Redigerer Viggo Kristiansen (avsnitt)

== Gjenopptakelse ==
Kristiansen begjærte den delen av straffesaken sin som gjaldt Baneheia-drapene gjenopptatt i alt fem ganger og påklaget i tillegg to av kommisjonens vedtak.<ref name="fvn.no">[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/zwObw/avvist-for-sjette-gang Avvist for sjette gang]</ref><ref>Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 18. februar 2021, side 9.</ref> Alle avslagene i kommisjonen ble forfattet av samme saksbehandler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/69627W|tittel=Samme mann skrev alle forslagene til Baneheia-avgjørelsene|besøksdato=2022-10-23|dato=23. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Da Kristiansen fikk medhold i kommisjonen i 2021 hadde det vært delvis utskifting av medlemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frode-sulland-og-arvid-sjodin-vil-avvikle-gjenopptakingskommisjonen-1.16148479|tittel=Frode Sulland og Arvid Sjødin vil avvikle Gjenopptakingskommisjonen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Knut Are|etternavn=Tornås|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>  I arbeidet med gjenopptakelse ble Kristiansen foruten familie og advokat støttet av frivillige inkludert journalisten Eivind Pedersen som skrev boken ''I skyggen av Viggo – Den umulige kampen for frifinnelse''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/GMMml6/de-som-trodde-paa-viggo-kristiansen|tittel=De som trodde på Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig i drapene og voldtektene i Baneheia, men har innrømmet voldtektene og overgrepene som han også ble dømt for.<ref name="kommisjonsavgjørelse" />

I et åpent brev fra 27. februar 2002, trykket i flere norske aviser, hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Baneheia-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.<ref>{{kilde www |url=http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article84342.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-04-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930023859/http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article84342.ece |arkivdato=2007-09-30 }}</ref>

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få gjenopptatt saken, og Kristiansens advokat [[Sigurd Klomsæt]] leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker]]. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke [[permisjon]] fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med [[Fritz Moen]], og beskrev sin egen rettssak som absurd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qG78z|tittel=Viggo Kristiansen- Jeg er Norges mest forhatte|besøksdato=2020-03-24|forfattere=|dato=6. september 2008|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=- Det har jeg tenkt over. Jeg har ikke gjort det jeg er dømt for. Hadde jeg begått drapene, ville jeg tilstått. Uskyldig soner jeg heller resten av livet enn å innrømme noe for bare å slippe ut før, mener Kristiansen.}}</ref> Videre sa Kristiansen at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, blant andre onkel, tante og fetter, stilte opp til intervjuer i pressen,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66517518|tittel=- Jeg tror at gutten er uskyldig|besøksdato=2020-03-24|forfattere=|dato=2008-09-07|fornavn=Eivind|etternavn=Pedersen|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Etter min mening har både politiet og pressens arbeid med saken vært en farse, hevder Bergstøl.}}</ref> der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse».<ref name=":0" /> De gjentok at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Kristiansens fetter deltok i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen.<ref>http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article610049.ece {{dl}}</ref> Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen [[alibi]], reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Den 15. juni 2010 avgjorde [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|gjenopptakelseskommisjonen]] å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=338 Ny begjæring om gjenåpning fra Viggo Kristiansen tas ikke til følge], [[Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker]]</ref> Rettsmedinisk institutt fikk i april 2010 forespørsel fra kommisjonen og de fant da 200 reagensrør med prøver fra Baneheia-saken – disse prøvene hadde man til da antatt at hadde blitt destruert. Analyser av prøvene viste flere spor fra Jan Helge Andersen blant annet i underlivet fra begge ofrene, mens det ikke var funn knyttet til Kristiansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/en-titt-i-fryseren-endret-hele-baneheia-saken/15210448/|tittel=En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

Den 16. desember 2014 avviste gjenopptakelseskommisjonen for fjerde gang Kristiansens begjæring om å få saken gjenopptatt, som var sjette gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet medregnet to klager over avslagene.<ref name="fvn.no"/>

