Redigerer Tore Hund (avsnitt)

== Den fordømte Tore Hund ==
Samtidige [[skaldekvad]] nyanserer det religiøse bildet som fortrengte det politiske bildet av Olav Haraldsson. [[Sigvat Tordsson|Sigvat skald]] sier i kvadet ''[[Erfidråpa]]'' at Olav hogg etter Tore med sverdet, men det beit ikke på Tore Hund. Også Sigvat var preget av den kirkelige demoniseringen av kongens motstandere, men samtidig sier han at «den mann som bebreider Tore for feighet, fornekter den dristige Hunds sanne mot, (...) ettersom den kraftige kriger (...) våget å rette hugg mot en konge».

Det kirken fordømte mest, å gjøre opprør mot en kristen konge og således mot Gud selv, er det samme som i Sigvats øyne likevel kan beundres ettersom det krever en mann med usedvanlig krigersk mot å gå imot slike mektige krefter.<ref>Claus Krag, ''Aschehougs Norges historie. Vikingtid og rikssamling 800-1130''. Oslo 1995. side 133</ref>

Etter slaget på Stiklestad forlot Tore Hund Norge. Snorre har kun vage og sekundære informasjoner om hans videre skjebne: «Tore Hund fór bort fra landet kort tid etter kong Olavs fall. Tore fór til Jorsal, og mange har fortalt at han visst ikke kom tilbake.»<ref>Snorre. Side 128.</ref> At Jorsal, det vil si [[Jerusalem]], skulle ha vært målet tyder på at Snorres kilde mente at Tore Hund hadde en bot å sone, noe som ikke er rimelig for en mann som gjorde det han mente var rett. Hvor Tore Hund til slutt havnet, er uvisst, men ettersom han ikke blir bekreftet i andre kilder, er det rimelig å anta at han må ha dødd kort tid etter, enten i 1030 eller året etter. Hjem til Bjarkøy kom han uansett aldri mer.