Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

=== Den britiske monark ===
[[Fil:Athelstan from All Souls College Chapel.jpg|thumb|Æthelstan framstilt i et glassmaleri fra 1400-tallet kapellet til [[All Souls College (Oxford)|All Souls College]] ved [[Universitetet i Oxford]].]]

Historikere har jevnlig kommentert Æthelstans storstilte og overdrevne titler. På hans mynter og chartere er han beskrevet som ''Rex totius Britanniae'', eller «Konge av hele Britannia». En evangeliebok han donerte til kirken i Canterbury har innskriften «Æthelstan, konge av de engelske og hersker av hele Britannia med et gudfryktig sinn ga denne boken til det framstående bispesete i Canterbury, til kirken dedisert til Kristus». I chartere fra 931 er han «konge av de engelske, opphøyd av den høyre hånd av den allmektige til tronen av hele kongedømmet Britannia», og i en dedikasjon i et annet manuskript er han faktisk titulert som ''[[basileus]] et curagulus'', tittelen til [[Østromerriket|bysantinske keisere]].<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 212–213; Ortenberg 2010, «The King from Overseas», s. 215</ref> Ikke alle historikere er imponert. «Åpenbart», kommenterte Alex Woolf, «kong Æthelstan var en pretensiøs mann,»<ref>Woolf 2007, ''From Pictland to Alba'', s. 158</ref> mens Simon Keynes' oppfatning var at skriveren "Æthelstan A" utropte sin herre som konge av Britannia «ved lengselsfull forlengelse».<ref>Keynes 2001, "Edward, King of the Anglo Saxons", s. 61</ref> George Molyneaux mente at «dette er å anvende en anakronistisk standard: konger på 900-tallet hadde et løst, men reelt hegemoni over øya, og deres titler synes kun oppblåst om man antar at kongedømmet burde involvere et herredømme like intenst som det som er sett i de engelske kongedømmene på 1000-tallet og senere århundrer».<ref>Molyneaux 2015, ''The Formation of the English Kingdom'', s. 211</ref>

Utenlandske samtidige beskrev ham i panegyriske begreper. Den franske kronikøren [[Flodoard]] omtalte ham som «kongen fra andre siden av havet», og de irske ''[[Ulster-annalene]]'' som «verdighetens søyle i den vestlige verden».<ref>Ortenberg 2010, «The King from Overseas», s. 211; Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 210</ref> En del moderne historikere har en tilsvarende vurdering. Michael Wood titulerte et [[essay]], «The Making of King Aethelstan's Empire: an English Charlemagne?» («Tilblivelsen av kong Æthelstans rike: en engelsk Karl den store?»), og beskrev ham som «den aller mektigste hersker som Britannia hadde sett siden romerne».<ref>Wood 1983, «The Making of King Aethelstan's Empire», s. 250</ref> I synet til Veronica Ortenberg var han «den mektigste herskeren i Europa» med en hær som hadde gjentatte ganger beseiret vikinger; kontinentale herskere så på ham som en karolingsk keiser, som «var åpenbart behandlet som den nye Karl den store.» Og videre: «Kongene i Wessex bar en aura av makt og suksess som gjorde dem økende mektige på 920-tallet, mens de fleste kontinentale hus var i militære vanskeligheter og opptatt av gjensidig ødeleggende krigføring. Mens innbyrdeskriger og angrep fra vikinger på kontinentet hadde stavet slutten på enheten i [[Frankerriket|det karolingske rike]], som allerede hadde forvitret til adskilte kongeriker, hadde militær suksess fått Æthelstan til å triumfere hjemme og til å forsøke å gå hinsides omdømmet av et stort heroisk dynasti av krigerkonger for å utvikle et karolingsk ideologi om kongeverdighet.»<ref>Ortenberg 2010, «The King from Overseas», s. 211–222</ref>