I juli 2016 sendte Kristiansen gjennom sin advokat [[Arvid Sjødin]] sin femte begjæring om gjenopptagelse. Begjæringen vedla en rapport laget av sivilingeniør Harald Sivertsen som hevder å utelukke at Kristiansens mobiltelefon var på åstedet. Begjæringen hevdet også at retten ikke forstod hva de sakkyndige uttalte. Begjæringen tok også opp spørsmålet om DNA-beviset på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/baneheia-domt-krever-gjenopptagelse-sar-tvil-om-mobilbevis/60301184|tittel=Baneheia-dømt krever gjenopptagelse. Sår tvil om mobilbevis|besøksdato=2021-02-18|dato=2016-07-05|fornavn=Per Asle|etternavn=Rustad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

De fire foreldrene til Lena og Stine Sofie fremsatte i 2020 kritikk mot Kristiansens støttespillere og mediedekningen av kampanjen for gjenopptagelse; de mente saken ble ensidig fremstilt, og at fremstillingen var basert på utelatelser av de bevisene som talte for at Kristiansen er skyldig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/foreldrene-om-baneheia-saken-1.14929329|tittel=Baneheia-saken: – Nok er nok|besøksdato=2021-02-22|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=NRK}}</ref> Også tidligere kriminalsjef i Agder politidistrikt Arne Pedersen uttalte i 2020 at ensidige medieoppslag skapte forvirring om domstolenes bevisvurderinger, og at Kristiansen ikke hadde presentert noe nytt som ga grunnlag for å så tvil om dommen.<ref>«[https://www.nrk.no/ytring/baneheiadrapene_-ensidige-medieoppslag-skaper-forvirring-om-domstolenes-bevisvurderinger-1.14890585 Baneheiadrapene: Ensidige medieoppslag skaper forvirring om domstolenes bevisvurderinger], NRK</ref>

===Bjørn Olav Jahrs bok i 2017===
I 2017 ga journalist [[Bjørn Olav Jahr]] ut boken ''Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet'' der han argumenterte for at det ikke fantes bevis mot Kristiansen og at Andersen var skyldig alene. Jahr mente at mobildata var det avgjørende for å bevise Kristiansens uskyld; kontakten med basestasjonen viste at mobiltelefonen hans ikke var i Baneheia på den avgjørende tiden. Jahr mente at det da bare var Andersens forklaring som gjensto. Ifølge Jahr viste etterforskningen at det trolig bare var én gjerningsmann blant annet fordi de to jentene var drept på identisk måte. Jahr skrev i boken at Andersens forklaring var usannsynlig og ikke troverdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/forfatter-hevder-viggo-kristiansen-er-uskyldig_-_-det-finnes-ingen-bevis-mot-ham-1.13725862|tittel=Forfatter hevder Viggo Kristiansen er uskyldig: – Det finnes ingen bevis mot ham|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Kristine|etternavn=Hirsti|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Jahr mente politiet tok for lett på mobildata basert på en udokumentert hypotese om at basestasjonen nær Kristiansens bolig kunne slå inn på telefoner i Baneheia. Ifølge Jahr var DNA-prøvene for usikre som bevis: Et laboratorium i Spania konkluderte med at de biologiske sporene kunne skrive seg fra én eller to gjerningsmenn og sporet som eventuelt kunne være fra Kristiansen også kunne være fra halvparten av norske menn. Ifølge Jahr ble et vitne som beskrev tre person ikke kalt inn. Jahr mente at politiet stilte ledende spørsmål slik at Andersen justerte sin forklaring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_viggo-kristiansen-er-et-offer-for-manglende-rettssikkerhet_-1.13726068|tittel=«Viggo Kristiansen er et offer for manglende rettssikkerhet»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Runa Victoria|etternavn=Engen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Vinduet|Vinduets]] anmelder mente det var problematisk at de som avviste Jahrs innvendinger baserte det på rettssystemets egne vurderinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/portal/2017/12/18/den-vanskelige-sannheten/|tittel=Den vanskelige sannheten|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> 

