Redigerer Østromerriket (avsnitt)

=== Økonomi ===
[[Fil:Constantinople 1453.jpg|thumb|Konstantinopel i 1453]]
Den bysantinske økonomi var den mest avanserte i Europa i mange århundrer. Den bysantinske [[solidus]] var foretrukket som internasjonal myntenhet i 700 år, til denne rollen gradvis ble overtatt av mynt fra de italienske handelsrepublikkene etter 1204. Keiserrikets rikdommer var uten like i Europa, og Konstantinopel var en av de rikeste byene i verden. Den økonomiske velstanden ble godt hjulpet av at Østromerriket var det viktigste av de vestlige endepunktene for [[silkeveien]]. Konstantinopel var også det viktigste kommersielle sentrum i Europa gjennom det meste av middelalderen. Da [[osmanere|osmanene]] beseiret byen, stengte de landveien mellom Europa og Asia, og dette begynnelsen til slutten for handelen langs silkeveien.

Bysantinsk handel var ekstensiv og lite kontrollert av staten. Rentenivå, profitt og priser ble regulert av lov og håndhevet gjennom et laugsystem. Import og eksport ble beskattet med et stabilt nivå på ti prosent. Det var aldri arbeidsløshet, arbeidstakere var beskyttet mot urimelig oppsigelse, og det ble krevd at enhver arbeidsfør som gikk ledig skulle ta arbeid fra det offentlige. Rikets økonomiske grunnlag var handelen, Konstantinopel var et viktig knutepunkt både for handelsveiene øst&ndash;vest og nord&ndash;sør, og Trapesunt var en viktig havn for handelen med østen. De eksakte handelsrutene varierte noe over tid på grunn av kriger og ustabile politiske situasjoner

Råsilke ble brakt til riket fra [[Kina]] og [[India]], og det ble vevet fine brokader og sydd klær som ble solgt til høye priser over hele den kjente verden. Keiseren hadde monopol på silkehandelen, og råsilken ble raffinert ved keiserlige fabrikker og solgt til autoriserte grossister. Senere ble silkeormene smuglet inn i keiserriket, og egen produksjon kom igang og gjorde importen av silke  mindre betydningsfull. Andre eksportvarer var gull, smykker, emaljearbeider og utskårne arbeider i [[elfenben]] og halvedelstener. Det ble produsert vin som ble eksportert nordover. Pelsverk, [[slaveri|slaver]], [[tømmer]], [[metall]]er og [[rav]] ble importert fra nord, og tørket fisk ble importert sørfra.

På [[11. århundre|1000-tallet]] begynte forandringene som etterhvert skulle undergrave den bysantinske økonomien. Italienerne skaffet selv silkeormer, noe som førte til at det keiserlige monopolets verdi ble kraftig redusert. Korsridderne forandret handelsrutene til fordel for de italienske bystatene, og tyrkernes territoriale anneksjoner førte til at Konstantinopel ble tvunget til å finne nye måter å skaffe mat til befolkningen. Av politiske og militære grunner ble keiseren tvunget til å gi de italienske kjøpmennene skattelettelser. Korsfarernes plyndring av Konstantinopel i [[1204]] var en økonomisk katastrofe for keiserriket. Selv om [[Palaiologos-dynastiet]] gjenvant byen, klarte keiserne aldri å stable økonomien på beina igjen.