Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Krigens generelle betydning ===

Den første verdenskrig omtales som en epokegjørende terskel, en banebrytende katastrofe og et politisk-kulturelt endringsrom, som ble ledsaget av en [[Legitimitet|delegitimering]] av gamle og muliggjøring av nye samfunnsformer. Krigen førte til en endring i internasjonale relasjoner, fremveksten av Sovjetunionens og USAs dominans, og reduksjonen av Europa som en dominerende verdensdel. Det er en utbredt enighet i forskningen om at første verdenskrig – som den amerikanske diplomaten og historikeren [[George F. Kennan]] sa – politisk var den «opprinnelige katastrofen i det 20. århundre». Det var en hendelse som påvirket Europas videre historie: [[oktoberrevolusjonen]], [[stalinisme]], [[fascisme]], [[Nasjonalsosialisme|nazisme]], og til slutt den andre verdenskrig. Alt dette er utenkelig uten sjokket fra første verdenskrig, samtidig som første verdenskrig ikke uomgjengelig førte til andre verdenskrig. Noen historikere oppsummerer årene fra 1914 til 1945 som den andre [[tredveårskrigen]] og beskriver tiden med verdenskrig som katastrofeperioden i tysk historie.<ref>Strachan 2014, s. 2, 317-318</ref><ref>Ferguson 1998, s. xl</ref><ref name="Stevenson-503">Stevenson 2012, s. 503</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/m%C3%BCnkler-world-war-i-defined-a-century/a-17825233|tittel=Münkler: 'World War I defined a century'|besøksdato=2. september 2018|forfattere=Sarah Judith Hofmann|dato=1. august 2014|forlag=Deutsche Welle|sitat=This is the European war which defined the rest of the 20th century. One can argue that, without this war, there wouldn't have been World War II, probably no National Socialism, no Stalinism and no Bolshevik takeover in Petrograd. It would have been a completely different century.}}</ref><ref name="Hobson 2015_29">Hobson 2015, s. 29</ref> Den tsjekkiske filosofen Jan Patočka mente første verdenskrig var det 20. århundres avgjørende begivenhet, grunnet utkjempingen av konflikten som en [[total krig]].<ref name="Hobson 2015_29"/>

Krigen er også sett på som en politisk, økonomisk og strukturell kollaps av det tidligere Europa: «Med dette mener vi svikt i funksjonaliteten til stormaktenes system, svikt i deres utenrikspolitiske samspill, som var basis for deres internasjonale betydning. Noen ser denne feilen allerede ved krigsutbruddet, andre ser feilen som Europas manglende evne til å avslutte krigen innen rimelig tid og uten ekstern hjelp».<ref>Ernst Schulin: ''Die Urkatastrophe des zwanzigsten Jahrhunderts'' I: Michalka: ''Der Erste Weltkrieg. Wirkung – Wahrnehmung – Analyse''. 1997, s. 224.</ref> I 1913 sto Europa for 43 % av verdens produksjon, ti år senere, i 1923, var andelen redusert til 34 %. Videre nevnes de alvorlige innenlandske, sosiale og (ytterligere) økonomiske konsekvenser, samt «åndelige» og sosialkulturelle endringer. Krigen ødela eller endret eksisterende sosiale normer og regler, endog politiske konsepter. Historikere er imidlertid uenige om hvorvidt krigen åpnet for helt nye utviklinger eller bare intensiverte allerede eksisterende.<ref name="Bedeutung">Schöllgen, Kießling: ''Das Zeitalter des Imperialismus''. 2009, S. 197 f.; Ernst Schulin: ''Die Urkatastrophe des zwanzigsten Jahrhunderts'' I: Michalka: ''Der Erste Weltkrieg. Wirkung – Wahrnehmung – Analyse''. 1997, s. 3 ff. Franz Bauer: ''Das „lange“ 19. Jahrhundert: Profil einer Epoche.'' Stuttgart 2004, ISBN 3-15-017043-5, s. 13, 88.</ref>

Med første verdenskrig ble, ifølge mange forskere, en æra avsluttet. [[Det lange 1800-tallet]], som det ofte kalles, som begynte med [[den franske revolusjon]]en (1789), og ofte omtales som den «borgerlige tidsalder». Andre forskere betviler dette, og hevder krigen bare var en innadvendt pause i en epoke den drev, i stedet for at den forstyrret forandringsprosessene som oppsto i det nittende århundre. Krigen i denne konteksten tilskrives funksjonen til en katalysator, som forsterket allerede igangsatt utvikling, eller at den bidro til gjennombrudd. For eksempel var viktige ideer, kunststrømmer og momenter av det moderne massesamfunnet til stede allerede før 1914.<ref name="Bedeutung" /> En vanlig oppdeling og betegnelse på perioden som begynte med utbruddet av første verdenskrig er ''det korte tyvende århundre'', hvor det ble avsluttet med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.<ref name="Stevenson-503"/>