye fordi den lojalt støttet opp om [[Nasjonal Samling]]s regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser måtte stanse driften, etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling også i etterkrigstiden. I forbindelse med [[avisoppgjøret]] etter andre verdenskrig inngikk avisen et hemmelig forlik om å betale en erstatning på 100&nbsp;000 for avisens rolle under okkupasjonen.<ref>aftenposten.no, 16. november 1997: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680098.ece Etter freden kom krigen – i avisenes spalter.]  {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680098.ece |date=20110628213601 }}</ref>

7. mai 1945 trykte ''Aftenposten'' på førstesiden [[Knut Hamsun]]s [[nekrolog]] over [[Adolf Hitler]], som hadde begått selvmord i [[Berlin]] 30. april.

===Aftenposten under den kalde krigen===
{{refforbedreavsnitt}}
Under [[den kalde krigen]] var ''Aftenposten'' sterkt antikommunistisk og pro-amerikansk. Avisen hørte til de sterkeste kritikerne i Norge av [[Josef Stalin]] og det norske kommunistpartiet, [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]. Fra begynnelsen støttet avisen helhjertet opp om [[NATO]]. Avisen markerte seg også tidlig som en tilhenger av [[europeisk integrasjon]], og har alltid støttet norsk medlemskap i [[EU]].

===Monarkivennlig===

Som en borgerlig avis har ''Aftenposten'' alltid støttet monarkiet, og har en fyldig dekning av kongefamilien.{{tr}}

===Avpolitisering===
I tråd med avpolitiseringen av landets aviser forsvant også [[Høyre]]-stempelet på ''Aftenposten'' gradvis utover [[1980-tallet|80-tallet]]. I de senere år har flere personer med en fortid i [[Arbeidernes kommunistparti]] hatt sentrale stillinger i ledelsen,<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html Ytringsfrihet som levebrød], artikkel i [[Dagbladet]]</ref> som for eksempel tidligere sjefredaktør [[Hilde Haugsgjerd]]<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/03/402211.html Angriper redaktørs AKP-fortid], artikkel i [[Dagbladet]]</ref> og [[Olav Mugaas]], som var administrerende direktør inntil 2007.

Selv om Aftenposten ikke lenger har noen tilknytning til et politisk parti, har avisen fremdeles (2019) en formålsparagraf «ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/jd13bz/dette-skal-trine-eilertsen-ikke-gjoere-som-ansvarlig-redaktoer|tittel=Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I henhold til redaksjonell sedvane er dette knyttet til ytringene på avisens lederplass, mens nyhetsdekningen skal være «allsidig og objektiv».