Redigerer Tory (historisk britisk parti) (avsnitt)

=== William Pitt den yngre ===
[[File:Pitt the Younger.jpg|thumb|William Pitt den yngre]]
Begrepet tory ble anvendt av deres motstandere og de parlamentsmedlemmer som støttet den yngre [[William Pitt den yngre|William Pitt]] ([[1783]]–[[1801]], [[1804]]–[[1806]]), perioden kom til å representere en politikk som sto i motsetning til «gamle whigere» og den [[radikalisme]] som ble utløst av de [[Den amerikanske revolusjon|amerikanske]] og [[Den franske revolusjon|franske]] [[revolusjon]]er. Det ble forsterket av at wigpartiet delte seg i [[1794]] da den konservative gruppen ledet av [[William Cavendish-Bentinck|hertugen av Portland]] gikk inn i Pitts regjering og etterlot seg en whigopposisjon ledet av [[Charles James Fox]]. Det kan argumenteres for at frykten for jakobinerne i Frankrike bidro til å gjøre toryene respektable igjen – i motsetning til Foxs whigere som ble portrettert som revolusjonære demoner av politiske tegnere som [[James Gillray]]. Imidlertid avviste Pitt selv betegnelsen tory og foretrakk å kalle seg selv for «uavhengig whig». I motsetningen til toryene fra første halvdel av 1700-tallet mente han at det samtidige konstitusjonelle opplegget var godt balansert og uten noe politisk gruppe hadde særskilt kongelig favorisering.

Gruppen som flokket seg rundt den yngre Pitt ble en dominerende politisk kraft i britisk politikk fra [[1783]] og fram til [[1830]] og etter Pitts død i [[1806]] kalte ministrene i Portland-regjeringen ([[1807]]–[[1809]]) seg selv for «Venner av herr Pitt» framfor toryer. Portlands etterfølger, [[Spencer Perceval]] (statsminister i [[1809]]–[[1812]]), benyttet aldri betegnelsen tory og etter hans død i [[1812]] avviste medlemmene i regjeringen til [[Robert Jenkinson, 2. jarl av Liverpool|lord Liverpool]] (1812–1827) det i et ministernotat til prinsregenten:

:«Det er bortimot unødvendig å observere at den britiske regjering har for mer enn et århundre vært og kunne bare være en whigregjering; og at den nåværende administrasjonen er, som enhver administrasjon i dette landet nødvendigvis må være, en whigadministrasjon. For en whigadministrasjon betyr nå, som det hele tiden har betydd, intet annet en regjering etablert ved lov like bindende for kongen som for hans undersåtter.»<ref>Christie, I. R. (1982): ''Wars and Revolutions. Britain 1760-1815'', London: Edward Arnold, s. 283: «It is almost unnecessary to observe that the British Government had for more than a century been and could only be a Whig Government; and that the present administration is, as every administration in this country must necessarily be, a Whig administration. For a Whig Government means now, as it has all along meant, nothing else than a Government established by laws equally binding upon the King and the subject.»</ref>

Generelt ble toryene assosiert med den nedre middelklassen og [[den anglikanske kirke]] (og i Skottland med [[den episkopale kirke]]), ), mens whigene ble mer assosiert med handel, penger, store landeiere, og [[ikkekonformisme|ikkekonformist]]iske protestantiske kirker. Begge var fortsatt forpliktet til samtidens rådende politiske system.

Det nye tory-partiet var forskjellig, både i sammensetning og ideologisk orientering, fra det gamle torypartiet. Det besto hovedsakelig av tidligere whiger som hadde blitt fremmedgjort fra det partiet som nå bar dette navnet. Mens toryene oppretthold en sentimental og konservativ respekt for de symbolske institusjonene som utgjorde det britiske monarki, tillot toryregjeringene ikke kongen mer frihet enn hva en whigregjering gjorde. Udugeligheten til kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]]s personlige innblanding i politikken hadde blitt vist i tilstrekkelig grad i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1775–1783); derav var hans aktive rolle blitt begrenset til forhandlinger om regjeringens politikk, eksempelvis [[Katolsk emansipasjon|den katolske emansipasjonen]]. I utenrikspolitikken var forskjellene mer markert, hvor det gamle torypartiet hadde vært [[Pasifisme|pasifistisk]] og isolasjonistisk, mens det nye var aggressivt og [[Imperialisme|imperialistisk]].