Redigerer Urgermansk (avsnitt)

== Morfologi ==
Rekonstruksjonene er tentative, og flere varianter med varierende ulikhet finnes. Alle rekonstruerte former er markert med en asterisk (*).

=== Generelle morfologiske trekk ===
Urgermansk hadde seks [[kasus]], tre [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]], tre [[Grammatisk tall|tall]], tre [[Grammatisk modus|modi]] ([[indikativ]], [[konjunktiv]] (tilsvarer [[optativ]] i urindoeuropeisk), [[imperativ]]), og to grammatiske "stemmer" ([[Verb|aktiv og passiv]]). Dette er rimelig likt som [[latin]], [[gresk]] og [[Middelindoariske språk|middelindoarisk]] omkring 200 e. Kr. 

[[Substantiv]] og [[adjektiv]] ble bøyd i (minst) seks kasus: [[vokativ]], [[nominativ]], [[akkusativ]], [[dativ]], [[instrumentalis]] og [[genitiv]]. [[Lokativ]] hadde falt sammen med dativ, og [[ablativ]] kan ha falt sammen med enten genitiv, dativ eller instrumentalis. Det finnes allikevel rester av tidligere lokativ og ablativ i noen få [[Pronomen|pronominale]] og [[Adverbial|adverbiale]] former. Pronomen ble bøyd på samme måte, men uten en egen vokativ form. Instrumentalis og vokativ kan bare rekonstrueres i entall. Instrumentalis overlever kun i [[vestgermanske språk]], og vokativ kun i [[Gotisk (språk)|gotisk]].

Verb og pronomen hadde tre tall: entall, [[dualis]] og flertall. Dualis i pronomen overlevde inn i alle de eldste språkene, mens dualis i verb kun fantes i gotisk, og de (antatte) nominale og adjektiviske dualisformene gikk tapt før de eldste overleverte kildene. 

=== Substantiv ===
Substantivenes bøyningsmønster ble til en stor grad arvet fra urindoeuropeisk. De viktigste stammene var /a/, /ō/, /n/, /i/ og /u/. De tre første var særlig viktige, og fungerte som grunnlag for adjektivbøyningen; det var en tendens til at substantiver i alle andre klasser ble trukket inn i disse. De to første hadde varianter med henholdsvis /ja/ og /wa/, og /jō/ og /wō/. Opprinnelig ble disse bøyd akkurat som de andre substantivene i bøyningsklassen, men senere lydforandringer gjorde at disse variantene hadde en tendens til å skille seg ut som egne underklasser. /n/-stammene hadde mange underklasser, deriblant /ōn/ (hankjønn og hunkjønn), /an/ (intetkjønn) og /īn/ (hunkjønn, stort sett abstrakte substantiv). Det fantes også en mindre klasse rotsubstantiv (som sluttet på ulike konsonanter), substantiv som betegnet forhold (sluttet på /er/) og intetkjønnssubstantiv på /z/ (denne klassen ble sterkt utvidet på tysk). 

{| class="wikitable"
|-
!rowspan="2" | Kasus
!style="text-align:center;" colspan="2" | '''Substantiv på ''-a-'''''!!style="text-align:center;" colspan="2" | '''Substantiv på ''-i-'''''
|-
! style="width:80px;"| '''Entall'''!! style="width:80px;"| '''Flertall'''!! style="width:80px;"| '''Entall'''!! style="width:80px;"| '''Flertall'''
|-
| '''Nominativ''' || *wulfaz (bokmål: ''ulv'') || rowspan="2" | *wulfōz, -ōs || *gastiz (bokmål: ''gjest'') || rowspan="2" | *gastīz
|-
| '''Vokativ''' || *wulf || *gasti 
|-
| '''Akkusativ''' || *wulfą || *wulfanz || *gastį || *gastinz
|-
| '''Genitiv''' || *wulfas, -is || *wulfǫ̂ || *gastīz || *gastijǫ̂
|-
| '''Dativ''' || *wulfai || *wulfamaz || rowspan="2" | *gastī || *gastimaz
|-
| '''Instrumentalis''' || *wulfō || *wulfamiz || *gastimiz
|}