VGs anmelder mente Jahrs bok hadde klare svakheter, blant annet hvordan det var mulig at Andersen med en IQ på 84 kunne være smart nok til å opptre som beskrevet av Jahr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/v44yp|tittel=Bokanmeldelse: Bjørn Olav Jahr: «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet»: Varsel om justismord|besøksdato=2022-10-23|forfattere=Sindre Hovdenakk|dato=10. oktober 2017|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Hege Ulstein]] i ''Dagsavisen'' mente at opplysningene i Jahrs bok ga grunnlag for å gjenoppta saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/rett-og-vrang/|tittel=Rett og vrang|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hege|etternavn=Ulstein|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Journalist [[Svein Tore Bergestuen]] uttalte etter Jahrs bok at pressen var for snille i dekningen av Baneheia-saken.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/vg-svein-tore-bergestuen-kriminaljournalistikk/journalister-var-for-snille-i-dekninga-av-baneheia/274403|tittel=«Journalister var for snille i dekninga av Baneheia»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-12-18|fornavn=Kristine|etternavn=Lindebø|verk=journalisten.no}}</ref> [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minervas]] anmelder mente at saken burde gjenopptas på bakgrunn av opplysningene i boken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/baneheia-bjorn-olav-jahr-jan-helge-andersen/baneheia-saken-bor-gjenopptas/174018|tittel=(+) Baneheia-saken bør gjenopptas|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-11-28|fornavn=Vilde Aurora|etternavn=Eriksen|språk=nb-no|verk=www.minervanett.no}}</ref>

Andersens familie anmeldte saken fordi Jahr hadde brukt hemmelige dokumenter som grunnlag for boken, noen av dokumentene kom fra advokat Sjødin.<ref>https://www.nrk.no/sorlandet/anmelder-lekkasje-av-politidokumenter-til-baneheia-bok-1.13731440</ref> Sjødin sto i fare for å miste advokatbevilling fordi han hadde gitt fra seg dokumenter. Jahrs bok inneholder opplysninger om Kristiansens og Andersens oppvekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/kan-miste-retten-til-a-vaere-advokat-1.13732040|tittel=Kan miste retten til å være advokat|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hans Erik|etternavn=Weiby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Jahr ga i 2021 ut oppfølgeren ''Prosessen mot Viggo Kristiansen'' (Pitch forlag), en bok som fikk gode omtaler, blant annet av [[Sven Egil Omdal]] i ''Stavanger Aftenblad/Fædrelandsvennen''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L597vx/to-barnedrap-og-ett-justismord|tittel=To barnedrap og ett justismord?|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/bjorn-olav-jahr-om-baneheia-dekningen-uff-a-meg-det-er-trist/492438|tittel=– Jeg vet at andre folk i bransjen har ristet på hodet over mitt engasjement i Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2021-12-20|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|fornavn2=Marte Vike|etternavn2=Arnesen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/kommentar/2021/11/26/baneheia-saken-er-den-storste-rettsskandalen-i-nyere-tid-skriver-frode-helmich-pedersen/|tittel=Baneheia-saken er den største rettsskandalen i nyere tid, skriver Frode Helmich Pedersen.|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

===Ny behandling i 2021===
Gjenopptagelseskommisjonen besluttet 18. februar 2021 med tre mot to stemmer at saken skulle gjenopptas. Det var Kristiansens femte gjenopptakelsesbegjæring og syvende gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet, medregnet to klager over tidligere avslag.

