Redigerer «Kronan» (avsnitt)

=== Forliset ===
[[Fil:Slag bij Öland - Battle of Öland in 1676 (Romeyn de Hooghe).jpg|mini|500px|En samtidig avbildning som deler slaget i tre faser: først de to flåter på vei nordover langs Ölandskysten, siden vises hvordan «Kronan» eksploderer og «Svärdet» omringes; og sist hvordan den svenske flåten drives på flukt av de allierte. Kopperstikk av Romeyn de Hooghe, 1676.]]
Ved middagstid nordøst for byen [[Hulterstad]] gjennomførte den svenske flåten noe som militærhistorikeren Ingvar Sjöblom har beskrevet som «en meget omdiskutert manøver». På grunn av misforståelser og dårlig koordinerte signaler forsøkte den svenske styrken å vende og møte fienden like før man nådde den planlagte slagplassen utenfor Ölands nordre odde. En hastig vending var en risikofylt manøver i hardt vær og måtte forberedes godt.<ref name="Sjöblom 2003, s. 226" /> «Kronan», som man visste var noe ustabil, dreide mot vinden,<ref>[http://www.regalskeppetkronan.se/historik/det-stormaktstida-sverige/#text «Det stormaktstida Sverige»] {{Wayback|url=http://www.regalskeppetkronan.se/historik/det-stormaktstida-sverige/#text |date=20150223182842 }}, fra nettstedet regalskeppetkronan.se</ref> men hadde for stor seilføring og krenget så kraftig at det kom inn vann gjennom de åpne kanonportene. Man klarte ikke å rette opp skipet, og det la seg på siden med mastene i horisontal stilling. Etter en stund ble kruttlageret i fremste del av skipet antent, slik at en stor del av styrbordsiden foran stormasten ble sprengt bort. Akterdelen reiste seg og skipet sank fort med babord side først. Da fartøyet traff bunnen ble skroget revet opp med en stor sprekk som ytterligere svekket konstruksjonen.<ref>Kronanprojektet (2007), s. 4</ref>

Under kantringen kollapset disiplin og det sosiale samholdet. Levninger fra de døde om bord på «Kronan» avslørte dype skjæresår i kranier, ryggbein, ribben og andre deler av kroppen. Hvert tiende overarmsbein og nesten hvert femte lårbein på de døde som ble funnet under utgravningene viste tegn på traumatisk vold, med gjentatte hugg- eller skjæresår ofte på samme kroppsdel. En sikker forklaring på dette kom ikke fram fra vitneerklæringer og i bevarte dokumenter fra forliset. Det er ingen ting som tyder på at en entringsstrid hadde funnet sted før forliset. Skadene stemte ikke med det som ville oppstått etter eksplosjonen i kruttlageret. Ingvar Sjöblom har tolket det som resultatene av et «blodig håndgemeng» som brøt ut da mennene forsøkt å redde seg. [[Osteologi|Osteologen]] Ebba Düring mente skadene på de døde var et bevis på at mennene om bord på «Kronan» brukte alle midler for å berge seg.<ref>Sitat i Durling (1997) s. 594: «''all the means at their disposal, both physical as well as psychological''»; Sjöblom (2003), s. 227</ref>

Oberst Anders Sparrfelt (1645-1730)<ref>[https://www.gotlandsforsvarshistoria.se/biografica/akter-3/438.htm Anders Sparrfelt]</ref> overlevde eksplosjonen. Han befant seg på øverste dekk da skipet gikk i luften. Sparrfelt fløy over riggen på to fiendeskip og landet - uskadet - i storseilet på «Draken». En samtidig kilde beskriver Sparrfelts redning som «en forunderlig Guds nåde». Sven Olofson Ram<ref>[http://www.malax.org/westside/oldside/discus/messages/16/43.html?991407654 Sven Olofsson Ram]</ref> var [[trompet]]ér, en stilling som bare tilkom krigsskip med admiral om bord. Trompetérerne formidlet både ordrer til mannskapet og signaler til andre skip innen hørevidde. Som flaggskip hadde «Kronan» fem trompetérer ned seg, og både Ram og hans to sønner omkom: Olof Svensson som også var trompetér, og Hans Olofsson som var skipets [[pauke]]slager. De døde synes å ha vært ved god helse da de omkom, trolig fordi de bare hadde vært kort tid i sjøen. Marinens folk fikk ikke stort mer enn ett måltid for dagen, og under lengre seilaser var de svekket av mangelfull ernæring.<ref>[[Anders Franzén]]: «Den fantastiske historien om Kronan», ''[[Det Beste]]'', juli 1990</ref> 
[[Fil:Slaget vid Öland Claus Møinichen 1676.jpg|mini|500px|Maleri av [[Claus Møinichen]] fra 1686 som viser hvordan «Kronan» eksploderer samtidig som hun kantrer. Til høyre sees «Svärdet» i strid med den danske admiralen.]]
Etter «Kronan»s forlis fortsatte slaget i noen timer uten framgang for den svenske siden. Tapet av flaggskipet ledet til uorden blant de svenske skipene i linjeformasjonen. Det nye flaggskipet «Svärdet» ble omringet av de allierte admiralskipene og satt i brann av et nederlandsk brannskip. Bare 50 av 650 mann ble reddet fra det brennende vraket, blant de døde var [[Claas Uggla]]. Den svenske flåten flyktet siden de hadde mistet to av sine øverste befal og flåtens største skip. «Solen» gikk senere på grunn, «Järnvågen», «Neptunus» og tre mindre fartøy ble tatt av de allierte. «Äpplet» gikk på grunn etter slaget og sank utenfor Dalarö.<ref name="Sjöblom (2003), s. 228">Sjöblom (2003), s. 228</ref>