Redigerer Sverige (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Gustav Vasa.jpg|miniatyr|upright|[[Gustav Vasa]] ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542]]
{{Utdypende|Sveriges historie}}
<!--

Under oversettelse

=== Tidlig historie ===
De første spor etter mennesker i det området som i dag er kjent som Sverige stammer fra [[Allerødtiden]], om lag {{formatnum:12000}} [[fvt.]] med [[Paleolitikum|paleolitiske]] jegere fra [[Brommekulturen]] som jaktet [[rein]] ved isgrensen i det som i dag er [[Skåne]]. Denne perioden var preget av små grupper av [[jegere og samlere]] som brukte [[flint]]stein for våpen og redskaper. Jordbruk og husdyrhold sammen med monumentale gravplasser, forseggjorte flintøkser og dekorerte leirkrukker kom fra mellom-europa med [[Traktbegerkulturen]] rundt år 4000 f.Kr. Den sørlige tredjedelen av dagens Sverige var del av [[den nordiske bronsealderen]]s kulturområde, men perifer til kulturens danske senter. Perioden begynte rundt 1700 f.Kr. med begynnende import av [[bronse]] fra mellom-europa. I denne perioden var det ikke utvinning av [[kobber]] i Norden og [[Tinn]] finnes ikke i området, så alt metall måtte importeres.

Den nordiske bronsealderen var uten bydannelser, menneskene levde på gårder med en-etasjes [[Langhus (bygning)|langhus]] av tre.

Grunnet fraværet av [[Romerriket|romersk okkupasjon]] regnes [[jernalderen]] i Sverige til opp mot arkitektur i stein og klostre på 1100-tallet. Det meste av perioden er protohistorisk, det er altså skrevne kilder, men det meste av det med lav troverdighet. Det skrevne materialet er enten nedtegnet mye senere enn perioden, skrevet i fjerne områder, eller om det er nedskrevet lokalt, svært kort.

Klimaet ble i denne perioden kaldere og det tvang bøndene til å holde dyrene innendørs over vinteren, det førte til oppbygging av lagre med gjødsel som så kunne benyttes for å systematisk forbedre jorden.

Et romersk forsøk på å flytte Romerrikets grense fra [[Rhinen]] til [[Elben]] i år 9 ble stoppet av tyske stammer under romersk trent lederskap slo romerne i [[Slaget ved Teutoburgerskogen]]. Om lag på denne tiden var det en markant endring i materialkulturen i skandinavia, grunnet den økte kontakten med romerne.

-->
=== Forhistorisk tid ===
I dagens Sverige finnes det ingen spor igjen etter en eventuell befolkning fra før siste istid kalt [[Weichsel (glasial)|Weichsel]]. Landet var lenge tynget ned av ismassene, og [[Postglasial landhevning|landhevingen]] pågår fortsatt, raskest i nord og langsommere i sør. Rullesteinåser, [[Morene|morener]] og flyttblokker er synlige spor fra isens smelting.

Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere i [[steinalderen]], etter hvert som innlandsisen fra den siste [[istid]]en trakk seg tilbake. De første innbyggerne var [[jegere og samlere]], som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. [[Arkeologi|Arkeologiske]] funn er gjort i områder som er rundt 100 meter over havet, og som utgjorde strandområder og skjærgård på landhevningens daværende stadier. 

En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket i [[bronsealderen]]. Sverige skiller seg ikke særlig fra Danmark og Norge i denne perioden. Folkegruppen rundt Mälaren er kjent første gang skriftlig hos [[Tacitus]] som ''sviones''.<ref name=":5" /> I århundrene før Kristi fødsel dannet det seg [[Samer|samiske]] kulturer nord i Sverige.

=== Vikingtid og middelalder ===
I Sverige ble i tiden 500-800 et rike med sentrum i Uppsala samlet rundt [[Mälaren]]. Svenske vikinger og handelsfolk etablerte seg rundt Østersjøen og førte handelsvarer til [[Birka]] og Gotland.{{Sfn|Jensen|1962|s=24}}

Gjennom det [[9. århundre|niende]] og [[10. århundre|tiende århundret]] var satte vikingvirksomhet preg på Sverige og denne perioden ligner mye på samtiden i Danmark og Norge.<ref name=":5" /> I vikingtiden pågikk handel og koloniseringer mot øst først til kysten av Finland og senere (fra omkring år 800) til [[baltikum|de baltiske landene]] og lengre øst. Ferdene fra Sverige mot øst var mer preget av handel enn ferdene mot vest fra Norge og Danmark. Vikinger fra Sverige grunnla trolig det riket omkring hovedbyene [[Novgorod]] og [[Kyiv]] ([[Kievriket]]). [[Birka]], Sveriges første bydannelse, oppsto trolig i tilknytning til østferdene.<ref name=":5" />

