Redigerer Terrorisme (avsnitt)

====Andre tilfeller====
* [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble henrettet for å stoppe den pågående [[melkestreiken]] i 1941, men også i en rekke andre tilfeller ble det tatt og henrettet gisler for å true nordmenn til å avstå fra videre motstand mot okkupasjonen. Historikeren [[Harald Berntsen]] har karakterisert slike henrettelser som et eksempel på terrorisme.<ref>Klassekampen 7. desember 2012 s. 28.</ref>
* [[Mossad]]-drapet i [[Lillehammer]], der [[israel]]sk [[etterretning]] henrettet den [[Marokko|marokkanske]] kelneren [[Ahmed Bouchikhi]] i [[1973]], regnes av norsk [[PST]] som det første [[Kontraterrorisme|kontraterrorangrepet]] med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid.<ref>{{Kilde www|url=http://nettsidearkiv.skup.no/www.skup.no/SKUP-prisen/Vinnere/2827.html|tittel=Juryens begrunnelse SKUP-pris og diplomer 1998|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=|verk=nettsidearkiv.skup.no|forlag=SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse|sitat=Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1998. Prisen ble dette året delt mellom Alexander Øystå og Lars-Erik Nygaard, VG, for «Norges siste fiende» og Kjetil Stormark, Arbeiderbladet og VG, for «Bouchiki-saken».}}</ref> Politikeren og samfunnsdebattanten [[Erling Folkvord]]<ref>Dagbladet, 7. januar 1996, s. 2.</ref> og journalisten [[Carsten Thomassen]]<ref>Dagbladet, 31.10.2001, s. 2.</ref> (som senere selv ble drept i et terrorangrep i Afghanistan) karakteriserte attentatet som statsterrorisme. [[Jan Oskar Engene]] omtaler det som personrettet politisk vold.<ref name= Engene12/>
* I 1989 ble [[Arne Myrdal]] ble kjent skyldig i forsøk på dynamittattentat mot asylmottaket i Hoveleiren på Tromøy.<ref>Aftenposten, 22. september 1989, s.3.</ref> Myrdal skal ha hatt planer om å skaffe «store mengder våpen til terrorhandlinger.»<ref>VG 6. januar 1989, s. 14.</ref>
* I 1993 ble [[Aschehoug]]-sjef [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]] skutt og forsøkt drept. Attentatet antas å være en følge av forlagets utgivelse av og forsvar for [[Salman Rushdie]]s roman [[Sataniske vers (roman)|Sataniske vers]]. [[Harald Stanghelle]] karakteriserte attentatet som statsterrorisme.<ref>Aftenposten 16. desember 1993</ref> En [[fatwa]] ble utstedt mot forfatteren og alle oversettere og forleggere som bisto i å utgi boken. Nygaard var selv ikke i tvil om at Iran sto bak eller hadde skylden for attentatet.<ref>Aftenposten (morgen), 15. desember 1993, s. 3.</ref>
* I 2001 ble 15 år gamle [[Holmlia-drapet|Benjamin Hermansen et tilfeldig offer]] for tre personer tilhørende nynazistiske [[Boot Boys]]. Journalisten og forfatteren [[Øyvind Strømmen]] regnet drapet på Benjamin Hermansen med som et av eksemplene på politisk vold og terror de siste 40 årene.<ref>Øyvind Strømmen omtaler drapet på Benjamin Hermansen i sammenheng med politisk vold og terrorism (Aftenposten 27. september 2011)</ref><ref name=":1">Trønder-Avisa, 20. august 2011.</ref>
* [[Arfan Bhatti]] ble funnet skyldig i skadeverk på synagogen i Oslo i 2006, men frifunnet for terrorpunktet i tiltalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/x4lBQ/bhatti-frifunnet-for-terror|tittel=Bhatti frifunnet for terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2008-06-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=Retten mener ikke at Bhatti og medtiltalte Andreas Bog Kristiansen (28) inngikk en bindende og alvorlig ment avtale om å gjennomføre terroranslag. Retten dømmer Bhatti til forvaring i åtte år med en minstetid på fire år. (---) Retten mener gjentakelsesfaren for alvorlige voldshandlinger er stor, og viser til at de forhold han nå dømmes for er svært alvorlige. Flere sakkyndige har konkludert med at Bhattis diagnose, som er dyssosial personlighetsforstyrrelse, er dyster. — Prognosene for Bhatti er svært dystre, sa dommeren da han leste opp domsslutningen.}}</ref>
* I 2008 ble Mahmed Jamal Shirwac drept på [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]]; gjerningsmannen var preget av et høyreekstremt tankegods, og ble dømt til psykisk helsevern i straffesaken etter drapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2009/05/15/D%C3%B8mt-til-psykisk-helsevern-for-Heimdalsdrapet-860385.ece|tittel=Dømt til psykisk helsevern for Heimdalsdrapet|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2009-05-15|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=adressa.no|forlag=Adresseavisa|sitat=}}</ref>