Avgjørelsen fra kommisjonen uttalte at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig». Flertallet i kommisjonen uttalte som sitt synspunkt at «selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig, foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet». Mindretallet, herunder kommisjonsleder [[Siv Hallgren]], uttalte at det «ikke [er] fremkommet noe avgjørende nytt knyttet til Andersens forklaring som svekker bevisbildet mot Kristiansen. De mente det var tilstrekkelig sannsynliggjort  at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer». Mindretallet la blant annet stor vekt på Kristiansens «psykologisk[e] profil og forhistorie med seksuelle overgrep mot barn» og at han løy om å ikke ha vært i Baneheia i avhør, forhold som hele kommisjonen sluttet seg til som momenter som talte i retning av at Kristiansen er skyldig. De la også vekt på at Andersen hadde forklart seg riktig om Kristiansens overgrep i de andre overgrepssakene.<ref name=kommisjonsavgjørelse>{{Kilde www  |url =https://www.gjenopptakelse.no/fileadmin/user_upload/Avgjoerelse_18.02.2021_Baneheiasaken.pdf |tittel = Avgjørelse i sak 2020/82 (Baneheia-saken) |besøksdato = 2021-02-21 |utgiver =[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] |dato =18. februar 2021 }}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/WOk5xg|tittel=Uenighet om gjenopptagelse i Baneheia-saken: Her står spliden|besøksdato=2021-02-21|dato=21. februar 2021|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/eK86o4|tittel=Viggo Kristiansens sak gjenopptas: Uenighet i kommisjonen|besøksdato=2021-02-22|forfattere=C. Quist,  H. H. Røset,  Å. H. Sandnes  &  M. S. Hopperstad|dato=2021-02-19|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Statsadvokatene i Agder skrev i en pressemelding at «avgjørelsen fra kommisjonen innebærer ikke at Agder lagmannsretts dom av 25. februar 2002 er opphevet, men at Kristiansen nå har krav på fornyet ankebehandling. Kristiansen er fremdeles under soning etter Agder lagmannsretts dom, og avgjørelsen til kommisjonen innebærer ikke at statsadvokaten per nå vil begjære ham løslatt».<ref name=ntb-påtalemyndighet>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/ntb/iriks/2021/02/18/Agder-statsadvokatembeter-vil-ikke-begj%C3%A6re-Viggo-Kristiansen-l%C3%B8slatt-23518141.ece|tittel=Agder statsadvokatembeter vil ikke begjære Viggo Kristiansen løslatt|besøksdato=2021-02-22|dato=2021-02-18|fornavn=(NTB)|etternavn=NTB|språk=nb|verk=itromso.no|url-status=yes}}</ref> Ved beslutning om gjenåpning vil saken gjennomføres ved en annen lagmannsrett og Høyesteretts ankeutvalg vil avgjøre hvilken lagmannsrett som skal behandle saken på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/aP4JyA|tittel=Baneheia-saken gjenopptas: Dette skjer nå|besøksdato=2021-02-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Bistandsadvokat for ofrenes familier, Håkon Brækhus, uttalte at «flertallet mener det er noe nytt omkring dette DNA-beviset. Jeg har derimot ikke kunnet se at det er mye nytt. Det gjør heller ikke mindretallet». Han kritiserte Kristiansens mange gjenopptakelsesbegjæringer og sa at Kristiansen ikke har gitt de pårørende fred siden domfellelsen.<ref name="tv2-bistandsadvokat">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11964651/|tittel=- Det har vært lite fred å få|besøksdato=2021-02-22|forfattere=M. L. Five & A. S. M. Åsgard|dato=2021-02-20|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=TV 2}}</ref> De pårørende kritiserte at «Viggo og hans støttespillere er gitt en mikrofon som har skapt et [...] ubalansert bilde i media».<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/onsker-ny-rettssak-for-dotrene-som-ble-drept-i-baneheia-1.15389505 Ønsker ny rettssak for døtrene som ble drept i Baneheia], NRK</ref>

Markus Jerkø fremholder at dommen mot Kristiansen hvilte på DNA-spor og data fra mobilnett (tid og sted for SMS-meldinger til/fra Kristiansens telefon) samt de implisertes forklaringer.<ref name=":4" /> Svein Magnussen og [[Karl Halvor Teigen]] skrev i 2020 at hviler en ubehagelig tvil over saken fordi retten så bort fra eller tonet ned DNA-beviset og mobil-beviset og la vekt på forklaringen fra Andersen (hvor medvirkning allerede var sikkert dokumentert).<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2020-01-03|tittel=Kognitive slagsider og snarveier i vurdering av bevis|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Svein Magnussen and Karl Halvor Teigen|dato=20. januar 2020|språk=no|verk=Lov og Rett|doi=10.18261/issn.1504-3061-2020-01-03}}</ref>