Under [[Birger jarl]] ble erobringspolitikken i Finland videreført. Jernutvinning begynte på slutten av 1100-tallet, Stockholm ble grunnlagt samtidig med gruvedriften og fungerte som utskipningshavn. Sverige holdt på å gå i oppløsning som samlet rike i striden som tilspisset seg mellom [[Birger Magnusson|Birger]] og [[Erik Magnusson av Södermanland|hertug Erik]] etter at formynderen [[Torgils Knutsson]] ble henrettet.<ref name=":5" /> 

På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.<ref name=":10" /> Slaveri ble formelt avskaffet i 1337. Fra rundt 1300 ble [[kobber]] og høyverdig [[jernmalm]] utvunnet i [[Bergslagen]].<ref name=":10" /> Sverige fikk en landslov i 1350 og den fastslo at Sverige var arvelig kongerike.<ref name=":5" /> Forfatningen av 1350 fastslo at inngrep i liv og eiendom skulle være i samsvar med loven.<ref name=":10" />

==== Kristendom ====
Kristningen i Sverige begynte med [[Ansgar]] på 800-tallet og ble videreført av andre tyske misjonærer. I 1164 ble Uppsala erkebispesete.<ref name=":5" /> 

=== Kalmarunionen og sverige som uavhengig stat ===
I [[1397]] ble de tre landene [[Norge]], [[Danmark]] og Sverige forent under en konge.<ref name=":10" /> [[Kalmarunionen]] var ikke en politisk union, men en personalunion, og gjennom det [[15. århundre]]t forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen.

Etter [[Stockholms blodbad|blodbadet i Stockholm]] i 1520 begynte et opprør i Bergslagen og det sentrale Sverige under ledelse av [[Gustav Vasa]]. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da [[Gustav Vasa|Gustav Eriksson Vasa]], senere kjent som Gustav I av Sverige, ble valgt til konge i 1523 på riksdagen i [[Strängnäs]]. Under Gustav Vasa ble Sverige en sentralstat med relativt lite føydale trekk og stabile forhold i samfunnet. Bøndene var mye friere i Sverige enn på kontinentet og eide rundt 1500 over halvparten av jorden mens adelen eide 20 %. Gustav Vasas styre var opprinnelig nært knyttet til Lübeck som hadde bistått under opprøret. Riksdagen i [[Västerås]] i 1527 tillot [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] forkynnelse og igangsatte dermed [[Reformasjonen]] i Sverige.<ref name=":10" />

Sveriges handelsruter til og fra kontinentet var kontrollert av Danmark og [[Hansaforbundet|hansaen]]. Sveriges strategiske mål var å bryte barrierene og selv få kontroll over handelsrutene i området. Sverige og Danmark konkurrerte om å få kontroll over handelsrutene mellom [[Novgorod]] og Vest-Europa. Gotland hadde lenge vært en dansk besittelse og på 1500-tallet forsøkte Danmark å ta kontroll over [[Saaremaa|Ösel]]. Sverige søkte å få full kontroll over [[Finskebukta]] og munningen av [[Daugava]].<ref name=":10" /> Sverige og Danmark utkjempet 10 kriger fra 1520 til 1720 i forsøk på å dominere Østersjøen og Skandinavia.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=State Building in Scandinavia|publikasjon=Comparative Politics|doi=10.2307/422268|url=https://www.jstor.org/stable/422268|dato=1994|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|etternavn2=Rothstein|fornavn2=Bo|serie=2|bind=26|sider=203–220|issn=0010-4159|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

=== Stormaktstiden ===
Sveriges viktigtes ressurs rundt år 1600 var mineraler og metaller, og Sverige hadde på den tiden tilnærmet europeisk monopol på kobber. Bergverkene og metallindustrien gjorde Sverige selvforsynt med gode våpen. Jern utgjorde 50 % av Sveriges eksport og kobber 30 %.<ref name=":10" />

