Redigerer Truman Capote (avsnitt)

=== ''Besvarte bønner'' ===
[[Fil:Lee Radziwill in India.jpg|thumb|Lee Radziwill sammen med [[Indira Gandhi]] i [[1962]].]]
Originaltittelen var ''Answered Prayers'', til sist utgitt som ''Answered Prayers: The Unfinished Novel''. Den var ment å være en amerikansk ekvivalent til [[Marcel Proust]]s ''[[På sporet av den tapte tid]]'' og var tiltenkt utgivelse i 1968, men Capote utsatte hele tiden, og ble nødt til å betale tilbake penger han hadde mottatt for filmrettighetene fra ''[[20th Century Fox]]''. Capote snakket stadig om romanen i intervjuer, men fortsatte å utsette utgivelsen. I [[1975]] og [[1976]] tillot han likevel ''Esquire'' å trykke fire kapitler. Det første var «Mojave», presentert som en selvstendig novelle og godt mottatt, mens den andre, «La Côte Basque 1965», ble en [[skandale]]. To andre kapitler, «Unspoiled Monsters» og «Kate McCloud», kom siden, og var tenkt som en lang åpningssekvens i romanen, men viste et markant skifte i fortellerstemmen. «Unspoiled Monsters», som i seg selv var like lang som ''Frokost hos Tiffanys'', inneholdt en tynt fordekt [[satire]] over [[Tennessee Williams]], som allerede var ganske lei av Capote.

Det var mot sin forleggers råd han hadde trykt «La Côte Basque, 1965», for dette var en [[nøkkelroman|nøkkelbeskrivelse]] av hans bekjente, der han utleverte deres mest intime betroelser så de lett kunne gjenkjennes. Capote tilba venninnen «Babe» Paley. I sin [[dagbok]] skrev han: «Fru. P hadde bare én feil: Hun var perfekt. Ellers var hun perfekt.»<ref>[https://www.kmuw.org/post/swans-fifth-avenue-delicious-novel 'The Swans of Fifth Avenue' is a Delicious Novel | KMUW<!-- Botgenereret titel -->]</ref> De lærte hverandre tilfeldig å kjenne da Babe og mannen hennes Bill tilbød [[David O. Selznick]] å sitte på i privatflyet deres, Selznick spurte om han fikk ta med sin venn Truman. Bill Paley trodde det var snakk om [[Harry S. Truman|president Truman]]. Til hans skuffelse ankom i stedet en liten spe 29-åring med tynn stemme. Men Babe ble riktig glad i Capote og knyttet seg til ham; mannen hennes pleide å overse henne. «Jeg var hennes eneste venn,» hevdet Capote i ettertid. Like full utleverte han hennes manns utroskapshistorie i fortellingen.<ref name="nypost.com">[https://nypost.com/2016/01/24/the-story-that-destroyed-truman-capote/] Maureen Callahan: «The story that destroyed Truman Capote», ''[[New York Post]]'' 24. januar 2016</ref>
[[Fil:Truman Capote (1968).jpg|thumb|Capote i [[1968]].]]
Han ble også Lee Radziwills fortrolige, og hørte alt om hennes mislykte ekteskap med en [[prins]] i navnet, samt affæren med [[Aristoteles Onassis]] - og ikke minst hvor iskaldt Onassis droppet henne, straks han fikk hennes søster [[Jacqueline Kennedy]] på kroken. «Herregud så sjalu hun er på Jackie!» skrev Capote i [[1962]]. «Det ante jeg ikke.» Lee Radziwill stolte på ham. Hun kjente til romanprosjektet hans, men forstod ikke hva han drev med. Tvert om sa hun at han var «den mest lojale vennen jeg har hatt, og den beste samtalepartneren jeg har kjent...Det føles som om han er min bror, bortsett fra at søsken sjelden står hverandre så nært som vi.» Hun ga ham et [[sigarettetui]] med innskriften: «Til min besvarte bønn. Kjærlig hilsen Lee, juli [[1967]].»<ref name="nypost.com"/> Hun hadde alltid stått i skyggen av søsteren Jackie - i en slik grad at når Capote ville rose hende, kunne han bare gjøre det ved å nevne nettopp søsteren: «Lee er alt det som folk roser Jackie for,» sa han.<ref>[https://www.thecut.com/2019/02/lee-radziwill-and-the-cinderella-trap.html Lee Radziwill and the Cinderella Trap<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Radziwill var en av «[[svaner|svanene]]» hans - de elegante [[overklasse]]damene han elsket å omgi seg med.<ref>[https://www.theguardian.com/fashion/2019/oct/18/class-acts-lee-radziwill-high-society-swans-truman-capote 'Class acts': why Lee Radziwill and the high-society 'Swans' are back in vogue | Fashion | The Guardian<!-- Botgenereret titel -->]</ref>

