Redigerer TSV 1860 München (avsnitt)

=== 1860s storhetstid (1961–1966) ===

==== Kampen om en plass i Bundesliga (1961–1963) ====
Da det tyske fotballforbundet i april 1962 vedtok å innføre en ensporet liga på høyeste nivå for hele Vest-Tyskland var oddsen for at 1860 skulle få en plass i den nye [[Bundesligaen i fotball for menn|bundesligaen]] ekstremt dårlig. Opptaket i den nye ligaen var basert på et komplisert system, en blanding av et poengsystem der på plasseringene de siste 12 årene lå til grunn og i tillegg en masse skjønn. [[Oberliga|Oberliga Süd]] skulle få fem startplasser og 1860 som i de siste 12 årene hadde rykket ned to ganger og spilt 3 sesonger i en lavere divisjon var ikke blant de fem første på ranglisten. I tillegg antok man at en by bare ville få en startplass og selv om [[FC Bayern]] heller ikke hadde mye suksess å vise til de siste 12 årene hadde de samlet flere poeng enn 1860.

På sommeren 1961 hadde Presidenten Adalbert Wetzel ansatte østerrikeren Max Markel som trener. Merkel var en omstridt person og kjent for sin bitende sarkasme som ofte traff både egen klubb og egne spillere. Tiden med Merkel skulle imidlertid bli den sportslig beste i fotballavdelingens historie til nå. Selv om det ikke ble mer enn en 7.-plass i sesongen 1961/62 var Merkel ubeskjeden når han ble spurt om hvilke sjanser han mente 1860 hadde til å få en plass i den nye Bundesligaen. «Vi må bare bli sydtyske mestere, da kan komiteen ikke komme forbi oss i nominasjonsprosessen.»

Før den siste sesongen i Oberliga Süd ryddet Merkel opp i stallen. 11 spillere fikk sparken og nye ble kjøpt inn. Og 1860 spilte en sensasjonell sesong. Tre kamper før slutt ledet de tabellen med 6 poengs forsprang og trengte bare en uavgjort i neste kamp for å bli mestere. I en spennende kamp på bortebane mot VfR Mannheim utlignet 1860 til 2-2 åtte minutter før slutt og fikk det ene poenget de trengte. Da spillerne ankom jernbanestasjonen i München ble det møtt av mange tusen fans og President Wetzel arrangerte spontant et mesterskapsparty. At man tapte 2-4 mot [[1. FC Nürnberg]] i neste kamp spilte jo ingen rolle, trodde man. Men plutselig tok saken en sjokkerende og uventet vending. [[Eintracht Frankfurt]] hadde i vintersesongen på grunn av islagt bane, blitt tvunget til å flytte en hjemmekamp til [[Offenbach]]. I tredje instans fikk de nå medhold i at dette ikke var rettmessig. Kampen skulle spilles om igjen, noe som førte til at Frankfurt plutselig hadde mulighet til å ta igjen 1860. Med andre ord, man var ikke mester allikevel og måtte nå vinne den siste kampen på bortebane mot Bayern Hof. Men laget sviktet ikke og vant kampen i [[Hof (Bayern)|Hof]] med 2-0. Da laget ankom jernbanestasjonen i München ble laget igjen møtt av tusenvis av fans som nå kunne feire det sydtyske mesterskapet for andre gang.

Og Merkel fikk rett. Til tross for protester fra både [[Kickers Offenbach]] og [[FC Bayern]] som begge lå foran 1860 på den såkalte 12-års-ranglisten, kunne man ikke komme forbi den sydtyske mesteren i nominasjonsprosessen. Etter å ha feiret det sydtyske mesterskapet to ganger, vant TSV 1860 også kampen om Münchens plass i den nye [[Bundesligaen i fotball for menn|Bundesligaen]] på målstreken.

Som sydtysk mester var 1860 også kvalifisert til det siste sluttspillet om det tyske mesterskapet. Fra kommende sesong ville jo vinneren av Bundesliga automatisk også være tysk mester. De åtte deltagerne ble delt inn i to grupper som spilte en serie med hjemme og bortekamper. Vinneren av det to gruppene spilte til slutt finalen om det tyske mesterskapet. 1860 var i gruppe med [[Borussia Dortmund]], Borussia Neunkirchen og [[Hamburger SV]]. Det ble en god start på turneringen da Borussia Dortmund ble slått 3-2 hjemme i første kamp, men i de følgende kampene var laget for ustabilt. Før siste kamp i Dortmund hadde man likevel muligheten til å bli gruppevinner. Dortmund som ledet gruppa lå bare ett poeng foran 1860. Men i Dortmund gikk man under med mann og mus og til slutt sto det 4-0 til Dortmund. Dette året måtte 1860 nøye seg med det sydtyske mesterskapet og en plass i den nye Bundesliga.