=== Riksadvokatens avgjørelse i 2022 ===
Etter ny etterforskningen hos politiet i Oslo kunngjorde Riksadvokaten  21. oktober 2022 sin konklusjon om at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kan bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig i den delen av dommen som gjelder Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten vil be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det fastsettes en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen er rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Det er opp til [[Borgarting lagmannsrett]] å fatte en formell avgjørelse om dette.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/JQQGjb/riksadvokaten-har-bestemt-seg-naa-faar-vi-vite-hva-som-skjer-med-drapsdoemte-viggo-kristiansen Riksadvokaten har bestemt seg. Nå får vi vite hva som skjer med drapsdømte Viggo Kristiansen]</ref> Riksadvokatene konkluderte med at det ikke finnes bevis for mer enn en gjerningsmann og at data fra mobilnettet viser at Kristiansen trolig var hjemme da drapene ble begått. Riksadvokaten uttalte at påtalemakten hadde begått en uopprettelig feil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/JQQGjb/riksadvokaten-filleristet-dommen-fra-2002-mener-viggo-kristiansen-maa-frikjennes-for-baneheia-drapene-etter-21-aar-i-fengsel|tittel=Riksadvokaten filleristet dommen fra 2002. Mener Viggo Kristiansen må frikjennes for Baneheia-drapene etter 21 år i fengsel|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Riksadvokaten baserte sin konklusjonen særlig på DNA-spor, data fra mobilnettet og Jan Helge Andersens forklaring. Riksadvokat Maurud uttalte at det kun var Andersens forklaringer som knyttet Kristiansen til forbrytelsen, og at denne forklaringen ikke var troverdig og ikke kunne tillegges vekt. Riksadvokaten fremholdt i sin redegjørelse:<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8JJomr|tittel=Disse bevisene er grunnen til at Riksadvokaten vil frifinne Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

* at ingen tekniske bevis knyttet Kristiansen til drapene
* at data fra mobilnettverket talte for at Kristiansen ikke var på stedet (og derfor var uskyldig)
* at Jan Helge Andersens forklaringer var inkonsistente med andre forhold i saken
* at DNA-bevis talte for at Andersen hadde en større rolle på åstedet enn tidligere erkjent
* at det ikke forelå andre beviser for at Kristiansen medvirket til de straffbare handlingene

Det ble på åstedet funnet DNA-spor som helt sikkert skrev seg fra Andersen. I den opprinnelige etterforskningen ble det antatt å være DNA-spor etter en annen mann, og ifølge DNA-analysene kunne dette skrive seg fra 54 % av norske menn (inkludert Kristiansen). Ifølge den nye etterforskningen i 2021–2022 forelå det ikke DNA-bevis fra andre gjerningsmenn enn Andersen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/han-sa-noe-annet-enn-_monsteret_-viggo-kristiansen-1.16148499|tittel=Han så noe annet enn «monsteret» Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-22|fornavn=Ina Marie|etternavn=Sigurdsen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I avgjørelsen står det: «Oppsummert er riksadvokatens vurdering at det ikke foreligger DNA-bevis som med noen rimelig grad av sikkerhet underbygger hypotesen om at handlingene er begått av mer enn en gjerningsperson og således heller ikke at Kristiansen var involvert i handlingene.»}}</ref> Riksadvokatens begrunnelse for frifinnelse gjaldt de samme bevisene som forsvarsadvokat Tore Pettersen pekte på i den opprinnelige rettssaken i 2002.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/han-forsvarte-viggo-kristiansen-i-2000-andre-far-bedomme-min-innsats/15208652/|tittel=Han forsvarte Viggo Kristiansen i 2000: - Andre får bedømme min innsats|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor var sakkyndig vitne i Kristiansand byrett i 2001, og forklarte i retten at det var svært lite sannsynlig at Kristiansens mobiltelefon var ved åstedet på gjerningstidspunktet. Amundsen uttalte at de aldri klarte å gjenskape en situasjon med dekning fra relevante basestasjoner på åstedet (basestasjonen som var i kontakt med Kristiansens mobiltelefon da forbrytelsen ble begått).<ref name=":5" />

