Redigerer Tamkanin (avsnitt)

== Den sosiale kaninen ==
Kaniner er kolonidyr.<ref name="Marit" /><ref>
{{Kilde www
  |url = http://www.dooa.no/faktasider/ka_kjaeledyr.asp
  |tittel = DOOA: kaninen i naturen
  |forfatter = Monica Skybakmoen, Camilla Bergstrøm
  |dato = 2002
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130426133221/http://dooa.no/faktasider/ka_kjaeledyr.asp
  |arkivdato = 2013-04-26
  }}</ref><ref>
{{Kilde www
  |url = http://www.kaninhold.info/andre_myter.html
  |tittel = Kaninhold.info: Andre myter om kaniner - Myte nr 6
 }}</ref> Det vil si at de i vill forstand bor i grupper på 6-10 individer, og alle gruppene samles i en koloni. Det kan bo opp til 100 kaniner i en koloni, og størrelsen på kolonien kan bli oppmot 20 tennisbaner. Altså er kaninene svært sosiale dyr som ikke trives alene.<ref name="SmådyrakuttenLillestrøm">[http://www.smadyrakutten.no/Kanin.html Smådyrakutten Lillestrøm Dyreklinikk: Kanin]</ref>

=== Kanin og marsvin sammen ===
Kaniner og [[marsvin]] er svært forskjellige arter, og egner seg ikke til å bo sammen, i motsetning til hva mange tror. Grunnene er mange, for det første har de ikke felles språk. Kroppsspråket til kanin skiller seg tydelig fra marsvinets. 
I tillegg er kaninen størst, og noen kan oppleve at kaninen «mobber» marsvinet i form av å stadig vekk jage det vekk.<ref name="kanin.org/kanin_og_marsvin">[http://www.kanin.org/kanin_og_marsvin Kanin.org: kanin og marsvin] {{Wayback|url=http://www.kanin.org/kanin_og_marsvin |date=20120325044122 }}</ref> Det har også forekomt at kaniner voldtar marsvin.

Kaniner kan være bærere av en del bakterier som ikke skader kaninen, men som er sykdomsfremkallende for marsvin. Et godt eksempel på dette er ''Bordetella bronchiseptica'', som er en bakterie som angriper de øvre og nedre luftveiene, og som alle av kaniner har uten at de blir syke av det. Marsvin kan derimot bli alvorlig syke av dette, og uten nødvendig behandling vil de dø.<ref name="kanin.org/kanin_og_marsvin" /><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= John E. Harkness, Joseph E. Wagner
 | utgivelsesår= 1995
 | tittel= The biology and medicine of rabbits and rodents, 4th edition
 | forlag= Williams & Wilkins
 | side= 37 - 39
 | isbn= 0683039199
 | språk= Engelsk
}}</ref><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= Paul Flecknell
 | utgivelsesår= 2000 (15. juli)
 | tittel= Manual of Rabbit Medicine and Surgery
 | forlag= BSAVA
 | side= 20
 | isbn= 0905214463
 | språk= Engelsk
}}</ref>

Også bakterien ''Clostridium piliforme'' (tidligere kjent som "Bacillus piliformis") kan være livstruende for marsvin.
Bakterien kan finnes i klinisk friske kaniner. Hvis den forårsaker sykdom kalles det ''Tysser's disease''. Hos en del gnagere er dette dødelig, deriblant marsvin. Immunosupprimerte dyr og mennesker kan også bli syke.<ref name="piliforme">[http://www.criver.com/SiteCollectionDocuments/rm_ld_r_Clostridium_piliforme.pdf Criver.com: Clostridium piliforme] {{Wayback|url=http://www.criver.com/SiteCollectionDocuments/rm_ld_r_Clostridium_piliforme.pdf |date=20101222074707 }}</ref>
Bakterien danner miljø-motstandsdyktige sporer, og disse sporene vil kunne overleve i miljøet i ett år.<ref name="piliforme" /> En kanin som er "bærer" men ikke blir syk vil naturlig klarere bakterien etter noen uker.<ref name="piliforme" />

=== Flere kaniner sammen ===
Som tidligere nevnt er kaniner svært sosiale dyr. Kaniner trives bedre med andre kaniner, men da er det viktig å [[kastrering|kastrere]] kaninene. Kastrering av hannkaniner som holdes som rene kjæledyr, anbefales som rutine i en del hobbybøker. Hannkaniner som holdes alene, retter ofte seksuell atferd mot gjenstander eller mennesker, og er generelt mer aggressive enn kastrater.<ref name="regjeringen" /> Skal flere kaniner holdes sammen, er kastrering ofte nødvendig for å unngå slåssing. Også hos hunnkaniner anbefales dette inngrepet, spesielt med tanke på den skyhøye livmorkreftfaren. Mellom 80-90% av alle ukastrerte hunnkaniner får livmorkreft før fylte 6 år.<ref name="Marit" /><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= S. Davis, M. Demello
 | utgivelsesår= 2003
 | tittel= Stories rabbits tell, a natural and cultural history of a misunderstood creature
 | utgivelsessted= New York
 | språk= Engelsk
}}</ref><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= K. Smith
 | utgivelsesår= 2003
 | tittel= Rabbit Health in the 21st century, a guide for bunny parents 
 | utgave= 2th edition
 | utgivelsessted= Lincoln
 | forlag= iUniverse, Inc
 | språk= Engelsk
}}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url       = http://kanin.org/hvorfor_kastrere
 |tittel    = Kanin.org: hvorfor man bør velge å kastrere kaniner
 |forfatter = Ida N Hartvedt
 |dato      = 2008
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20120325043513/http://kanin.org/hvorfor_kastrere
 |arkivdato = 2012-03-25
}}</ref><ref>
{{Kilde www
  |url = http://www.rabbit.org/faq/sections/spay-neuter.html
  |tittel = House Rabbit Society: Spaying And Neutering
 }}</ref>

Når to kaniner skal «bondes» (knytte bånd, etablere rang) vil de dominanspare. Slik finner de ut hvem som skal lede gruppen. Det er stor forskjell på bonding og slåssing, da bonding ofte skjer på et nøytralt område. Kaniner er naturlig territorielle, og angriper ofte inntrengere i sitt territorie.