Redigerer Åros (Asker) (avsnitt)

=== Middelalderen ===
I [[middelalderen]] har Åros vært en av Røykens større gårder. Den var delt i to, i en østre og en vestre gård. Gården er første gang kjent nevnt i et brev datert 27. januar 1335 i Oslo, da Aslak Amundsson solgte Simon Nikulasson to øresbol jord i Sætre i Hurum, og stilte en tilsvarende part i gården Åros som sikkerhet for kjøpet.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2478&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 180].</ref> 

Laksefisket i Åroselva har vært av stor verdi for gården, og i [[Hovedøya kloster|Hovedøya klosters]] brevsamling fantes det flere brev datert 1375/1376 hvor det ble oppgitt at klosteret eide rettigheter til laksefisket her.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2478&s=n&str= Regesta Norvegica bd. VII, nr. 594].</ref> Det fantes også et annet, udatert brev om laksefisket i elva.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1601 (Tank 1916:105).</ref> Samme sted fantes et brev datert 1432, som opplyste at klosteret hadde solgt en del av fiskerettighetene sine til [[Olavsklosteret i Tønsberg]] for 14 mark penger.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1616 (Tank 1916:106).</ref> [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1396 opplyser at også [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i Oslo eide 2 markebol og 1 øresbol jord i Åros.<ref>Biskop Eysteins jordebok (Huitfeldt 1880:299, 302).</ref> I klosterets brevsamling fantes et brev datert 1439 som var et kravbrev på Åros vestre, sannsynligvis for å sikre seg fortsatte laksefiskerettigheter da gården skifta eier dette året.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 2274 (Tank 1916:142).</ref> Av et par andre brev framgår det at det hadde vært en rettstvist om laksefisket, der biskopen i Oslo dømte i Nonneseter klosters favør.<ref>Akershusregisteret av 1622, nr. 1731-1733 (Tank 1916:113).</ref>

Av et brev datert 18. desember 1435 framgår det at en mann ved navn Klaus Bunte da solgte en part på et halvt markebol jord i Åros til Harald Gardsson.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5256&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. V, nr. 654].</ref> Haralds slekt ble siden sittende som storbønder på Åros i flere hundre år. Harald Gardsson må ha vært en vel ansett mann, og han ble valgt som utsending fra Røyken for å delta i kongevalget i Lödöse i 1442, der [[Kristoffer av Bayern]] ble valgt til norsk konge.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3069&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. III, nr. 771].</ref> 

Åros vestre var i 1439 eid av stormannen Torgils på Lahell i Lier. Etter å ha deltatt i [[Hallvard Gråtopp|Hallvard Gråtopps]] bondeopprør ble han idømt ei svær bot, og av to brev datert henholdsvis 17. april 1439 i Oslo og 30. april 1439 på Myre i Røyken framgår det at han da ble tvunget til å selge 1 markbol jord i gården til Herlaug Mattisson for å betale bota.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1869&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum bd. II, nr. 737] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5279&s=n&str= bd. V, nr. 677].</ref>