=== Adjektiv ===
Adjektiv samsvarsbøyes med substantiv i [[kasus]], [[Grammatisk tall|tall]] og [[Grammatisk kjønn|kjønn]]. Adjektiv utviklet seg til en sterk og en svak bøyning, i utgangspunktet hadde de henholdsvis [[Bestemthet|ubestemt og bestemt]] betydning. Fordi den svake bøyningen hadde bestemt betydning, kom den til å bli brukt sammen med [[Demonstrativ|demonstrativer]] og bestemte [[Artikkel (ordklasse)|artikler]] i datterspråkene. Begrepene «sterk» og «svak» baserer seg på seinere utvikling av disse bøyningsklassene i språk som tysk og gammelengelsk, hvor sterk bøyning har tydeligere endelser{{Klargjør}}. I eldre germanske språk, som gotisk, har ikke begrepene noen relevans. 

Den sterke bøyningen var basert på en kombinasjon av substantivenes /a/- og /ō/-stammer med urindoeuropeiske pronominalendelser, den svake var basert på substantivenes /n/-stamme.
{| class="wikitable"
|+
! rowspan="3" |Kasus
! colspan="6" |'''Sterk bøyning'''
! colspan="6" |'''Svak bøyning'''
|-
! colspan="3" |'''Entall'''
! colspan="3" |'''Flertall'''
! colspan="3" |'''Entall'''
! colspan="3" |'''Flertall'''
|-
!'''Hankjønn'''
!Intetkjønn
!'''Hunkjønn'''
!'''Hankjønn'''
!Intetkjønn
!'''Hunkjønn'''
!'''Hankjønn'''
!Intetkjønn
!'''Hunkjønn'''
!'''Hankjønn'''
!Intetkjønn
!'''Hunkjønn'''
|-
|'''Nominativ'''
|*blindaz
| rowspan="2" |*blinda-tō
| rowspan="2" |*blindō
|*blindai
| rowspan="2" |*blindō
| rowspan="2" |*blindôz
|*blindô
| rowspan="2" |*blindô
|*blindǭ
|*blindaniz
| rowspan="2" |*blindōnō
|*blindōniz
|-
|'''Akkusativ'''
|*blindanǭ
|*blindanz
|*blindanų
|*blindōnų
|*blindanunz
|*blindōnunz
|-
|'''Genitiv'''
| colspan="2" |*blindas, -is
|*blindaizōz
| colspan="3" |*blindaizǫ̂
| colspan="2" |*blindiniz
|*blindōniz
| colspan="2" |*blindanǫ̂
|*blindōnǫ̂
|-
|'''Dativ'''
| colspan="2" |*blindammai
|*blindaizōi
| colspan="3" |*blindaimaz
| colspan="2" |*blindini
|*blindōni
| colspan="2" |*blindammaz
|*blindōmaz
|-
|'''Instrumentalis'''
| colspan="2" |*blindanō
|*blindaizō
| colspan="3" |*blindaimiz
| colspan="2" |*blindinē
|*blindōnē
| colspan="2" |*blindammiz
|*blindōmiz
|}

=== Verb ===
{{Se også|Sterke verb|Svake verb}}
Urgermansk hadde bare to [[Tempus|verbtider]] (fortid og nåtid), sammenlignet med 5-7 i gresk, latin, urslavisk og sanskrit. En del av forskjellen kommer av tap av verbtider som fantes i urindoeuropeisk. Donald Ringe antar at urgermansk tidlig mistet [[imperfektum]], som fantes i urindoeuropeisk (dette skjedde også i de fleste andre greinen i språktreet). Senere skal [[Aspekt (grammatikk)|aspektene]] [[presens]] og [[aorist]] ha falt sammen, og det samme skjedde med [[Grammatisk modus|modusene]] [[indikativ]] og [[konjunktiv]].