=== Frifinnelse i Baneheia-saken i desember 2022 ===
I oktober 2022 innstilte Riksadvokaten på at Kristiansen måtte frifinnes for drapene i Baneheia. Formelt måtte saken opp for retten på nytt for at Kristiansen kunne bli frifunnet, enten skriftlig i en såkalt «kontorforretning», eller i et rettsmøte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-vil-mote-i-retten-pa-nytt-1.16148440|tittel=Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Saken kom opp for saken i [[Borgarting lagmannsrett]] den 13. desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-726937|tittel=Viggo Kristiansen må møte i retten to ganger før han blir frikjent|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-27|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Kristiansen ble frifunnet i Baneheia-saken den 15.&nbsp;desember 2022. Lagmannsretten avsa samtidig dom for de overgrepene som Kristiansen hadde tilstått; han ble idømt en straff på ti måneders fengsel for de tiltalepunktene, og denne straffen ble ansett som ferdig sonet.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-frikjent_-_-i-dag-starter-resten-av-livet-mitt-1.16222032|tittel=Viggo Kristiansen frikjent: – I dag starter resten av livet mitt|besøksdato=2022-12-15|dato=2022-12-15|fornavn=Mathilde Moe|etternavn=Kaupang|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Da Kristiansen ble dømt i Baneheia-saken, ble han også dømt for to andre forhold som han har erkjent. For disse sakene ble Kristiansen dømt til fengsel i ti måneder. Kristiansen skal ikke sone for dette, siden han allerede har sonet i 21 år}}</ref>

I juli 2024 ble Jan Helge Andersen dømt for begge drapene og [[Sør-Rogaland tingrett]] konkluderte da med at Andersen var alene i Baneheia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/jan-helge-andersen-dommes-for-drapet-pa-lena-slogedal-paulsen-1.16943562|tittel=Jan Helge Andersen dømmes for drapet på Lena Sløgedal Paulsen|besøksdato=2024-07-03|dato=2024-07-02|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Reaksjoner ===
[[File:Frithjof Jacobsen-Giæver Joffen Kulturhuset (191558).jpg|thumb|left|upright=0.6|Frithjof Jacobsen tok selvkritikk for pressens håndtering av saken.{{byline|Tore Sætre}}]]
NRKs kommentator Olav Rønneberg kaller riksadvokatens konklusjon «kraftig kost for rettsstaten» og saken mot Kristiansen et av historiens største [[justismord]]. Domstolene trodde så mye på Andersens forklaring at man så bort fra uklarheter om DNA-bevis og mobilbevis. Rønneberg mener det har vært svikt i politi, påtalemakt og i flere rettsinstanser, og han er særlig kritisk til om Gjenopptakelseskommisjonen har fylt sin rolle som sikkerhetsventil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/et-av-historiens-storste-justismord-1.16147501|tittel=Et av historiens største justismord|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Olav|etternavn=Rønneberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Hege Ulstein]] i ''Dagsavisen'' og Eirin Eikefjord i ''[[Bergens Tidende]]'' kaller det norges styggeste justismord. Eikefjord skriver at prosessen mot Kristiansen har vært preget av prestisje og elendig politiarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/10/21/det-styggeste-justismordet-i-norsk-historie/|tittel=Det styggeste justismordet i norsk historie|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Ulstein, Hege|dato=21. oktober 2022|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/5BBMKm/innroemmelser-er-ikke-nok-rettshistoriens-groveste-justismord-maa-faa-konsekvenser|tittel=Rettshistoriens groveste justismord må få konsekvenser.|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Eikefjord, Eirin|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> [[Frithjof Jacobsen]] i ''[[Dagens Næringsliv]]'' skriver at det er den største rettsskandalen i moderne tid at det tok så lang tid å frifinne Kristiansen. Jacobsen tar selvkritikk for at han selv og pressen generelt ikke fulgte opp saken underveis.<ref name="Frithjof">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/uten-filter/rettssikkerhet/jus/politikk/en-dag-for-skam-og-dyp-anger/2-1-1339261|tittel=En dag for skam og dyp anger|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Frithjof|etternavn=Jacobsen|verk=www.dn.no}}</ref> [[Gard Steiro]], redaktør i VG, sier at pressen ikke gjorde jobben sin særlig i forbindelse med Kristiansens krav om gjenopptakelse.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/vg-sjefen-var-fordomte-plikt-a-laere-av-baneheia-saken/540945|tittel=VG-sjefen: – Vår fordømte plikt å lære av Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-21|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>https://www.tv2.no/mening_og_analyse/na-ma-vi-alle-ga-i-oss-selv/15204807/</ref> Privatetterforsker [[Tore Sandberg]] mener det er problematisk at gjenopptakelse skal være avhengig av ildsjeler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/10/21/tore-sandberg-viggo-kristiansen-aldri-hadde-blitt-frifunnet-om-det-ikke-hadde-vaert-for-noen-ildsjeler/|tittel=Tore Sandberg: – Viggo Kristiansen hadde aldri blitt frifunnet om det ikke hadde vært for noen ildsjeler|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Sissel|etternavn=Hoffengh|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Bjørn Olav Jahr uttalte at frifinnelsen er en seier for rettsstaten og at saken kan være begynnelsen på noe bra; Jahr mener det er nødvendig med mer åpenhet i norske straffesaker og at vi ligger etter USA på flere punkter.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/GMMml6/de-som-trodde-paa-viggo-kristiansen</ref> [[Harald Stanghelle]] kaller saken en katastrofe for kommisjonens troverdighet.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VPPw0l/feiringen-av-rettsstaten-er-avlyst</ref>
{{sitat|Uretten som er begått mot Kristiansen er så svimlende at det er vanskelig å ta inn over seg.|Frithjof Jacobsen<ref name="Frithjof" />}}
Det ventes at Kristiansens advokat kan kreve over 30 millioner kroner i erstatning fra staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes_-kan-kreve-mer-enn-30-millioner-i-erstatning-1.16147523|tittel=Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes: Kan kreve mer enn 30 millioner i erstatning|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Emma Fondenes|etternavn=Øvrebø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det ble videre vist til at erstatningssaken trolig ville bli norgeshistoriens største erstatningssak.<ref>{{Kilde www|url= https://www.nrk.no/norge/soker-om-5-millioner-til-a-jobbe-med-erstatningen-til-viggo-kristiansen-1.16221682 |tittel= Trenger et helt team til å regne ut Baneheia-erstatning|besøksdato=2023-02-12|dato=2022-12-15|fornavn=Magnus|etternavn=Midtun|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Kristiansen vil anmelde Jan Helge Andersen for falsk anklage og vil kreve erstatning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anmelder-og-saksoker-jan-helge-andersen/77533662|tittel=Anmelder og saksøker Jan Helge Andersen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-22|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