Han dyrket sine «svaner», som minnet ham om moren som forlot ham da han var barn. Hun hadde gitt blaffen i ham; det gjorde «svanene» ikke. Mest glad var han i venninnene Babe Paley og Slim Keith; han kalte Slim sin ''big mama''. Som [[fotomodell]] giftet hun seg med [[Howard Hawks]], og ble valgt til den mest velkledde kvinnen i [[1946]] foran [[Wallis Simpson|hertuginnen av Windsor]];<ref>[https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-04-08-mn-1540-story.html Lady Nancy Keith; Admired on 2 Coasts for Her Beauty - Los Angeles Times<!-- Botgenereret titel -->]</ref> hun hadde oppdaget [[Lauren Bacall]] som var samme typen som henne selv. Slim var gift tre ganger, siste gang med en britisk [[baron]]. Hos Capote fant hun en barnslig varme og [[humor]] som hun falt for; men hun forstod ham bedre end de fleste, og stolte aldri helt på ham. De var likevel på mange reiser i lag, og hun var med ham til [[Moskva]] da han satte opp ''[[Porgy and Bess]]''. Slim Keith var også den første som leste hans mesterverk ''In Cold Blood''; hun fremforhandlet også filmrettighetene for ham. I ''Answered Prayers'' er hun lett å gjenkjenne som Capotes hovedperson, «lady Coolbirth.»<ref>[https://web.archive.org/web/20061106202705/http://www.divasthesite.com/Society_Divas/slim_keith_a.htm Divas - The Site / Society Divas / Slim Keith<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Her lar han henne fortelle at hun som tenåring ble [[voldtekt|voldtatt]] av [[Joseph Kennedy]]. (Det er uklart om Slim Keith faktisk ble utsatt for dette, eller om det bare var et påfunn av Capote.)<ref name="nypost.com"/>
[[Fil:ParkAvenueAug2004.JPG|thumb|225px|[[Manhattan]]s [[Park Avenue]], der Capote omgikkes [[sosietet]]en.]]
I New Yorks sosietet ble han også kjent med Ann Woodward. Som fotomodell hadde også hun kapret en rikmann, og giftet seg med ham i [[1943]]. Etter hvert ble hun godtatt av det gode selskap, og paret fikk to sønner. Woodward søkte likevel om [[skilsmisse]], men Ann nektet å gi opp sitt luksusliv som hans kone. Høsten [[1955]] var det en serie [[innbrudd]] i Woodward-familiens nabolag. Sent en kveld fyrte Ann to skudd og drepte mannen sin, men hevdet at hun hadde tatt ham for en innbruddstyv. Hun ble løslatt, men mistanken slapp ikke taket, og det gode selskap vendte henne ryggen. I sin bok anklaget Capote henne åpent for [[mord]]. Ann tok sitt liv med [[cyanid]] senere samme året. Begge sønnene henne begikk også [[selvmord]] ved å hoppe ut fra vinduer på [[Manhattan]]; Jimmy i [[1976]], året etter sin mor, og William i [[1999]].<ref>https://www.biography.com/crime-figure/ann-woodward</ref>

Men også Capotes venninne Babe ble hardt ramt av de ondskapsfulle avsløringene hans. I historien heter hun «Cleo», gift med «Sidney Dillon». Her gjenkjennes Bill Paley, som også var [[jødisk]] presidentrådgiver, og notorisk utro mot sin kone. I novellen beskrives «[[guvernør]]ens kone, en [[protestant]], størrelse 40, i lave sko» (visstnok Mary French Rockefeller, 1910-97). Jøden «Dillon» vil hevne seg på [[WASP]]-klassen, og har en affære med guvernørens kone hjemme hos seg - men etterpå oppdager han til sin forferdelse at hun har griset til sengen med «blodflekker store som [[Brasil]]». Bill Paley beskrives sittende ved badekaret, der han prøver å renskure lakenet «som en spansk bonde ved en bekk». I Capotes gjengivelse vet konen ingenting; men i virkeligheten bare lot Babe slik. Da hun leste historien i ''Esquire'' i 1975, var hun dødssyk av [[lungekreft]]. Hun ble knust av ydmykelse. Mannen hennes, som faktisk var glad i henne, var rasende.<ref name="nypost.com"/>

Capote skrøt til en annen venninne, Marella Agnelli, inngiftet i [[Fiat]]-familien, at hans roman ville «gjøre mot Amerika det [[Proust]] gjorde mot [[Frankrike]]». Han kunne ikke la være å snakke om denne nøkkelromanen sin, som var konstruert som et [[våpen]]: «Og når kulen fyres av, kommer den med en fart og kraft som du aldri har sett maken til - pang!» Men i virkeligheten havde han snudd våpenet mot seg selv. Å røpe de rikes og mektiges hemmeligheter var et sosialt selvmord.<ref>https://www.vanityfair.com/culture/2012/12/truman-capote-answered-prayers</ref>

I starten forstod han ikke selv hva han hadde stelt i stand. Han ringte til Bill Paley og spurte hva han syntes om historien. Paley visste nøyaktig hva han skulle si for å ramme Capote: «Jeg begynte på den, men falt i søvn. Så hendte noe fælt: Bladet ble kastet.» Utrolig nok tilbød Capote å sende et nytt blad over. Paley ba ham la være: «Min kone er svært syk,» sa han, som om Capote var en uvedkommende fremmed som ikke kjente Babes fornavn.<ref name="nypost.com"/>