Mange av verbtidene i andre språk er ikke direkte beslektet med hverandre, og representerer egne innovasjoner i hvert språk. Det kan altså hevdes at urgermansk snarere har unnlatt å danne nye verbtider heller enn å at det har tapt eksisterende verbtider.{{Trenger referanse}}

Verb i urgermansk var delt inn i to hovedgrupper: [[Sterke verb|sterke]] og [[Svake verb|svake]], avhengig av hvordan fortidsformen dannes. Tempus i sterke verb markeres ved hjelp av [[avlyd]] (det vil si at vokalen i rota varierer) og/eller [[reduplikasjon]], mens det i svake verb markeres med [[Dentaler|dental]]<nowiki/>endelse. Sterke verb blir delt inn i sju hovedklasser, mens svake deles inn i fem. En ytterligere liten, men viktig, gruppe dannet presensformene fra urindoeuropeisk [[perfektum]], og fortidsformene som svake verb - de kalles [[preterito-presentiske verb]].

Urgermanske verb har tre [[Modus (grammatikk)|moduser]]: [[indikativ]], [[konjunktiv]] og [[imperativ]]. Konjunktiv stammer fra urindoeuropeisk [[optativ]]. Indikativ og konjunktiv [[Konjugasjon (grammatikk)|konjugeres]] fullstendig i nåtid og fortid, mens imperativ kun eksisterte i nåtid, og ikke hadde førstepersonsformer. 

Urgermanske verb hadde to "stemmer", aktiv og passiv, sistnevnte fra urindoeuropeisk [[mediopassiv]]. Urgermansk passiv fantes kun i nåtid. 

De fleste sterke verb i urgermanske ble dannet fra en verbalrot, mens svake verb stort sett ble dannet fra et eksisterende substantiv, verb eller adjektiv. For eksempel var en stor undergruppe av de svake Klasse I-verbene kausative verb.

Som i andre indoeuropeiske språk kunne et urgermansk verb ha [[preverb]] (forstavelser), som endret betydningen til verbet (for eksempel *''fra-werþaną'' ("å dø") i motsetning til ''*werþaną'' ("å bli"). I urgermansk var preverbet fremdeles et [[klitikon]] som kunne skilles fra verbet (slik var det også i gotisk). 

Verbeksempel: ''*nemaną'' ("å ta" - sterkt verb i 4. klasse).
{| class="wikitable"
! colspan="2" rowspan="2" |
! colspan="2" |Indikativ
! colspan="2" |Konjunktiv
!Imperativ
|-
!Aktiv
!Passiv
!Aktiv
!Passiv
!Aktiv
|-
! rowspan="8" |Nåtid
!1. ent.
|*nemō
|*nemôi? *nemai?
|*nema-ų
|???
|—
|-
!2. ent.
|*nimizi
|*nemazai
|*nemaiz
|*nemaizau?
|*nem
|-
!3. ent.
|*nimidi
|*nemadai
|*nemai
|*nemaidau?
|*nemadau
|-
!1. dual.
|*nemōz (?)
| rowspan="5" |*nemandai
|*nemaiw
| rowspan="5" |*nemaindau?
|—
|-
!2. dual.
|*nemadiz (?)
|*nemaidiz (?)
|*nemadiz?
|-
!1. flert.
|*nemamaz
|*nemaim
|—
|-
!2. flert.
|*nimid
|*nemaid
|*nimid
|-
!3. flert.
|*nemandi
|*nemain
|*nemandau
|-
! rowspan="8" |Fortid
!1. ent.
|*nam
| rowspan="8" |—
|*nēmijų (?; eller *nēmį̄??)
| colspan="2" rowspan="8" |—
|-
!2. ent.
|*namt
|*nēmīz
|-
!3. ent.
|*nam
|*nēmī
|-
!1. dual.
|*nēmū (?)
|*nēmīw
|-
!2. dual.
|*nēmudiz (?)
|*nēmīdiz (?)
|-
!1. flert.
|*nēmum
|*nēmīm
|-
!2. flert.
|*nēmud
|*nēmīd
|-
!3. flert.
|*nēmun
|*nēmīn
|-
! colspan="2" |Infinitiv
| colspan="5" |*nemaną
|-
! colspan="2" |Presens partisipp
| colspan="5" |*nemandaz
|-
! colspan="2" |Perfektum partisipp
| colspan="5" |*numanaz
|}