Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Innspillinger av ''Tristan und Isolde'' ==
''Tristan und Isolde'' har en lang innspillings-historie og de fleste av de store Wagner-dirigentene siden slutten av første verdenskrig har fått sine tolkninger fanget på plate. Begrensningene til innspillingsteknologien betydde at det frem til 1930-årene var vanskelig å spille inn hele operaen, men innspillinger av utdrag eller enkeltakter eksisterer helt tilbake til 1901, da utdrag av ''Tristan'' ble fanget på Mapleson-sylindere som ble spilt inn under forestillinger ved [[Metropolitan Opera]].<ref>{{Kilde www|url=http://members.tip.net.au/~jgbrown/Tristan/discography/content/p1901.htm|tittel=Tristan und Isolde discography - 1901 and 1903 selections|besøksdato=2021-11-05|verk=members.tip.net.au}}</ref>

I årene før andre verdenskrig ble [[Kirsten Flagstad]] og [[Lauritz Melchior]] ansett for å være de fremste fortolkerne av hovedrollene, og mono-opptak finnes av dette paret i en rekke liveopptredener ledet av dirigenter som [[Thomas Beecham]], Fritz Reiner, Artur Bodanzky og Erich Leinsdorf. Flagstad spilte inn rollen kommersielt først nær slutten av karrieren i 1952, under [[Wilhelm Furtwängler]] for [[EMI]], i et sett som regnes som en klassisk innspilling.<ref>Holloway, Robin (1982). "''Tristan und Isolde''". I Blyth, Alan (red.). ''Opera on Record''. New York: Harper & Row. s. 363–375. ISBN <bdi>978-0-06-090910-9</bdi>.</ref>

På 1960-tallet ble den svenske sopranen [[Birgit Nilsson]] ansett som den ledende Isolde-tolkeren, og hun sang ofte sammen med [[Wolfgang Windgassen]] i rollen som Tristan. Deres opptreden under [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] i 1966 dirigert av [[Karl Böhm]] ble spilt inn av [[Deutsche Grammophon]] – en opptreden som ofte hylles som en av de beste ''Tristan''-innspillingene.<ref>Blyth, Alan (1992). ''Opera on CD: The Essential Guide to the Best CD Recordings of 100 Operas''. London: Kyle Cathie. s. 65. ISBN <bdi>978-1-85626-056-5</bdi>.</ref>

[[Herbert von Karajan]] spilte ikke inn operaen offisielt før i 1971–72. Karajans valg av en lettere sopranstemme ([[Helga Dernesch]]) som Isolde, sammen med den intense tenoren [[Jon Vickers]] og den uvanlige balansen mellom orkester og sangere som Karajan favoriserte var kontroversiell.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.gramophone.co.uk/features/article/wagner-s-tristan-und-isolde|tittel=Wagner's Tristan und Isolde|besøksdato=2021-11-05|språk=en|verk=Gramophone}}</ref> I 1980-årene ble innspillinger av dirigenter som [[Carlos Kleiber]], [[Reginald Goodall]] og [[Leonard Bernstein]] stort sett ansett for å være viktige for dirigentens tolkning, snarere enn hovedutøvernes. Kleibers innspilling er bemerkelsesverdig ettersom Isolde ble sunget av den berømte [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-sopranen [[Margaret Price]], som aldri sang rollen på scenen. Det samme gjelder [[Plácido Domingo]], som sang rollen som Tristan til kritisk anerkjennelse i en EMI-utgivelse fra 2005 dirigert av [[Antonio Pappano]], til tross for at han aldri hadde sunget rollen på scenen. Nyere innspillinger inkluderer en studio-innspilling av [[Daniel Barenboim]] med [[Berlinfilharmonien]] og en live-innspilling dirigert av [[Christian Thielemann]] ved [[Wiener Staatsoper]].

Operakritiker Alan Blyth pekte ut innspillingene ledet av [[Karl Böhm|Böhm]], [[Wilhelm Furtwängler|Furtwängler]] og [[Carlos Kleiber|Kleiber]] som de beste studio-innspillingene i en undersøkelse for det britiske musikkmagasinet [[Gramophone]], i anledning verkets 150-årsjubileum i 2015.<ref name=":2" />