Advokat Sigurd Klomsæt anmeldte Agder politidistrikt til [[Spesialenheten for politisaker|Spesialenheten]]. Ifølge Klomsæt holdt politiet i Agder tilbake vesentlig i forbindelse med førsøket på gjennopptakelse i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-718151|tittel=Viggo Kristiansens tidligere forsvarer har anmeldt Agder politidistrikt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Mario Andrès Neira Torres, Henrik|etternavn=Heldahl|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Klomsæt hevdet tildligere at politiet ikke var interessert i andre mulige gjerningsmenn enn Kristiansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/klomsaet_-_-politiet-viste-ingen-interesse-for-a-ta-andre-enn-viggo-1.15858987|tittel=Klomsæt: – Politiet viste ingen interesse for å ta andre enn Viggo|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-02-17|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Advokat [[Frode Sulland]] uttalte at Gjenopptakelseskommisjonen bør avvikles i sin eksisterende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frode-sulland-og-arvid-sjodin-vil-avvikle-gjenopptakingskommisjonen-1.16148479|tittel=Frode Sulland og Arvid Sjødin vil avvikle Gjenopptakingskommisjonen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Knut Are|etternavn=Tornås|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Jussprofessor Morten Holmboe mener gjenopptakelsessaker generelt bør flyttes til et annet politidistrikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/norgeogverden/i/0QQAdB/jussprofessor-frykter-at-bindinger-avgjoer-gjenopptakelsessaker|tittel=Jussprofessor frykter at bindinger avgjør gjenopptakelsessaker|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=NTB-Øyvind|etternavn=Aukrust|språk=no|verk=fvn.no}}</ref>

De pårørendes bistandsadvokater er uenige i riksadvokatens vurderinger og konklusjon, og stilte seg undrende til hvordan påtalemyndigheten har vurdert bevisene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-720079|tittel=Baneheia-advokater vil ha nye etterforskere på etterforskning av Jan Helge Andersen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I intervju med TV2 holdt Jan Helge Andersen fast ved at han ikke var alene om forbrytelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-736270|tittel=Jan Helge Andersen om ofrene i Baneheia: – Kan ikke se ansiktene deres lenger. Det er bare skygger|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-11-02|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