==== Cupmester (1963–1964) ====
Med Max Merkel som trener fortsatte suksessen og i 1964 kunne klubben og fansen feire nok et mesterskap, 1860 ble [[DFB-Pokal|cupmester]]. Før cupfinalen i [[Stuttgart]] mot [[Eintracht Frankfurt]] var Mellom-Europa rammet av en hetebølge. Merkel hadde tatt kontakt med meteorologiske institutt og visste at varmen ville vedvare. For å forberede laget på en kamp med tropiske varme bestemte han seg for å reise til Stuttgart allerede tidlig i uken. Her lot han laget trene i solsteken hver dag mellom klokken elleve og ett, med en temperatur på nesten 40 grader.

Det ble en dårlig start på finalen. Etter 10 minutter ble forsvareren Rudi Steiner skadet. Ettersom man på den tiden ikke hadde lov å bytte inn reservespillere ble Steiner ikke tatt av banen, men i realiteten spille man nesten hele kampen med bare 10 friske spillere. Det virket imidlertid som om spillerne fra 1860 kom bedre til rette med de høye temperaturene og to minutter før pause tok de ledelsen etter et langskudd av Wilfried Kohlars. Før kampen hadde Merkel åpnet kaldtvannet i alle dusjene og latt det renne kontinuerlig i en time. Da spillerne kom inn i garderoben i pausen hadde denne en behagelig kjølig luft. For å kompensere mineraltapet fikk spillerne servert en salt kjøttsuppe før de måtte ut i tropevarmen igjen. Om alt dette var årsaken til suksessen vites ikke, men finalen ble vunnet med 2-0. Rudi Brunnenmeier scoret det andre målet 20 minutter ut i omgangen og Frankfurt hadde ikke krefter til å svare.

==== Finale i europacupen (1964–1965) ====
Før sesongen 1964/65 var 1860 en av favorittene i seriemesterskapet, men laget manglet stabilitet og måtte til slutt ta til takke med en fjerdeplass. Men denne sesongen blir husket fordi klubben tok seg fram til finalen i [[Cupvinnercupen|europacupen for cupvinnere]]. På veien til finalen slo man ut US Luxemburg (10-0 etter to kamper), [[FC Porto]] (2-1), [[Legia Warszawa|CWKS Warszawa]] (4-0) og [[Torino FC]]. Semifinalen mot Torino startet med tap 0-2 i [[Torino]], men i returkampen snudde 1860 resultatet. Med 40.000 elleville tilskuere i ryggen ble kampen vunnet med 3-1. Den gang gjaldt ikke bortemålsreglen og det måtte spilles omkamp på nøytral bane. Fra München dro mer enn 100 turbusser med fans til kampen i [[Zürich]]. Der var de vitne til at 1860 vant 2-0 og gikk videre til europacupfinalen.

Finalen ble spilt 9. mai 1965 på [[Wembley Stadium]] og motstanderen var [[West Ham United]] fra [[London]]. Det var nok West Ham som hadde tilskuerne i ryggen. Selv om 10.000 fans hadde tatt veien fra München til London heiet nok de fleste av de øvrige 80.000 tilskuerne på West Ham. 1860 spilte en god kamp og klubbens legendariske keeper [[Petar Radenković]] spilte en storkamp. Selv om finalen gikk tapt med 0-2 ble spillerne mottatt som helter da de landet på flyplassen i München. De ble umiddelbart kjørt i åpen bil til rådhusbalkongen på Marienplatz der de ble hyllet av flere tusen fans.

==== Tyske mestere (1965–1966) ====
Sesongen 1965/66 ble den beste til nå i 1860s historie. Det var et turbulent år med opp- og nedturer, men da sesongen var slutt hadde 1860 vunnet [[Bundesligaen i fotball for menn|Bundesliga]] og kunne la seg feire som tyske mestere.

Sesongen startet med seier 1-0 i derbyet mot nyopprykkede [[FC Bayern]]. Etter full pott i de første tre kampene fulgte en noe svakere fase. Men på høsten kom maskineriet i gang og laget etablerte seg på toppen av tabellen. På nyåret begynte det å butte imot og etter 14 serierunder i tet måtte man gi fra seg ledertrøya. To kamper før slutt kom det til en ''seriefinale'' på bortebane mot [[Borussia Dortmund]]. Klubbene hadde samme poengsum men Dortmund ledet tabellen på bedre målforskjell. 1860 vant kampen 2-0 og måtte nå bare greie uavgjort i siste kampen for å bli mester. Den avgjørende kampen ble spilt 28. mai 1966 mot [[Hamburger SV]] i [[Grünwalder Stadion]] i München. Denne legendariske kampen som ennå blir vist når fansen kommer sammen for å mimre, var sportslig sett en heller begredelig forestilling. Det var kaldt, regnet strømmet ned og ettersom 1860 tok ledelsen etter bare 6 minutter var resten av kampen preget av taktikk og defensivt spill. Da Hamburg utlignet ett kvarter før slutt lå naturligvis nervene utenpå, men 1860 holdt resultatet ut kampen og var tysk mester. På tross av det øsende regnværet kjørte spillerne, trener Merkel og president Wetzel i åpen bil de fire kilometerne til rådhuset på Marienplatz. Klissvåte sto de på rådhusbalkongen der de for fjerde år på rad ble hyllet for sine prestasjoner av tusenvis av fans.