Redigerer Tamsau (avsnitt)

=== Sykdom og behandling ===
Sauen kan bli utsatt for en rekke sykdommer. Mens nyankomne smittsomme sykdommer, som [[skrapesyke]], gjerne får mest oppmerksomhet i media, preges hverdagen for sauebønder av langt mer vanlige, men for utenforstående ukjente sykdommer og plager. 

Sauens plager er ofte nært knyttet til miljøet den oppholder seg i. Når sauen slipper ut på [[innmark]]sbeite på vårparten møter den parasitter som kan ha ligget i dvale på beitet siden sist høst og bruker sauen som del av en komplisert livssyklus. Dette inkluderer [[leverikteinfeksjon|leverikter]] der [[snegler]] eller [[maur]] kan være mellomverter og [[lungeorminfeksjon|lungeorm]] som kan overvintre i [[meitemarker]]. En spesielt grusom sykdom er [[myiasis]], der fluelarver graver seg inn under huden på lam på beite. På [[Utmark|utmarksbeite]] risikerer sauen alveld, en forgiftning forårsaket av romeplanten i tillegg til at den går uten annet enn sporadisk tilsyn i flere måneder.

Til og med den tilsynelatende uskyldige gårdskatten kan utgjøre en fare, da den kan smitte sauene med [[Toksoplasmose hos sau|toksoplasmose]]. De fleste tamkatter som er frittgående er infisert med den encellede [[parasittisme|parasitten]] [[Toxoplasma gondii]], som forårsaker toksoplasmose hos mennesker og dyr. Katt er hovedvert for parasitten og derfor den som sprer eggene, men katten selv blir ikke syk. Det er på grunn av denne parasitten sterkt frarådet å la katt slippe inn i sauefjøs og grisehus, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.5339414 En stor del av lammene drepes av katteparasitten]</ref>. Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet.
Rundt 40&nbsp;% av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.<ref name="forsk"/>

Senhøstes og vinterstid holdes sauen innendørs i [[fjøs]]et. Et fuktig og skittent miljø kan være medvirkende årsak til mange sykdommer, som for eksempel [[koksidiose]]. Vinterstid fôres sauene med [[høy]] og [[silofôr]], som er [[ensilering|ensilert]] gress. Dette fører med seg et eget sett av utfordringer for dyrehelsen. Når gresset slås om sommeren kan jord og torv komme med i fôret, noe som gir fare for utbrudd av [[Listeriose hos sau|listeriose]]. Et slikt ensidig kosthold kan også gi mangelsykdommer som [[stivsyke]] hvis kosten ikke suppleres med kraftfôr. 

Flere måneder med ensidig kosthold og et ugunstig innemiljø kan sette sauen på prøve, dette samtidig som søyen skal bære fram lam. Vansker i foropptaket gjør at søyen må tære på reservene og [[Drektighetsforgiftning hos sau|drektighetsforgiftning]] kan bli resultatet. Når lammet så er kommet til verden og skal ha [[melk]], tar søyen [[kalsium]] fra sitt eget skjelett for å produsere dette. Denne påkjenningen kan lede til [[Melkefeber hos sau|melkefeber]] og brå død. [[Jurbetennelse]] er også et vanlig problem for søyer med lam, faktisk er dette, sammen med [[børbetennelse]] og andre fødselsvansker de vanligst rapporterte sykdommene hos sau.<ref>Sauekontrollen og animalia.no {{kilde www |url=http://www.animalia.no/upload/Filer%20til%20nedlasting/HT-sau/Sjukdomsforekomst%20i%20besetninger%20i%20Sauekontrollen%20som%20rapporterte%20sjukdom%20i%202006.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091127230615/http://www.animalia.no/upload/Filer%20til%20nedlasting/HT-sau/Sjukdomsforekomst%20i%20besetninger%20i%20Sauekontrollen%20som%20rapporterte%20sjukdom%20i%202006.pdf |arkivdato=2009-11-27 }}</ref>

Dårlig fôr eller mangel på det kan gi fordøyelsesproblemer som [[løypetympani]] hos lam. Lam har et uferdig fordøyelsessystem, noe som kan la ugunstige bakterier blomstre opp i tarmen. Dette er tilfelle ved den dødelige [[pulpanyresyke]] der en bakterie i tarmen produserer store mengder nervegift. Denne sykdommen angriper dessverre gjerne de største lammene som med stor appetitt hiver seg over gresset straks de kommer på beite.

[[Vibriose]] er en sjelden sykdom hos sau i våre dager.