Redigerer Østersjøfinske språk (avsnitt)

===Referanse til bjarmer i norrøne kilder===

[[Fil:Bajarmaland.jpg|thumb|upright=1.2|''Det nordlige landet'', portrett av [[Bjarmeland]] malt av [[Malerkunst|kunstmaleren]] [[Apollinary Vasnetsov]], 1899.]]

Norrøn litteratur inneholder tallrike referanser til ''bjarmene'', et folk vikingene fortalte at de støtte på øst for [[Finnmark]]<ref name=":1">{{Cite thesis|last=Koskela Vasaru|first=Mervi|title=Bjarmaland|publisher=University of Oulu|location=Oulu, Finland|type=PhD|series=''Acta Universitatis Ouluensis'' B Humaniora 145|year=2016|isbn=978-952-62-1396-5}}</ref>. Både [[samiske språk|samiske]] og østersjøfinske toponymer er funnet blant befolkningen i Dvinabukta.<ref name=":0">{{Cite thesis|last=Saarikivi|first=Janne|title=Substrata Uralica: Studies on Finno-Ugrian Substrate in Northern Russian Dialects|type=PhD|publisher=University of Helsinki|location=Helsinki, Finland|url=https://helda.helsinki.fi/handle/10138/19635|isbn=978-952-10-4519-6}}</ref>. Stadig flere [[pomorer]] ankom i området i det 14. og 15. århundre, noe som førte til at Bjarmlands beboere ble assimilert av [[slavere]].

Østersjøfinske substratord kan bli funnet i [[nordrussiske dialekter]] langs elven [[Pinega]], deriblant ordene: лахта (''lahta'') 'myr, fuktig sted, eng',  луда (''luda'') 'steinete holme', каска (''kaska'') ‘unge skoger’ og щелья (''schelja'') ‘høyde eller bratt bredd ved en elv’.<ref name=":0" />