Redigerer Vikingtiden på Færøyene (avsnitt)

==Religion==
[[Fil:Hof of hov, faroe islands.jpg|thumb|Vikinggrav på [[Suðuroy]]]]
Ettersom [[vikingtiden]] også på [[Færøyene]] var dominert av den [[Norrøn religion|nordiske mytologien]] var også færingene [[hedning]]er. Den mektigste guden ifølge færingene var [[Tor]], dette kan vi se blant annet gjennom at øygruppens hovedstad er oppkalt etter nettopp guden Tor, [[Tórshavn]] (''Tor sin havn''). Det finnes også flere andre eksempler på Færøyene hvor nordiske gudesymboler reflekteres gjennom navnet. [[Hósvík]] (''ordet hos kommer fra Tors, og vik betyr bukt''), derfor er [[Hósvík]] Tor sin bukt. Også i dialekten som er utbredt på [[Suðuroy]] heter torsdag på dialekten tósdagur(''Tor sin dag''), mens på færøysk hósdagur. Hammeren som også er et velkjent symbol på guden Tor finner man blant annet i byvåpenet til Torshavn.

===Offersteder===
Arkeologer og historikere vet ikke om det har vært offersteder eller lignende i [[Tórshavn]] eller [[Hósvík]]. Færøysaga er heller ingen god kilde på dette punktet, ettersom det ikke blir gitt noen spesifikk informasjon om gudedyrkelse på [[Færøyene]]. Den største tvilen er om ofringene ([[blot]]) ble foretatt under åpen himmel eller om man hadde egne bygninger. Det man med sikkerhet vet er at man hadde et slags tempel nær byen Hov på Suðuroy, ettersom navnet stammer fra ordet [[Hov (kultplass)|Hov]] som den norrøne definisjonen på et hellig sted. 
[[Fil:Havgrims steinur, faroe islands.jpg|thumb|Disse to stenene representerer Havgrímur og Leivur Øssurson, Havgrímur sin sten står oppreist ettersom han falt i strid.]]

De færøyske vikingene ofret som regel mat og drikke, det var lite ofring av mennesker eller dyr, men det forekom i særegne tilfeller <ref>Alf Ragnar Nielssen. [http://dk.nanoq.gl/emner/landsstyre/departementer/departement_for_uddannelse/forskning/inussuk%20-%20arktisk%20forskningsjournal/~/media/93C10C5C0FAE46BD888FB8755E7AB797.ashx «Norrøne forbindelser og innflytelse i Vestnorden gjennom tidene»] I: [http://dk.nanoq.gl/Emner/Landsstyre/Departementer/Departement_for_uddannelse/Forskning/Inussuk%20-%20Arktisk%20Forskningsjournal.aspx Inussuk - Arktisk Forskningsjournal]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; nr 2, 2003</ref>.  Det fantes tre offisielle tidspunkter i løpet av året som færingene ofret. De tre periodene var vår, høst og ved [[vintersolverv]]. Færingene omtalte vintersolverv med et ord som også norske, svenske og danske vikinger brukte: Jól.

===Gravsteder ===
Det er i den siste tiden funnet en rekke vikinggraver på [[Færøyene]]. Disse gravene har gitt oss et innblikk i at dødsseremonien var særlig viktig for de færøyske vikingene. De færøyske vikingene holdt et langt og tidskrevende rituale før kroppen til avdøde ble lagt ned i bakken. I alle vikinggraver som er gravd ut på Færøyene  kan man se at alle kroppene er lagt med benene pekende mot sydvest og hodet pekende mot nordøst. Alle kroppene er også lagt med hodet i sidevendt stilling. I [[Hov (Færøyene)|Hov]] på [[Suðuroy]] har man et godt eksempel på godt bevarte vikinggraver. Ut ifra gravenes omfang og størrelse kan man se at det var viktige personer som lå gravlagt her, muligens storbønder eller høvdinger. Man kan også se at de vikinger som døde i strid fikk en oppreist stein over sin grav, mens de som døde på en fredelig måte hadde en liggende stein over sin grav.

I [[1835]] ble det beordret av danske myndigheter på [[Færøyene]] at vikinghøvdingen og yppersteprestens [[Havgrímur]] sin grav skulle åpnes og utgraves. Etter notater gjort av de som overvåket utgravingen var graven 24 fot lang og 4 fot bred. I utgravingen fant man diverse jernutstyr samt en rekke menneskeknokler, det skal også ha ligget en intakt slipestein i graven. Dessverre var utgravingen av denne viktige graven var både uoffisiell og uprofesjonell. Etter en kort utgraving ble graven gravd igjen og var i en lang periode glemt.

[[Fil:Grave of havgrimur, faroe islands.jpg|thumb|Havgrímur sin grav i [[Hov (Færøyene)|Hov]], i front er graven til hans hest.]]

Den aller første profesjonelle utgravingen av et gravsted skjedde i 1956 i [[Tjørnuvík]] på [[Streymoy]] sin nordlige side. At utgravingen startet var en ren tilfeldghet, men ettersom flere barn hadde funnet diverse knokler i området besluttet man å grave ut området. Disse knoklene viste seg å stamme fra mennesker og etter en omfattende utgraving viste det seg at man hadde funnet en kvinnegrav fra tidlig vikingtid, mer spesifisert det 10. århundre (''Ifølge historiker Sverri Dahl''). Det er estimert at kvinnen som var gravlagt var omkring 1,55 m høy og som alle andre vikinger var hun begravet med hodet pekende i nordøstlig retning. Det ble i graven også funnet en klesnål som var av [[keltisk kunst|keltisk]] opprinnelse.