Redigerer
Tristan og Isolde
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Franske === [[Fil:Miniatura Isotta.jpg|thumb|Isolde seiler i en illustrasjon fra middelalderen.]] Samtidig med Béroul og Thomas var den berømte [[Marie de France]] som presenterer en Tristan-episode i en av hennes ''lais'': «Chevrefoil». Den handler om en annen av Tristans hemmelige reiser tilbake til Cornwall hvor den forviste og fortvilte helten signaliserte sin tilstedeværelse for Isolde ved å gjøre en inskripsjon på stammen til et hasseltre som er plassert ved veien som hun vil reise. Tittelen viser til symbiosen av trærne hasselnøtt og kaprifol som vil dø om de ble atskilt, noe Tristan og Isolde gjør: «Ni moi sans vous, ni vous sans moi.» («Hverken meg uten deg, heller ikke du uten meg.») Denne episoden minner om en høvisk fortelling som da Tristan benyttet utskjæringer i tre som han la i elvestrømmen som signaler for å ha stevnemøter i hagen til kong Marks palass. Det finnes også to Tristan-skrifter fra 1100-tallet, på engelsk kalt for ''Folie Tristan'', identifisert som Oxford- og Bern-versjoner av anglo-normanniske dikt, som handler om Tristans reise tilbake til kong Marks hoff under forkledningen eller tilstanden av å være sinnssyk og en narr. Han levde da en tid som kjærlighetsbesatt under trappen til Isolde for å være nær henne, gal om dagen, men som seg selv om natten. Til sist ble han oppdaget og måtte flykte igjen. Foruten deres egen betydning, som episodiske tillegg til Tristan-fortellingen, og som mesterstykker i henhold til fortellerstrukturen, er disse relative korte diktene betydelige bidrag i viderefortellingen av de manglende delene av Bérouls og Thomas’ ukomplette tekst.<ref>Lacy, Norris J. (red.): ''Arthurian Archives: Early French Tristan Poems''. Cambridge (England); Rochester, NY : D.S. Brewer, 1998. ISBN 0-8240-4034-1</ref> Den store ''[[trouvère]]'' [[Chrétien de Troyes]] hevdet selv å ha skrevet en Tristan-fortelling, men ingenting av dette har noensinne blitt funnet. Han nevner dette i sin innledning til ''[[Cligès]]'', en romanse som er blitt tolket som en form for anti-Tristan med en lykkelig avslutning. En del forskere har spekulert om hans Tristan-fortelling ble dårlig mottatt og kritisert, noe som førte til at Chretien skrev ''Cligès'' – en fortelling uten noen form for walisisk eller irsk forløper – for å gjøre opp for seg.<ref>Lacy, Norris J. (red.) (''et al.''): ''Cliges'' fra ''The New Arthurian Encyclopedia''. New York : Garland Publishing, 1991.</ref> Etter Béroul og Thomas, var den viktigste utviklingen i den franske ''Tristaniana'' en kompleks gruppe av tekster kjent generelt som ''[[Prosa-Tristan]]''. Disse var meget populære på 1200- og 1300-tallet, men fortellingene i disse omfattende versjonene har ulike detaljer fra manuskript til manuskript. I en moderne utgivelse omfatter disse hele tolv bind for den lange versjonen, noe som omfatter Tristans deltagelse i jakten på [[den hellige gral]]. Den kortere versjonen består av 5 bind uten jakten på den hellige gral.<ref>Før noen redigering av ''Prosa-Tristan'' ble gjort, var forskerne avhengig av et omfattende sammendrag og analysene av alle manuskriptene som ble gjort av Eilert Löseth i 1890 (gjenutgitt i 1974). Av de moderne versjonene består den lange versjonen av to utgaver: Renée L. Curtis, red. ''Le Roman de Tristan en prose'', bind. 1-3 (Cambridge: D.S. Brewer, 1963-1985) og Philippe Ménard, exec. red. ''Le Roman de Tristan en Prose'', bind. 1-9 (Genève: Droz, 1987-1997). Curtis' utgave av et enklere manuskript (Carpentras 404) dekker Tristans slekt og den tradisjonelle legenden opp til Tristans galskap. Den enorme mengden av manuskripter som eksisterer har frarådet andre forskere fra å forsøke å gjøre det samme som Crutis har gjort inntil Ménard kom på tanken å benytte seg av de ulike versjonene til å gå løs på det beryktede Wien 2542-manuskriptet. Hans utgave følger Curtis' og avsluttes med Tristans død og de første tegnene på kong Arthurs undergang. Richard Trachsler er for øyeblikket (2009) i forberedelse av en «fortsettelse» av ''Prosa-Tristan''. Den kortere versjon som ikke har med den hellige gral, er utgitt av Joël Blanchard i fem bind.</ref> ''Roman de Tristan en prose'' er et stort kunstverk som er preget av lyrisk skjønnhet. Den hadde også en meget stor innflytelse på den senmiddelalderske litteraturen og inspirerte deler av den såkalte ''[[Post-Vulgate-syklusen]]'', ''Roman de Palamedes'' og Thomas Malorys ''Le Morte d'Arthur''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon