Redigerer Storbritannia (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:050114 2495 london city.jpg|thumb|[[City of London]], det største finanssenteret i Europa]]

Britisk økonomi er basert på [[kapitalisme]] etter angelsaksisk modell<!-- oversetter er ikke økonomikyndig... -->, fokusert på markedsliberalisering, lavt skattetrykk og regulering. Statlig kontroll over økonomien ligger hos ''[[Chancellor of the Exchequer]]''. Storbritannia har den femte største økonomien i verden
<ref>"[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2006/01/data/dbcoutm.cfm?SD=2005&ED=2005&R1=1&R2=1&CS=3&SS=2&OS=C&DD=0&OUT=1&C=512-941-914-446-612-666-614-672-311-946-213-137-911-962-193-674-122-676-912-548-313-556-419-678-513-181-316-682-913-684-124-273-339-921-638-948-514-686-218-688-963-518-616-728-223-558-516-138-918-353-748-196-618-278-522-692-622-694-156-142-624-449-626-564-628-283-228-853-924-288-233-293-632-566-636-964-634-182-238-453-662-968-960-922-423-714-935-862-128-716-611-456-321-722-243-965-248-718-469-724-253-576-642-936-643-961-939-813-644-199-819-184-172-524-132-361-646-362-648-364-915-732-134-366-652-734-174-144-328-146-258-463-656-528-654-923-336-738-263-578-268-537-532-742-944-866-176-369-534-744-536-186-429-925-178-746-436-926-136-466-343-112-158-111-439-298-916-927-664-846-826-299-542-582-443-474-917-754-544-698&S=NGDPD&CMP=0&x=31&y=8 Report for Selected Countries and Subjects]", International Monetary Fund, 2005. Retrieved 15 May 2006.</ref>, den nest største i Europa etter Tyskland og den sjette største i henhold til kjøpekraftparitet.<ref name="PPP">"[http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/rankorder/2001rank.html Rank Order - GDP (purchasing power parity)] {{Wayback|url=http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/rankorder/2001rank.html |date=20050725012434 }}", CIA - ''The World Factbook'', 2005. Lest 15. mai 2006.</ref>

De britiske øyer har gått fra å være selvforsynte til å være avhengig av utenlandshandel etter hvert som folketettheten har økt. Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i [[den industrielle revolusjonen]] og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som [[skipsverft|skipsbygging]], [[kullgruvedrift|kullutvinning]], [[stål]]produksjon og tekstiler. Imperiet laget et eksportmarked for britiske produkter, noe som gjorde at britene dominerte internasjonal handel på 1800-tallet. Etter hvert som andre nasjoner ble industrialisert og overskuddet av arbeidskraft fra landbruket gikk ned, mistet Storbritannia forspranget sitt. Som en følge av dette gikk det nedover for industrien på 1900-tallet. Den britiske tjenesteytende sektoren hadde dog i samme periode en betydelig vekst, og utgjør nå omtrent 73&nbsp;% av BNP.<ref>[http://www.statistics.gov.uk/statbase/Product.asp?vlnk=9333 Index of Services (experimental)], Office for National Statistics, lest 24. mai 2006</ref>

Den tjenesteytende sektoren er dominert av [[finansnæring]]en, spesielt innen [[bank]] og [[forsikring]]. London er et av verdens ledende finanssentra, med [[London Stock Exchange]], [[London International Financial Futures and Options Exchange]] og [[Lloyd's of London]]s forsikringsbørs. De siste ti årene har et konkurrerende finanssenter vokst fram i [[London Docklands|havnestrøket]] i byen med [[HSBC]], [[Citigroup]] og [[Barclays Bank]] som store aktører. Den skotske hovedstaden [[Edinburgh]] har også en utbygget finansnæring, den sjette største i Europa.<ref>"[http://www.marklazarowicz.org.uk/parliament/speeches2003/4.30(WH).htm Debate on Scottish financial services industry] {{Wayback|url=http://www.marklazarowicz.org.uk/parliament/speeches2003/4.30(WH).htm|date=20060221045620}}", [[Mark Lazarowicz]] Labour MP, 30. april 2003, lest 16. mai 2006</ref>

[[Turisme]] er viktig for den britiske økonomien. Med 37,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Storbritannia det sjuende største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003.<ref>[http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20070603191213/http://www.dti.gov.uk/ministers/speeches/hewitt150704b.html TUC Manufacturing Conference], [[Patricia Hewitt]] speech, Department for Trade and Industry, 15. juni, lest 16. mai 2006</ref> Den britiske bilindustrien er en betydelig del av denne sektoren, selv om all produksjon av et visst volum eies av utenlandske interesser. Flyindustrien er dominert av [[BAE Systems]] og det europeiske konsernet [[Airbus]]. [[Rolls-Royce]] er en stor internasjonal aktør innenfor flymotorer. Kjemisk og farmasøytisk industri er også sterk, med verdens andre og tredje største farmasøytiske firmaer ([[GlaxoSmithKline]] og [[AstraZeneca]]).

Den britiske landbrukssektoren er liten i europeisk målestokk, med bare 0,9&nbsp;% av BNP. Storbritannia har fremdeles store reserver av [[kull]], [[gass]] og [[petroleum|olje]]. Primærproduksjon av energi står for omtrent 10&nbsp;% av BNP, en av de største andelene i noen industrialisert stat.

Valutaen i Storbritannia er [[pound sterling]], representert ved symbolet ''£''. [[Bank of England]] er sentralbanken og utgir valutaen, selv om banker i Skottland og Nord-Irland har rett til å trykke egen valuta så lenge de har reserver av Bank of England-sedler. Storbritannia valgte å ikke gå inn i [[euro]]-samarbeidet.

Storbritannia ble relativt hardt rammet av [[Finanskrisen 2008|finanskrisen i 2008]], med 12,7 % nedgang i industriproduksjonen fra april [[2008]] til [[2009]]. Men våren 2009 begynte industriproduksjonen å øke igjen etter 14 måneders sammenhengende nedgang.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/6b078a2a-559e-11de-ab7e-00144feabdc0.html?nclick_check=1 Financial Times] - «UK industrial production returns to growth», 10. juni 2009.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  2.345,0 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  3,3 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
|  0,7 %%
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006
| 2,3 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007
|  1,8 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  4,85 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007
|  6,22 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -3,0 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  5,4 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse
| -160,4 mrd $
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse
|  -86,6 mrd $
|  -3,2 %
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  -3,0 %
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp 
| - 7,88 mrd US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innbygger 
|  36.851 US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}