Redigerer Thor Heyerdahl (avsnitt)

=== Jakten på Odin ===
{{Utdypende|Jakten på Odin}}
I to artikler i Aftenposten og i bøkene ''Ingen grenser'' (1999) og ''Jakten på Odin'' (2001) – der Per Lillieström var medforfatter – hevdet Heyerdahl at guden Odin hadde vært en reell historisk person, og var forfar til den norske kongerekken. Heyerdahl brukte blant annet Snorres skrifter som kilde, og hevdet også at vikingene hadde besøkt langt større deler av Amerika en det som var kjent fra tidligere. Teorien møtte kraftig motbør.

Heyerdahl besøkte [[Aserbajdsjan]] fire ganger i 1981, 1994 , 1999 og 2000<ref>{{Cite web|url=http://azer.com/aiweb/categories/magazine/31_folder/31_articles/31_thorheyerdahl.html |title=Thor Heyerdahl in Azerbaijan |publisher=Azer.com |date= |accessdate=1. september 2011}}</ref> Han hadde lenge vært fascinert av helleristningene som kunne dateres tilbake til ca. 8–7 årtusener f.Kr. på [[Gobustan nasjonalpark|Gobustan]] (ca. 60&nbsp;km sørvest for [[Baku]]), og han var overbevist om at deres kunstneriske stil var svært lik på utskjæringer funnet hjemme i Norge. Heyerdahl mente spesielt at utseendet på båtene var svært like, da disse var tegnet med sigdformede linjer som representerte bunnen på båten og hadde vertikale linjer på dekk som skulle illustrerer mannskap eller kanskje hevede årer.

Basert på dette og annen publisert dokumentasjon foreslo Heyerdahl at Aserbajdsjan var åsted for en gammel avansert sivilisasjon. Han mente innfødte migrerte nordover via vannveier til dagens Skandinavia ved hjelp av genialt konstruerte fartøy laget av dyreskinn som kunne brettes ut som tøystoffer. Når de reisende skulle forflytte seg motstrøms foldet de ganske enkelt skinnbåtene sine og fraktet dem med pakkdyr.

Under Heyerdahls besøk i Baku i 1999 foreleste han om historien til gamle nordiske kongene på det nasjonale vitenskapsakademiet i Aserbajdsjan. Han snakket om nedtegnelser gjort av [[Snorre Sturlason]] i ''[[Ynglingesagaen]]'' på 1200-tallet der det fortelles at [[Odin]] kom til nord med sitt folk fra et land som het [[Æser|Aser]]. Heyerdahl aksepterte Snorres fortelling som bokstavelig sannhet, og mente at en høvding ledet sitt folk i en migrasjon fra øst, vestover og nordover gjennom [[Sachsen]] til [[Fyn]] i [[Danmark]], og til slutt slo seg ned i [[Sverige]]. Heyerdahl hevdet at den geografiske plasseringen av det mytiske Aser eller Æsir stemte overens med regionen i det moderne Aserbajdsjan øst for Kaukasusfjellene og Svartehavet. «Vi snakker ikke lenger om mytologi,» uttalte Heyerdahl, «men om realitetene i geografi og historie. [[Aserbajdsjanere|Aserbajdsjanerne]] bør være stolte av sin gamle kultur. Den er like rik og gammel som dem i Kina og Mesopotamia.»

Et av de siste prosjektene Heyerdahl gjennomførte, ''[[Jakten på Odin]]'', var en revisjon av hans Odinhypotese, hvor han innledet utgravninger i [[Azov]] i [[Russland]], nær [[Azovhavet]] på nordøstsiden av [[Svartehavet]].<ref name="Storfjell">Storfjell, "[http://azer.com/aiweb/categories/magazine/ai102_folder/102_articles/102_heyerdahl_storfjell.html Thor Heyerdahl's Final Projects]," i Azerbaijan International, Vol. 10:2 (sommeren 2002).</ref> Han søkte etter restene av en sivilisasjon som kunne stemme med fortellingene om Odin i Snorre, et godt stykke nord for hans opprinnelige mål i Aserbajdsjan ved [[Det kaspiske hav]] bare to år tidligere. Dette prosjektet møtte hard kritikk og beskyldninger om pseudovitenskap fra historikere, arkeologer og [[Lingvistikk|lingvister]] i Norge, som anklaget Heyerdahl for selektiv bruk av kilder og en grunnleggende mangel på vitenskapelig metode i sitt arbeid.<ref>Even Hovdhaugen, Christian Keller, Else Mundal, Anne Stalsberg, Gro Steinsland: Anmeldelse av Thor Heyerdahl og Per Lillieström: Jakten på Odin. Stenersens forlag. Oslo 2001. Maal og Minne 1 (2002) s. 98-109.[https://web.archive.org/web/20110725013912/http://www.novus.no/tidsskrifter/heyerdahl.PDF pdf]</ref><ref>{{Cite web|last=Stahlsberg|first=Anne|title=Ytringsfrihet og påstått vitenskap – et dilemma? |url=http://skepsis.no/?p=517|accessdate=20. juni 2012|date=13. mars 2006}} ([http://skepsis.no/?p=517&article2pdf=1 pdf]</ref>

Hans sentrale påstander var basert på likheter i navn i norrøn mytologi og geografiske navn i svartehavsregionen, for eksempel ''Azov'' og ''æser'', [[udinere]] og Odin, [[Ty]] og [[Tyrkia]]. Filologer og historikere avviser disse parallellene som rene tilfeldigheter, og også [[anakronisme]]r; for eksempel fikk ikke byen Azov dette navnet før over 1000 år etter perioden Heyerdahl hevder æsene holdt til der. Motstanden fra fagmiljøene hindret ikke Heyerdahl i å fremme disse påstandene helt fram til sin død i 2002.