Redigerer Thomas More (avsnitt)

==== ''Utopia'' ====
* ''Se hovedartikkel, [[Utopia]]''
[[Fil:Isola di Utopia Moro.jpg|thumb|upright|Illustrasjon til førsteutgaven av Mores ''Utopia'', 1516.]]
Mores mest kjente og mest kontroversielle verk, ''Utopia'', er en roman skrevet på [[latin]]. More fullførte og Erasmus publiserte boken i [[Leuven]] i dagens [[Belgia]]. Det ble oversatt til [[engelsk]] og utgitt i Mores hjemland i [[1551]], 16 år etter at han ble henrettet. Den oversatte utgaven fra [[1684]] er den som mest sitert. More, som også er en egen figur i boken, og fortelleren/den reisende Raphael Hythlodaeus (navnet antyder til både [[erkeengelen Rafael]], og «en som snakker tull» i etternavnets greske mening) diskuterer moderne problemer i [[Antwerpen]], foruten også å diskutere det politiske opplegget på den tenkte øya i landet Utopia (en gresk vits på ''ou-topos'', «intet sted» og ''eu-topos'', «godt sted») mellom seg selv, men også med [[Pieter Gillis]] og [[Hieronymus van Busleyden]]. ''Utopia''s opprinnelige utgave inkluderte også et symmetrisk «utopisk alfabet» som ble utelatt ved senere utgaver, men kan ha vært et tidlig forsøk på [[kryptografi]] eller [[stenografi]]. Det var en form for symboler for å erstatte bokstavene i det romerske alfabetet. Han tenkte seg at folket på øya Utopia ville skrive et eksklusivt, kodet skrift som adskilte dem fra omverden.<ref>[http://www.bl.uk/learning/histcitizen/21cc/utopia/more1/alphabet1/alphabet.html Thomas More's Utopia - the Utopian alphabet] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/learning/histcitizen/21cc/utopia/more1/alphabet1/alphabet.html |date=20180116063725 }}, ''British Library''</ref>

George M. Logan har fremmet at Mores ''Utopia'' er et alvorlig verk innen politisk filosofi, til tross for dens vidd og indirekte vesen, og at den legemliggjør Mores gjennomgående sympati for idealene til Erasmus’ kristne humanisme. ''Utopia'' er først og fremst, argumenterer Logan, en leksjon i form av praktiske eksempler i metodikken til gresk teori, både [[Platon]] som [[Aristoteles]]. Det er en metodikk som den i betydelig grad redefinerer og samtidig innebærer en kritikk av de substansielle konklusjonene til både [[Stoisisme|stoiske]] og greske tradisjoner.<ref name="Meaning">Logan, George M. (2014): [https://muse.jhu.edu/chapter/1274308 «Preface»], ''The Meaning of More's Utopia'', Project Muse, Indiana University Press</ref> Boken er således ikke hovedsakelig et normativt verk som omformulerer idealene til den kristne humanisme eller advarer mot radikal idealisme, men utforskning av en særskilt metode for politiske undersøkelser og implikasjonene av denne metoden for normativ teori.<ref>Logan, George M. (2014): [https://muse.jhu.edu/book/33681 ''The Meaning of More's Utopia''], opprinnelig publisert 1983, Project Muse, Indiana University Press</ref>

More benyttet denne romanen for å beskrive en fiktiv stat slik at han fritt kunne diskutere spørsmål som var kontroversielle i samtiden. More baserte ''Utopia''s politiske system på klostersystemets samfunn slik det beskrives i [[Apostlenes gjerninger]] i [[Det nye testamente]].<ref>Guy, John (2009): ''A Daughter's Love: Thomas More and his daughter Meg'', s. 183</ref> Utopia foregrep og bidro til grunnlegge utopiske tekster som en litterær sjanger som har fått mange etterfølgere. Tidlige verker som var påvirket av ''Utopia'' var blant annet ''[[New Atlantis]]'' av [[Francis Bacon]], ''[[Erewhon]]'' av [[Samuel Butler (forfatter)|Samuel Butler]], og ''[[Candide]]'' av [[Voltaire]]. Selv om sjangeren bygde på fenomen som var typiske for [[renessansen]], eksempelvis den klassiske romerske [[retorikk]]en og forestillinger om en ideverden som finnes hos [[Platon]], forble sjangeren populær i det minste til og med [[opplysningstiden]],<ref>Crawford, Amy (2009): [http://artsonline.monash.edu.au/wp-content/arts-files/colloquy/colloquy_issue_17_august_2009/crawford(2).pdf ''Historical Optimism: The Use of Utopia in the Enlightenment Era''] (PDF), Monash University</ref><ref>Ousby, Ian (1989): ''The Cambridge Guide to Literature in English'', Cambridge, ISBN 052126751X, s. 684-685</ref> har overlevd i moderne [[science-fiction]].