Knut Holen ved Kripos medvirket til den opprinnelige etterforskningen i 2001 og laget da en en gjerningsmannsprofil som konkluderte med at det bare var en gjerningsmann og ikke to. Det er uklart hvorfor vurderingen fra Holens etterforskningsteam ikke ble tatt hensyn til (profilen ble ikke regnet som bevis, bare som hjelpemiddel for etterforskerne). I forbindelse med Kristiansens krav om gjennopptakelse i 2011 konkluderte Holen med at bevisene ikke holdt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rLAyWK|tittel=Hemmelig psykolog lager morderprofil|besøksdato=2022-10-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zEEq4r|tittel=Slo alarm om Baneheia-bevisene mot Viggo Kristiansen – ble ikke hørt|besøksdato=2022-10-27|dato=26. oktober 2022|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Ragne Farmen, ekspert på DNA-prøver, analyserte sporene i 2009 og trakk da samme konklusjon som riksadvokaten trakk i 2022. Farmen mener at kommisjonen ikke tok hensyn til hennes konklusjon da saken ble avvist i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/dna-ekspert_-burde-vaert-gjenopptatt-for-13-ar-siden-1.16149449|tittel=DNA-ekspert: Burde vært gjenopptatt for 13 år siden|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Paal|etternavn=Wergeland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Konklusjonen riksadvokaten viser til kommer fra en dansk rapport som ble utarbeidet for to år siden. Farmen mener funnene i den danske rapporten nærmest er identisk med det hun sa elleve år tidligere.}}</ref> Farmen mener DNA-bevisene ble overtolket i den opprinnelig rettssaken der rettsmedinisk institutt ikke gjorde det tydelig hvor svakt og lite spesifikt funnet var. Farmen mener at eksperter fra det spanske universitetet som analyserte prøvene burde vært innkalt som vitner. Dommen la til grunn at DNA-sporene viste to gjerningsmenn, noe det spanske laboratoriet ikke hadde konkludert med.<ref name=":5" />

Psykologen Atle Austad hadde Kristiansen til terapi mens han sonet på Ila. Austad uttalte at han trodde Kristiansen ikke var skyldig etter å ha lest dommen, han ble da satt  under tilsyn av [[Fylkeslege|fylkeslegen]] i Oslo og Akershus. Tilsynet konkluderte med at Austad ikke hadde gjort noe galt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/far-unnskyldning-fra-ropstad-er-fortsatt-rasende/15230490/|tittel=Får unnskyldning fra Ropstad - er fortsatt rasende|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-11-01|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_-tilsynssak-er-avgjorende-1.11902922|tittel=– Tilsynssak er avgjørende|besøksdato=2022-11-02|dato=2014-08-28|fornavn=Lars|etternavn=Eie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Hege Ulstein er kritisk til at etterforskerne og gjenopptakelseskommisjonen som avslo slipper lett unna i offentligheten og i rettsoppgjør. Arne Pedersen som ledet den opprinnelige etterforskningen ble anmeldt til Spesialenheten for tjenestefeil; saken ble henlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/11/02/den-talende-stillheten-etter-baneheia/|tittel=Den talende stillheten etter Baneheia|besøksdato=2022-11-02|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/klager-pa-henleggelse-slik-reagerte-viggo-kristiansen/15220735/|tittel=Klager på henleggelse - slik reagerte Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-27|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/skeptisk-til-baneheia-henleggelsen-overraskende/77585915|tittel=Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-30|fornavn=Caisa Linea Hagfors, Oda|etternavn=Ording|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Denne uka ble det klart at Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot Agder-politiet og tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. De konkluderte med at verken politidistriktet eller Pedersen har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken.}}</ref>

=== Erstatningskrav ===
I november 2023 ble det kjent at Kristiansens advokater overlevert et erstatningskrav på nærmere 90 millioner kroner til Justis- og beredskapsdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-kristiansen-krever-90-millioner/80524874|tittel=Viggo Kristiansen krever 90 millioner|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-16|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>