Redigerer Tacitus (avsnitt)

== Kilder ==
Tacitus skrev samtidshistorie, eller nær samtidshistorie. Han siterer vitnemål fra øyenvitner, gamle menn da han var ung, hvis minne strakte seg tilbake til tiden til Tiberius (''Annaler'', III, 16). Han benyttet bestemt memoarer etterlatt av [[Tiberius]] og [[Claudius]].<ref>Burrow, John (2009): ''A History of Histories'', Penguin, s. 130</ref> Tacitus gjør også bruk av de offisielle kildene til den romerske stat: Acta Senatus, eller Commentarii Senatus, ''minutes'' (protokoller) fra sesjonene i det romerske senat, og Acta Diurna (en samling av regjeringens handlinger og nyheter fra hoffet og hovedstaden). Han leste også samlinger av keisernes taler, slik som de til Tiberius og Claudius. Han er generelt vurdert som en samvittighetsfull historiker som var omsorgsfull i henhold til sine kilder. De mindre unøyaktighetene i Annaler kan ha sin årsak i at Tacitus døde før han hadde fullført (og korrekturlest) sitt verk.

Tacitus siterer en del av sine kilder direkte, blant dem [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og [[Plinius den eldre]], som hadde skrevet ''Bella Germaniæ'' og et historisk verk som var en fortsettelse av det til [[Aufidius Bassus]]. Tacitus benyttet og samlinger av brev (''epistolarium''). Han tok også informasjon fra ''exitus illustrium virorum''. Disse var en samling med bøker av de som var kritiske keiserne. De forteller om martyrer for friheten, særlig menn som begikk [[selvmord]]. Mens han la ingen verdi på den [[Stoisisme|stoiske teori]] om selvmord og vurderte selvmord som skrytende og politisk nytteløst, ga han ofte framtredende plass til talene til de som var i ferd med å begå selvmord, eksempelvis [[Cremutius Cordus]]’ tale i ''Annaler'' IV, 34-35.