Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Litteratur og filosofi ===

[[Fil:KarlKraus.jpg|miniatyr|Minnesmerke over Karl Kraus, en nådeløs kritiker av første verdenskrig]]
Den første verdenskrig hadde en stor innflytelse på litteraturen. I Tyskland var en av de mest markante dikterne August Stramm, han var reserveoffiser, tjenestegjorde ved invasjonen av Frankrike og ble drept på østfronten i 1915.<ref>Ralf Schnell: ''Geschichte der deutschen Lyrik. Band 5: Von der Jahrhundertwende bis zum Ende des Zweiten Weltkriegs''. Reclam, Stuttgart 2013, ISBN 978-3-15-018892-7, s. 81.</ref> I den engelsktalende verden var diktet «[[In Flanders Fields]]» av den canadiske legen og oberstløytnanten John McCrae vel kjent. Av de britiske krigspoetene bør [[Wilfred Owen]] med «Dulce et Decorum est», og [[Laurence Binyon]] «For the Fallen» også nevnes. [[Stefan Zweig]]s kjente verk ''Verden av i går : en europeers erindringer'' dekker perioden før, under og etter første verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/article/20141018/ARTICLE/141019959|tittel=Drømmen om Europa|besøksdato=13. februar 2020|forfattere=Olaf Haagensen|dato=18. oktober 2014|forlag=Klassekampen|sitat=}}</ref> Samtidig er den litterære historien om første verdenskrig i stor grad skrevet av og for hvite mennesker i middelklassen, de om lag 4 millioner fra koloniene som kjempet for ententemaktene er ikke inkludert.<ref>Olusoga 2014, s. 39-40</ref>

[[Roman]]en, neglisjert av de tyske [[Ekspresjonisme|ekspresjonistene]], ble igjen en foretrukket litteraturgenre under første verdenskrig, da årsakene og konsekvensene av denne epokegjørende hendelsen krevde en episk dimensjon.<ref>Kurt Rothmann: ''Kleine Geschichte der deutschen Literatur''. Reclam, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-15-010707-2, S. 264.</ref> Fremveksten av [[Dadaisme]]n kan sees i sammenheng med krigen.<ref>Ralf Schnell: ''Geschichte der deutschen Lyrik. Band 5: Von der Jahrhundertwende bis zum Ende des Zweiten Weltkriegs''. Reclam, Stuttgart 2013, ISBN 978-3-15-018892-7, S. 86 ff.; Gerd Krumeich: ''Der Erste Weltkrieg. Die 101 wichtigsten Fragen''. Verlag C.H. Beck, München 2014, ISBN 978-3-406-65941-6, s. 107.</ref> Av kjente tyske utgivelser er [[Ernst Jünger]]s ''[[In Stahlgewittern]]'', og [[Walter Flex]]' ''Der Wanderer zwischen beiden Welten'' (en av de mest solgte tyske bøker noensinne), begge med en nasjonalistisk og krigsforherligende undertone.<ref>''Kindlers Literatur Lexikon.'' Zweiburgen Verlag, Weinheim 1981, s. 4781 (Band 4), 4835 f. (Band 4), 10137 (Band 7).</ref> [[Erich Maria Remarque]]s ''[[Intet nytt fra Vestfronten]]'' (tysk: ''Im Westen nichts Neues'')
anses derimot som en anti-krigs roman. I tillegg til at den ble utgitt på en rekke språk i store opplag, har den også flere ganger blitt filmatisert, og den første versjonen produsert i USA i 1930 vant to Oscar.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/all_quiet_on_the_western_front_novel|tittel=All Quiet on the Western Front (novel)|besøksdato=14. desember 2014|forfattere=Thomas Schneider|dato=8. oktober 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref> Blant tyskspråklige dramatiske verk knyttet til krigen er [[Karl Kraus]]' ''Menneskehetens siste dager'' (tysk: ''Die letzten Tage der Menschheit''),<ref>Hobsbawm 1994, s. 188–189</ref> og [[Bertolt Brecht]]s ''Trommer om natten'' (tysk: ''Trommeln in der Nacht'').<ref>''Kindlers Literatur Lexikon.'' Zweiburgen Verlag, Weinheim 1981, s. 5631 ff. (Band 4), 9597 f. (Band 7).</ref>

Den tyske litteraturkritikeren [[Walter Benjamin]] var skeptisk til erfaringen soldatene hadde tilegnet seg ved fronten, for litteratur, han anså at de ikke kom tilbake beriket, men fordummet av krigen.<ref>Beaupré, s. 467, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

Den jødiske filosofen [[Martin Buber]]s hovedverk, ''Jeg og Du'' (tysk: ''Ich und Du''), er både et produkt av første verdenskrig, og et forsvar av mennesket, mot krigens umenneskeliggjøring.<ref>Gregory, 435, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>