Redigerer Tokelau (avsnitt)

===Selvstyre===
Tokelau ble gjennom ''Tokelau Act'' i 1948 en del av New Zealand. Med formaliseringen av [[Kongeriket New Zealand]] i 1983, ble Tokelau nevnt som en del av dette, sammen med staten New Zealand, de assosierte statene [[Cookøyene]] og [[Niue]], samt [[Ross Dependency]]. Det har vært motstand mot å bryte båndene med New Zealand.<ref name="Dictionary279"/>

[[Fil:Declaration on granting independence.djvu|mini|[[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk|FNs erklæring om uavhengighet for koloniland og -folk]] har hatt konsekvenser også for Tokelau]]
New Zealands administrasjon grep ikke dypt ned i samfunnet.<ref>Hooper, 2008, s. 337: «Tokelau … was always administered with a very light hand.»</ref> Det ble aldri sendt noen fastboende nyzealandsk administrator dit og en offentlig administrasjon i landsbyene på de tre atollene kom først i 1980-årene. Inntil 1990-årene eksisterte det heller ikke fellesinstitusjoner for selvstyre eller nasjonale institusjoner.<ref>Hoëm, 2009, s. 194.</ref> 

[[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk|FNs erklæring om uavhengighet for koloniland og -folk]] fra 1960 ga New Zealand forpliktelser til å legge til rette for selvbestemmelse for sine besittelser. Cookøyene og Niue ble assosierte stater, en av løsningene [[FN]] aksepterer, mens Tokelau ble ansett som for lite til dette. I stedet ble muligheten for tilslutning til Samoa eller [[Cookøyene]] luftet, noe som ble avslått.<ref>Hooper, 2008, s. 332</ref> 

Etter besøk fra [[FNs spesialkomité for avkolonisering]] i 1976, ble det klart at tokelauerne ikke anså seg klare for selvstendighet. New Zealand satset deretter på en prosess med administrativ [[avkolonisering]], der tokelauere gradvis overtok stillinger i landets forvaltning, og på utdanning, bedret [[helsevesen]] og [[infrastruktur]]. Utover i 1990-årene ble det etablert politiske institusjoner felles for hele Tokelau og med større makt.<ref>Hooper, 2008, s. 333.</ref>  

Etter besøk av en FN-delegasjon i 1994 ble det tatt ytterligere skritt for å øke det indre selvstyret. New Zealands parlament vedtok en selvstyrelov i 1996.<ref name="Dictionary279"/> Stillingen som offisiell sekretær ble avskaffet og [[Tokelaus administrator|administratoren]] delegerte alle sine fullmakter til Fono Fakamua eller, når denne ikke var forsamlet, faipule-rådet. Fono Fakamua fikk lovgivningskompetanse i 1996. Som følge av dette er eldre og nyzealandsk lovgivning erstattet, og det gitt lover for hele landet innen rettsområder som strafferett og kontraktsrett. Grunnlaget for det videre forholdet mellom Tokelau og New Zealand ble nedfelt i en felleserklæring fra 2003, etterfulgt av avtaler om bistand og om at Tokelau kontrollerer sitt budsjett. I 2004 ble det utøvende faipule-rådet utvidet og omdannet til en regjering,<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 27-29.</ref> kalt [[Fono mo te Malo Fakaauau]] (engelsk: Council for the Ongoing Government). Ytterligere forhandlinger resulterte i utarbeidelsen av et [[grunnlov]]sforslag og en [[traktat]] om fri tilknytning mellom Tokelau og New Zealand som ville endret Tokelaus status til [[assosiert stat]]. For å bli vedtatt, ble det stilt krav om tilslutning fra to tredeler av velgerne i folkeavstemning.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 50-51.</ref> 

Fra 1996 har Tokelau også begynt å etablere forbindelser til andre land enn New Zealand. En samarbeidsavtale med [[Tuvalu]] ble undertegnet i 1996 og i 2003 fulgte en tilsvarende avtale med [[Samoa]]. Tokelau har i henhold til disse rett til å føre samtaler på regjeringsnivå, noe landet også har avtale om med [[Amerikansk Samoa]].<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 28 og 46.</ref>

[[Fil:Constitution of Tokelau (Tokelauan language).pdf|mini|Grunnlovsforslaget på [[tokelauisk]]]]
Rundt årtusenskiftet kom det fart i diskusjonen om endret tilknytning i forhold til New Zealand, med status som assosiert stat som en mulighet. Da utsendingene fra FN igjen besøkte Tokelau i 1994, fikk de seg forelagt en erklæring om landets framtidige status der selvbestemmelse og status som assosiert stat var nevnt. New Zealand støttet en slik endring av status.<ref>Hooper, Antony: «Tokelau: a Sort of 'Self-governing' Sort of 'Colony'», ''The Journal of Pacific History'', bd. 43, nr. 3, 2008, s. 331.</ref> 

Ytterligere konsultasjoner fulgte og det ble satset på bærekraftig utvikling og kapasitetsbygging. Arbeid med å utarbeide en grunnlov kom i gang i 2003. Samtidig ble de offentlige forvaltningene i landsbyene reformert og ekspandert. Det ble innført honorar for folkevalgte og fastsatt lønn for landsbyansatte.<ref>Hooper, 2008, s. 334.</ref> New Zealand økte sin budsjettbistand fra 4,5 millioner nyzealandske dollar i femårsperioden fram til 2003, til 45 millioner nyzealandske dollar for perioden treårsperioden fram til og med 2009.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref>  

I 2006 og 2007 ble det holdt [[folkeavstemning]]er om overgang til assosiert stat på grunnlag av en ny grunnlov. Et flertall av velgerne støttet å gjøre Tokelau til assosiert stat, men det nødvendige to tredels flertall ble ikke oppnådd.<ref>Angelo, Tony: «Tokelau», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 221.</ref>

Myndighetene kunngjorde i 2012 at Tokelau nå var første sted i verden som brukte solstråler til å dekke hele sitt energibehov. [[Solenergi]] erstattet [[diesel]]aggregater.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-20233754 «Tokelau islands shift to solar energy»], ''BBC News'', 7. november 2012.</ref>