På kontinentet var leiesoldater vanlig, mens [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] (konge fra 1611) brukte vernepliktig fra den frie bondestanden. Menn fra samme distrikt tjenestegjorde sammen og Gustav Adolf la vekt på gode våpen, disiplin og mobilitet. Fra Gustav Vasas tid var den svenske sentraladministrasjon kompetent og hederlig. Gustav Adolf la i nært samarbeid med kansleren [[Axel Oxenstierna]] grunnlaget for Sverige som stormakt. [[Freden i Stolbovo]] (1617) avsluttet [[Den ingermanlandske krigen]] og ga Sverige hånd om [[Estland]] og [[Ingermanland]]. [[Livland]] og elvemunningene i Prøyssen ble erobret i 1621 og 1626.<ref name=":10" />

<!--

her mangler et avsnitt om sen middelalder

-->
På 1600-tallet ble Sverige en av stormaktene i [[Europa]], etter at landet med suksess hadde deltatt i [[tredveårskrigen|30-årskrigen]]. På denne tiden var Danmark et vidstrakt rike med besittelsene Norge, Jämtland, Skåne, Halland, Gotland og Bohuslän. Fra oppløsningen av Kalmarunionen var den svenske staten svak, militært innestengt og statens overlevelse var usikker. I løpet av 1600-tallet var rollene byttet om og Danmark kjempet for å overleve. Denne epoken fremmet militarisering av begge statene og styrket statsdannelsen; i Sverige var den militære, politiske og økonomiske eliten tett sammenvevd. Danmark innførte [[enevelde]] i 1660 mens Sverige ble styrt i stor grad gjennom adelen som dominerte både militæret og den sivile statsadministrasjonen. Sverige var en få stater Europa der bøndene var representert i parlamentet. I 1708 satte Sverige med Finland opp en hær på 110.000 soldater fra en samlet befolkning på bare 2 millioner. Danmark hadde en landhær på størrelse med Prøyssens og en større marine enn både Sverige og Prøyssen.<ref name=":12" /> 

Sverige ble involvert i trettiårskrigen da Gustav Adolf gikk i land i Pommern i 1630. Gustav Adolf utmerket seg i en serie manøvrer og nedkjempet de keiserlige tyske styrkene. Han ble drept ved slaget i Lützen (1632) da datteren [[Christina av Sverige|Kristina]] var 6 år gammel. Oxenstierna videreførte den svenske krigføringen med nye seire i de tyske områdene. Svenske styrker angrep Danmark i 1645 og erobret Härjedalen, Jämtland, Halland, Gotland og Ösel, og Sverige oppnådde tollfrihet i Øresund. Ved freden i Westfalen ble Sverige tildelt områder i Pommern og kontroll over elvemunningene [[Oder]], Wismar, Bremen-Verden og [[Weser]]. Ved en rask og dristig marsj fra [[Holstein]] over isen til København i 1658 tok [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]] [[Bohuslän]], [[Skåne]] og [[Blekinge]] fra Danmark; med dette mistet Danmark kontroll over Øresund. Karl XI kom i 1680 styrket ut av riksdagen, selv om riksdagen fortsatte måtte godkjenne skattlegging.<ref name=":10" /> 

Sverige kontrollerte i stormaktense store deler av Østersjøens kyster og elvemunninger. Tollinntektene dette ga var svært gunstige og samtidig plagsomme for andre. Det for en stor del nederlendere som drev handel rundt Østersjøen med Polen, Russland og de tyske statene. Sveriges suksess ga landet mange uvenner (inkludert Danmark, England, Brandenburg, Nederland, Polen og Russland). Sverige manøvrerte i rask rekkefølge i skiftende allianser med disse. Nederland hadde opprinnelig støttet Sverige og skiftet side i 1649 da de gikk i allianse med Danmark. På slutten av 1700-tallet dannet Danmark, [[Tsar-Russland|Russland]] og [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]/Polen en hemmelig koalisjon mot Sverige. Våren 1700 angrep Danmark og Sachsen uten suksess.<ref name=":10" /> 

Russland med 3-5 ganger så stor befolkning var en betydelig motstander. Den svenske hæren var på den tiden kjente for å være svært godt organisert og taktisk overlegen. Høsten 1700 angrep [[Peter I av Russland|Peter den stores]] styrker Ingermanland. [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] hær beseiret russerne ved [[Slaget ved Narva|Narva]], beseiret deretter polske og saksiske styrker og inngikk koalisjon med en ny polsk regjering. I 1708 gikk Karl XII mot Moskva og den svenske [[Slaget ved Poltava|hæren ble utslettet ved Poltava]] i 1709. Karl flyktet til [[Bessarabia]] (under osmansk kontroll) og i Karls fravær ble Finland invadert av russiske styrker.<ref name=":10" />

