Redigerer
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Andre mulige mekanismer for tilbakekobler relatert til karbonsyklusen ==== Torv, som forekommer naturlig i [[myr]], er et lager av karbon som på global skala er betydelig. Når torv tørker, nedbrytes den og kan i tillegg brenne. Endring av [[Grunnvannsspeil|grunnvannsstanden]] på grunn av global oppvarming kan føre til betydelige utslipp av karbon fra myrer.<ref>{{Cite journal | url= https://www.nature.com/articles/ngeo331 | doi=10.1038/ngeo331| last1=Ise | first1=T. | last2=Dunn | first2=A. L. | last3=Wofsy | first3=S. C. | last4=Moorcroft | first4=P. R. | title=High sensitivity of peat decomposition to climate change through water-table feedback | journal=Nature Geoscience | volume=1 | page=763 | year=2008 | bibcode=2008NatGe...1..763I | issue=11}}</ref> Dette kan bli frigitt som CH<sub>4</sub>, noe som kan forverre effekten av tilbakekoblingseffekten, på grunn av dets høye [[GWP-verdi|potensial for global oppvarming]]. [[Fil:SRS1000 being used to measure soil respiration in the field..jpg|mini|Utstyr for å måle utslipp av [[karbondioksid]] fra jorsmon. ]] Observasjoner viser at jordsmonn i Storbritannia har mistet store mengder karbon de siste 25 årene.<ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/life/science/story/0,12996,1565050,00.html|title=Loss of soil carbon 'will speed global warming'|author=Tim Radford|publisher=The Guardian|date=2005-09-08|accessdate=17. september 2019 }}</ref> Det er lite sannsynlig at tapet kan forklares ved arealbruksendringer. [[Ekstrapolasjon|Ekstrapolering]] av dette tapet til hele Storbritannia, gir et anslag for årlige tap på 13 millioner tonn per år (2005). Dette er like mye som den årlige reduksjonen i utslipp av CO<sub>2</sub> som har vært oppnådd i Storbritannia under [[Kyotoavtalen|Kyoto-avtalen]] (12,7 millioner tonn karbon per år).<ref>{{cite journal|journal=Nature|title=Environmental science: Carbon unlocked from soils|first=E. Detlef|last=Schulze|author2=Annette Freibauer|url=http://www.nature.com/nature/journal/v437/n7056/full/437205a.html|volume=437|issue=7056|pages=205–6|date=8. september 2005|accessdate=2. januar 2008 | doi=10.1038/437205a |pmid=16148922 | bibcode=2005Natur.437..205S}}</ref> Også andre steder i verden er dette fenomenet observert, og målinger fra slutten av 1990-årene og senere viser økte tap av karbon på grunn av stigende temperaturer. De fleste studiene er gjort i tempererte regioner, men en forventer mye større tap i kalde regioner. Et annet forhold er at denne positive tilbakekoblingen kan bli kompensert av økt plantevekst ved stigende temperaturer.<ref name="Losses of soil carbon"/> Utslippet av oppløst organisk karbon i form av torv fra nedbørsmyr skjer til vann og vassdrag. Dette vil i neste omgang kunne slippes opp i atmosfæren når forråtning skjer, og slik utgjøre en positiv tilbakekobling for global oppvarming. Karbon som er lagret i myrområder utgjør 390–455 gigatonn, eller en tredjedel av de totale landbaserte karbonlagrene. Dette utgjør over halvparten av den mengden karbon som allerede er i atmosfæren.<ref name="Freeman2001">{{cite journal| url =https://www.nature.com/articles/35051650 | last=Freeman|first=Chris|author2=Ostle, Nick|author3=Kang, Hojeong|year=2001|title=An enzymic 'latch' on a global carbon store|journal=Nature|volume=409|issue=6817|pages=149|doi=10.1038/35051650|pmid=11196627}}</ref> Nivåer av oppløst organisk karbon i vann og vassdrag er observert å være stigende. En hypotese er at det ikke er høyere temperaturer, men økte nivåer av atmosfærisk CO<sub>2</sub> som er årsaken til dette, gjennom stimulering til økt [[primærproduksjon]].<ref name="Freeman2004">{{cite journal|url= https://www.nature.com/articles/nature02707 | last=Freeman |first=Chris|year=2004|title=Export of dissolved organic carbon from peatlands under elevated carbon dioxide levels|journal=Nature|volume=430|issue=6996|pages=195–8|doi=10.1038/nature02707|pmid=15241411|bibcode=2004Natur.430..195F|display-authors=etal}}</ref><ref name="Connor2004">{{cite news|first=Steve|last=Connor|title=Peat bog gases 'accelerate global warming'|url=http://www.independent.co.uk/news/science/peat-bog-gases-accelerate-global-warming-552447.html| work=The Independent|date=8. juli 2004 | besøksdato= 17. september 2019 }}</ref> Det er også gjort undersøkelser i [[bekk]]er i [[Skottland]] som tyder på at hyppigere kraftig nedbør gir økt utslipp av CO<sub>2</sub>. Årsaken er økt nedbryting av organisk materiale av mikroorganismer.<ref>{{Kilde www | forfatter = Slettemark Hovden, Torunn | url=https://forskning.no/niva-niva-norsk-institutt-for-vannforskning-partner/fant-overraskende-stort-co2-utslipp-det-er-som-om-det-brenner-i-bekkene/1339786 | tittel= Fant overraskende stort CO2-utslipp – Det er som om det brenner i bekkene | besøksdato= 29. august 2019 | utgiver = [[forskning.no]] | arkivdato= 27. mai 2019 }} </ref> [[Fil:Вид на гору Нуорунен с горы Кивакка 2.jpg|mini|Russisk taiga er en type [[boreal barskog]] og representerer et meget stort karbonlager.]] Mange forskjellige kjemiske mekanismer kan påvirke atmosfærens [[ozon]]-innhold. Ozon (O<sub>3</sub>) i troposfæren virker som en giftgass på planter, dermed kan dette redusere primærproduksjonen på landjorden. Dermed kan O<sub>3</sub> virke som en indirekte drivhusgass ved å svekke opptaket av CO<sub>2</sub> i biologiske prosesser.<ref name=Prentice1213/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon