Redigerer Tropisk syklon (avsnitt)

==Oppløsning==
En tropisk syklon kan løses opp eller gå over til andre former for værsystemer dersom

*den flytter seg over land og får dermed ikke lenger energien fra det varme havet som er nødvendig for å drive seg selv. De fleste tropiske sykloner mister raskt styrke etter å ha ankommet land og går over til å bli et lavtrykk etter en dag eller to. De kan derimot regenereres hvis de kommer ut over varmt hav igjen. Dersom en syklon kommer over et fjellområde, vil den raskt miste sin struktur, selv om det bare er for en liten stund. En utdøende syklon kan likevel få katastrofale følger i fjellområder, siden de fremdeles kan gi fra seg svært store mengder regn som kan føre til [[flom]] og [[jordskred]].
*den holder seg over det samme havområdet for lenge, og trekker ut så mye varme fra havoverflaten at syklonen ikke lenger får nok energi til å overleve. 
*den kommer utfor et [[vindskjær]], som fører til at konveksjonen mister retningen og varmekraftmaskinen bryter sammen. 
*den er svak nok til å bli fanget opp av et annet lavtrykk. De kan slå seg sammen og danne et ikke-syklonisk tordenvær. En slik sammenslåing kan derimot gi ekstra kraft til det ikke-tropiske systemet. 
*den kommer over kaldere vann. Dette betyr ikke nødvendigvis at stormen dør ut, men at stormen mister sin tropiske struktur. Slike omforminger ender normalt opp som ekstratropiske sykloner, eller det man på de nordlige breddegrader kjenner som lavtrykk. 

Selv etter at en tropisk syklon har blitt omformet til å bli ekstratropisk, eller har blitt løst opp, kan den fremdeles ha styrke som en tropisk storm (og av og til med vindstyrke opp i orkan), og gi fra seg store nedbørsmengder. Når tropiske sykloner når høyere breddegrader eller går over land, kan den smelte sammen med [[værfront]]er og utvikle seg til en [[lavtrykk|frontsyklon]], også kalt ekstratropisk syklon. I Atlanterhavet har slike lavtrykk, som har sitt opphav i tropiske orkaner, iblant gitt svært kraftig vind og mye regn når de har kommet innover Europa. Flommen og rekordnedbøren i [[Bergen]] i september 2005 var restene av ikke mindre enn to slike tropiske orkaner, kalt for «Maria» og «Nate». Selv om disse lavtrykkene ikke førte til særlig mye vind, gav de fra seg ekstreme mengder nedbør, opp mot 200 mm enkelte steder på Vestlandet. Dette var første gang [[Meteorologisk institutt]] ga navn til et uvær på grunn av ekstrem nedbør. Uværet ble kalt for «[[Ekstremværet Kristin|Kristin]]».

===Kunstig modifisering av sykloner===

På 1960- og 1970-tallet gjorde den amerikanske regjeringen et forsøk på å svekke orkaner i Project Stormfury, ved å [[Regn#Kunstig regn|så skyene]] i sykloner med [[sølvjodid]]. Man trodde at dette ville føre til at underkjølt vann i de ytre regnbåndene ville fryse, noe som igjen ville føre til at den indre øyeveggen kollapset og på den måten reduserte vinden. Vinden i orkanen Debbie i 1969 minket med så mye som 30&nbsp;%, men tok seg opp igjen etter at såingen var ferdig. I et tidligere forsøk i 1947 ble resultatet katastrofalt, da en orkan øst for [[Jacksonville]] i [[Florida]] plutselig endret retning etter å ha blitt sådd, og raste innover Savannah i Georgia. Prosjektet ble lagt ned da man oppdaget at det var naturlige svingninger i prosessene som skaper øyeveggen og i vindstyrken, og dette skapte da tvil om de tidligere prøveresultatene. I dag vet man at å så sølvjodid har liten effekt på regnbåndene, fordi det finnes lite underkjølt vann i disse skyene. 

Man har foreslått andre metoder som skal stoppe eller redusere utviklingen av tropiske sykloner. Blant annet skal man ha foreslått å avkjøle havoverflaten under tropiske sykloner ved å taue isfjell inn i tropiske hav. Andre metoder som har blitt foreslått er å dekke havet med stoff som motvirker fordampning eller å bombe syklonen med atomvåpen for å bryte ned strukturen. Alle disse forslagene har en vesentlig feil ved seg. De tropiske syklonene er rett og slett for store og energirike til at disse metodene vil ha særlig effekt.