Redigerer Tønsberg (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] ble byen grunnlagt før [[slaget i Hafrsfjord]]. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før [[872]]. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, [[872]], etter den islandske [[skald]]en [[Are Frode]]s kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da [[historiker]]en [[Halvdan Koht]] fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer.<ref>Myhre (2015): 115</ref> En alternativ oppfatning bygger på [[arkeologi]]ske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.<ref>http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.8179299</ref><ref>http://tb.no/nyheter/norges-eldste-by-er-enda-eldre-1.7384561</ref>

De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter.<ref>Jan Eriksson: Gamle Tønsberg: middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071008112004/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del2.html |arkivdato=2007-10-08 }}</ref> [[Kildekritikk|Historisk kildekritikk]] mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by».<ref>Brendalsmo (1994): 44</ref> På [[Olav den hellige]]s tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i [[1018]], kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.<ref>Helle (2006): 57-58</ref> 

Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den [[Anglo-normannisk|anglonormanniske]] historikeren [[Ordericus Vitalis]].<ref>Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}</ref> Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by.<ref>Tønsberg kommune: Fakta om Tønsberg. {{kilde www |url=https://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/fakta-om-tonsberg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160916024118/https://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/fakta-om-tonsberg |arkivdato=2016-09-16 }}</ref> <ref>Visit Vestfold om Tønsberg. http://www.visitvestfold.com/tonsberg/</ref>

Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:<ref>Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. {{kilde www |url=http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020152310/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html |arkivdato=2013-10-20 }}</ref> 

{{Sitat|Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.

Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. 
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.|Historien om danenes ferd til Jerusalem. Sitert fra Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.}}
Den politiske grupperingen som kalles [[baglerne]] hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da [[birkebeinerne]] omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der. 
 
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen [[Tunsberghus]] som var blitt sterkt utbygget under [[Magnus Lagabøte]] i siste halvdel av [[1200-tallet]]. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I [[1277]] ble [[Sættargjerden]] undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. [[Olavsklosteret i Tønsberg|Olavsklosteret]] var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for [[Jarlsberg hovedgård]]. Ved [[Haugar (Tønsberg)|Haugar]] lå [[Gråbrødreklosteret i Tønsberg|Gråbrødreklosteret]]. 

Tunsberghus var sete for [[Tønsberg len]] inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i [[1503]]. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i [[1536]], og byen lå nede i over hundre år. 

Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811–1814 og 1866. Den nåværende domkirken, [[Tønsberg domkirke]], ble bygget i [[1858]] på gamle Lavranskirkens plass.

[[Osebergskipet]] ble funnet på gården [[Oseberg]] i Slagendalen, den gang i [[Sem (kommune)|Sem]] kommune, i [[1904]]. Skipet er nå utstilt i [[Vikingskipshuset]] i [[Oslo]].

Tønsberg ble i [[1948]] bispesete for det nye [[Tunsberg bispedømme]], da [[Buskerud]] og Vestfold ble skilt fra [[Oslo bispedømme]].

=== Grenseendringer og sammenslåinger===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.<ref>Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg. ''Njotarøy – Årsskrift 1989'', 25-28</ref>

Tønsberg kommune ble i [[1988]] slått sammen med omlandskommunen [[Sem (kommune)|Sem]] som lå nordvest, nord og øst for Tønsberg sentrum.<ref>{{SNL|Sem_-_tettsted_i_Tønsberg|Sem}}</ref> Ved sammenslåinga hadde Tønsberg 8&nbsp;896 innbyggere og Sem 21&nbsp;948 innbyggere. Tønsbergs areal var 5 km² og Sems areal var 102 km². 

Under [[Kommunereformen i Norge]], igangsatt i 2014 av [[Erna Solbergs regjering]], var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme.<ref>{{Kilde www|tittel = Kommunesammenslåing|url = https://tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/kommunesammenslaing|verk = tonsberg.kommune.no|besøksdato = 2016-01-26|fornavn = Tønsberg|etternavn = kommune|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150626154851/http://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/pages/kommunesammenslaing|arkivdato = 2015-06-26}}</ref>  De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tjome-og-notteroy-soker-om-sammenslaing/id2471692/|tittel=Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing|besøksdato=2016-09-27|dato=2016-01-25|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I september 2016 vedtok kommunestyret i [[Re|Re kommune]] og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing.<ref>{{Kilde www|url=https://www.re.kommune.no/om-re/fakta-om-re/kommunesammenslaing-re-valgte-tonsberg.12216.aspx|tittel=Kommunesammenslåing - Re valgte Tønsberg - Re kommune|besøksdato=2016-09-27|fornavn=Lise Brit|etternavn=Haugen|verk=www.re.kommune.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161001184437/https://www.re.kommune.no/om-re/fakta-om-re/kommunesammenslaing-re-valgte-tonsberg.12216.aspx|arkivdato=2016-10-01}}{{død lenke}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.tb.no/nyheter/tonsberg/re/ordforer-petter-berg-om-den-nye-storkommunen-dette-blir-vestfolds-kjokkenhage/s/5-76-383777|tittel=Ordfører Petter Berg om den nye storkommunen: Dette blir Vestfolds kjøkkenhage|besøksdato=2016-09-26|dato=2016-09-26}}</ref>  

I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom [[Sandefjord]], [[Stokke (kommune)|Stokke]] og [[Andebu (kommune)|Andebu]] ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet [[Vear]] i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/grensejustering-mellom-stokke-og-tonsberg/id2468436/ Grensejustering mellom Stokke og Tønsberg] (18.12.2015)</ref> Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.

=== Historiske innbyggertall ===
* [[1769]]:   1281
* [[1801]]:   1543
* [[1845]]:   2245
* [[1900]]:   8611
* [[1920]]:  13&nbsp;000
* [[1930]]:  12&nbsp;000
* [[1960]]:  12&nbsp;591
* [[1980]]:   9247
* [[1987]]:   8896
* [[1988]]:  30&nbsp;908  ''slått sammen med Sem kommune''
* [[2000]]:  34&nbsp;716
* [[2005]]:  36&nbsp;452
* [[2009]]:  38&nbsp;946 
* [[2023]]:  59&nbsp;014 (3. kvartal 2023)

=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var ''Túnsberg''. Vokalen ''ú'' ble på norrønt uttalt omtrent som ''o'' i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet ''tún'' betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.<ref>{{Kilde www|url=http://norskstadnamnleksikon.no/?deeplink=076e179805c745998e6dee77b691890e|besøksdato=2019-09-26|verk=norskstadnamnleksikon.no}}</ref>. Andreleddet ''berg'' sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen ''Tønsberg'' tok gradvis over i [[dansketiden]].

Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.