Landområdene erobret fra Danmark på 1600-tallet ble fullt integrert i den svenske nasjonalstaten og det var ingen etnisk uro av betydning. Sveriges riksgrenser ble på 1700-tallet for det meste klart fastlagt.<ref name=":12" /> Stormaktsposisjonen forsvant tidlig på 1700-tallet da [[Russland]] tok makten i [[den store nordiske krig]].<ref name=":12" />

=== Etter 1809: Tap av Finland og personalunion med Norge ===
Fra 1807 var det krigstilstand mellom Danmark-Norge og Sverige på grunn av [[Frederik 6.|Frederik 6.s]] allianse med Napoleon. Sverige var samtidig i krig med Russland og Norge med Storbritannia.<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=1809–1814: grunnlaget for det moderne Norden|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2009-02-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2009-02-06|dato=2009-07-10|etternavn=Øystein Rian|serie=|språk=no|bind=26|hefte=2|sider=164–169|issn=0800-336X|besøksdato=2024-05-09}}</ref> Etter krigen mot Russland i 1809, den såkalte [[finskekrigen]] da Sverige tapte [[Finland]], har ikke Sverige vært involvert i vesentlige krig. Dette ble fulgt av vesentlig politisk omdanning av det nordiske området. Finland fikk under Russland en relativ nasjonal selvstendighet. Med Norge som egen stat i personalunion med Sverige uten Finland ble Skandinavia preget av nasjonalstater. Politikere og offiserer i Sverige reagerte på tapet i 1809 med et vellykket [[statskupp]] der [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] ble avsatt. Landet fikk en ny demokratisk forfatning og Riksdagen gjenvant sin myndighet. Kuppet i 1809 ble støttet av den norske hæren som ikke utnyttet situasjonen da den svenske armeen i vest rykket mot Stockholm. Prins [[Christian August|Kristian August]], leder for den norske hæren, ble valgt til svensk kronprins; han døde året etter. Sverige var da uten tronfølger.<ref name=":13" /> 

Den franske generalen [[Karl III Johan|Jean Baptiste Jules Bernadotte]] ble i 1810 valgt til kronprins og fungerende regent under navnet [[Karl Johan]].<ref name=":7" /> Den siste krigen var mot [[Krigen med Sverige 1814|Norge]] sommeren 1814, i Sverige kalt ''fälttåget mot Norge''. Krigen endte med [[Mossekonvensjonen|konvensjonen på Moss]], hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av [[17. mai]] og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. 

Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske [[Stortinget]] erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905.<ref name=":7" /> Riksdagen var til 1865 en ''ståndsriksdag'' der fire samfunnsklasser, eller [[Stenderforsamling|''stender'']], var reprenstert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 ble ''tvåkammarriksdagen'' innført til erstatning for den standsbaserte. I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.<ref name=":12" /> 

Sverige forble nøytral under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] og under [[den kalde krigen]].<ref name=":0" />

Den første [[Nobelprisen|nobelprisseremonien]] ble avholdt i [[Stockholm]] i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens [[Nobels fredspris|fredsprisen]] utdeles av det norske Storting.

Sverige var [[Nøytralitet|nøytralt]] [[Sverige under andre verdenskrig|under andre verdenskrig]], men det betyr ikke at landet ikke var involvert i krigen. Sverige tillot tyske tropper og krigsmateriell å passere gjennom landet for å krige i Norge. Under krigen flyktet over 50 000 nordmenn til Sverige, flesteparten ble i Sverige til krigens slutt. Det ble opprettet en norsk militær organisasjon, reservepolitiet, med norske flykninger som trente i Sverige, de var nærmere 13 000 som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen. Svensken lot Danmark bygge opp [[Den Danske brigade]] (DANFORCE) i Sverige i perioden 1943–1945, brigaden bestod av 3 500 danske flyktninger som fikk våpen og trening av svenske militære.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1753-flukten-til-sverige.html|tittel=Flukten til Sverige}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vartlulea.se/arkiv/berattelser/80areftertysktransporterna.5.75652f30174bfa2229034d7.html|tittel=80 år efter tysktransporterna|besøksdato=2024-01-27|dato=2020-09-28|språk=sv|verk=vartlulea.se}}</ref>