Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

=== Fra filialer til bydelsbibliotek ===
[[Fil:Risvollan bibliotek Verdensrommet.jpg|miniatyr|Et gløtt inn i «Verdensrommet» i Risvollan bibliotek. Der inne leses det høyt og spilles spill under «stjernehimmelen»{{byline|Kj. Lie}}]]
''Informasjonen i seksjonen «Fra filialer til bydelsbibliotek» er i hovedsak hentet fra Grut (2003), s. 24–33, med mindre annet er angitt.'' 

Frem til 2010 ble avdelingene rundt i bydelene kalt filialer. 

==== 1900–1963 ====
Allerede i ''Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem'' fra 1900 var tanken om en bibliotekfilial i de østre bydeler nevnt, og i 1906 åpnet den første filialen, Lademoen filial, i Lademoen skoles spisesal. Få år senere, i 1912, var en filial på plass i [[Ila (Trondheim)|Ila]]. Begge disse filialene var stengt under [[andre verdenskrig]], men åpnet igjen i 1946.   

Det tok 50 år før den tredje filialen ble åpnet, på Ringve, våren 1962. Den fjerde åpnet i 1963, i Byåsen butikksenter på [[Sverresborg i Trondheim|Sverresborg]].   

I 1948 ble sykehusbiblioteket åpnet, også dét administrert av Trondheim folkebibliotek.   

==== 1964–1979 ====
Ved kommunesammenslåingen mellom [[Strinda]], [[Tiller|Tiller,]] [[Leinstrand]], [[Byneset]] og Trondheim i 1964, økte antall filialer med 16, i tillegg til de fem utlånsstedene biblioteket hadde på den tiden. Året etter opprettet Trondheim folkebibliotek et eget kontor som hadde som oppgave å samordne og administrere filialene. Flere av filialene ble nedlagt, eller slått sammen, allerede i 1965, og tjenester og samlinger ble flyttet til andre bibliotek. Et av disse, Heimdal bibliotek, ble etablert i 1965 ved at åtte tidligere filialer i Tiller, Leinstrand og Byneset ble nedlagt.  

Senere har antallet filialer variert med behov og byens utbyggingsmønster. Mange filialer er nedlagt eller slått sammen; noen få er kommet til. 

Tidlig i 1970-årene ble det innredet en filial på Byåsen, i tillegg til Sverresborg-filialen. Den nye var en midlertidig filial på Byåsen skole.   

I 1974 ble filialene på Lademoen og Ringve slått sammen til Lade filial.  

Risvollan bibliotek ble etablert i mai 1974 i det såkalte «Høyhuset» i det nye Risvollan borettslag, Norges største borettslag, der de siste boligene var klare for innflytting samme høst. Da biblioteket åpnet i 1974, bestod hoveddelen av bokbestanden av rundt 5000 bøker fra filialene Bruråk og Lialøkken som ble nedlagt på den tiden. Risvollan bydelsbibliotek gjennomgikk en omfattende oppussing av lokalene i 2017–2018.

I 1975 ble filialen på Ranheim innlemmet i Charlottenlund filial.   

Den midlertidige filialen på Byåsen ble flyttet til Selsbakk skole i 1977.   

Da Saupstad filial ble opprettet i 1977, innebar det noe helt nytt. De eldre filialene hadde bare hatt noen få åpningstimer per uke. På Saupstad ble det opprettet flere stillinger og lengre åpningstid. Dette ble etterhvert den nye modellen for bibliotekets filialer. 

==== 1980–2000 ====
I slutten av 1980-årene foregikk en omstrukturering av filialene. Antall filialer ble kraftig redusert, og protestlister og avisinnlegg viste stort engasjement for å beholde nærbiblioteket.

Et eksempel er Moholt bibliotek som ble etablert i 1989. De gamle filialene Charlottenlund, Åsvang og Solbakken ble nedlagt/innlemmet i dette nye biblioteket.   

Lade filial ble nedlagt i 1993. 

I 1999 ble de to filialene på Byåsen (på Sverresborg og Selsbakk) slått sammen under navnet Sverresborg bibliotek. Dette biblioteket fikk lokaler i Byåsen butikksenter. 

==== 2000– ====
Biblioteket på Byneset ble nedlagt i 2000. 

I 2004 ble Sverresborg bibliotek samlokalisert med den nye [[Byåsen videregående skole]], men er åpent for alle. Ved flyttingen fikk biblioteket Byåsen bibliotek.<ref name=":5" /> 

Kulturtribunen på Ranheim, med lokaler i tribuneanlegget på Ranheim, ble opprettet som det sjette bydelsbiblioteket i 2016. Dette biblioteket retter seg spesielt mot ungdommer og [[tweenies]], barn på femte til sjuende skoletrinn.<ref name=":2" /> Det forrige biblioteket på Ranheim ble nedlagt i 1975 (som nevnt ovenfor, under 1964–1979).

I 2017/2018 ble biblioteket på Risvollan totalrehabilitert.<ref>{{Kilde www|url=https://bydelsavisa.no/category/bydeler/risvollan/|tittel=Risvollan bibliotek gjenåpnet|besøksdato=2019-09-30|forfattere=|dato=24. april 2018|språk=nb-NO|verk=bydelsavisa.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190930144802/https://bydelsavisa.no/category/bydeler/risvollan/|url-status=død}}</ref>

I 2019 flyttet Moholt bibliotek til nye lokaler i Moholt allmenning inne blant høyblokkene i [[Moholt studentby]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ryktene går på Moholt|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=19. oktober 2018|forfattere=Engh, Bjørn Øyvind|via=|bind=|hefte=|sider=49|sitat=}}</ref>

Som en del av områdeprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad ble Saupstad bydelsbibliotek bygget om og pusset opp i 2019. Arbeidet fortsetter med uteområdet i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/saupstadkolstad/|tittel=Områdeløft Saupstad-Kolstad|besøksdato=2.1.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Den 1. januar 2020 ble Klæbu folkebibliotek til et bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek, som følge av [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]].