Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

== Bydannelse og middelalder 1050-1537==
Stavanger er en av Norges aller eldste byer. Den vokste fram på 1100-tallet i en periode preget av folkevekst og økende urbanisering over hele [[Nord-Europa]]. Det er få [[arkeologi]]ske og [[historie|historiske]] kilder knyttet til den første bydannelsen, og derfor mye usikkerhet om hvordan byen oppstod. Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig utpeker seg som et viktig område.

De tidligste kristne impulsene i Norge kom til Stavanger-regionen gjennom kontakt med den kristne kulturen lenger sør i Europa. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden (blant annet på [[Tjora]] og [[Kvitsøy]]). Ved innfartsåren til Stavanger over land ble det reist et minnekors over hersen og lendmannen [[Erling Skjalgsson]] etter hans fall i [[1028]]. Erling hadde styringsmakt over Sørvestlandet, og plasseringen av korset tyder på at han hadde en særlig tilknytning til Stavanger. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinnskriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet.<ref name = uib/>

I [[Heimskringla]]<ref>Sturluson, 1979, side 599.</ref> er det fortalt: «[[Reinald av Stavanger|Reinald]] biskop i Stavanger var engelsk; han var reknet for å være svært ærekjær. Han var en kjær venn av kong Magnus, og folk mente det var rimelig at han hadde fått store skatter og kostbarheter i forvaring. De sendte bud til ham, og han kom til Bergen…(…) Så hengte de biskop Reinald utpå Holmen ved valslynga. Biskopen ble jordet på Nordnes ved Mikaelkirken, og dette verk ble sterkt lastet.» Heimskringla tidfester hengingen til [[18. januar 1135]]. Den islandske Annales Regii omtaler i år 1135 «Liflat Reinaldz byskups af Stafangri».<ref>Storm, 1888, side 112.</ref> Det er flere tegn til bosetting i [[Stavanger før 1135]], men mange av kildene er svært usikre.{{tr}}

[[Fil:Stavanger domkirke 1865.jpg|right|thumb|250px| [[Stavanger domkirke]], foto fra månedskiftet juni-juli 1866. Foto: Hans P.Thykier. Fra venstre Stavanger Rådstue, den tidligere [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], og Stavanger domkirke. Dette er ett av de eldste bildene fra Stavanger. Bildet er tatt før den omfattende restaureringen av domkirken i 1866-1869.]]

=== Kirkebygg og bispedømme ===
Stavanger [[bispesete]] og [[Stavanger bispedømme (1125-1682)|Stavanger bispedømme]] ble trolig opprettet en gang mellom 1100-1135. En regner med at byggingen av domkirken startet omkring år 1100, og at kirken ble ferdig omkring år 1150. Stavangers første [[biskop]] var [[Reinald av Stavanger|Reinald]]. Under krypten er funnet et brannlag fra perioden 800-950.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020 – utgitt 2021.</ref>  Noen stolpehull lå under trekullet, og er da eldre.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020 – utgitt 2021.</ref>  Det kan vise til en trebygning. Det var to skjeletter som er datert til vikingtiden. Men på grunn av sammenblanding av skjelettrester fra andre steder er det tvilsomt om det er fra Domkirken.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020 – utgitt 2021.</ref> Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristene graver.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020 – utgitt 2021.</ref>   

Året [[1125]] regnes tradisjonelt for året opprettelsen av bispesetet, alderen på Domkirken og når grunnlaget for byen Stavanger ble lagt, men det er i virkeligheten mye mer usikkert. Middelalderens Stavanger bispedømme omfattet Rogaland, dagens to Agderfylker , [[Hallingdal]]en i dagens [[Buskerud]] og [[Valdres]] i dagens [[Oppland]] samt sognene [[Røldal]] og [[Eidfjord]] i dagens Hordaland.
[[Fil:Stavanger Domkirke.jpg|thumb|Kirken med gotisk kor og tårn sett fra øst<br /> {{byline| Dundak, 2006}}]]

Stavanger bispedømme ble trolig skilt ut fra [[Bjørgvin bispedømme]]. Det strakte seg fra [[Haugesund]] i nordvest til Gjernestangen mellom [[Risør]] og [[Kragerø]], senere til [[Eidanger]], og inkluderte Valdres.


Bybrannen i [[1272]] la trolig store deler av byen og Domkirken i ruiner. Det romanske koret i Domkirket brant opp. I stedet reiste man et nytt, [[høygotisk]] kor. Vestfronten ble samtidig erstattet med en forhall. Ved arkeologiske undersøkelser i dagens bykjerne og i krypten i Domkirken har en støtt på brannlag som kan tidfestes til denne brannen. Gjennoppbygningen etter bybrannen førte til byggingen (eller gjenoppbyggingen) av [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], Bispekapellet, den gotiske utvidelsen av domkirken og steinkjelleren på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].

=== Gatene ===
En regner gjerne med at det i middelalderen var to gateløp på østsiden av vågen, noe som på dette tidspunktet utgjorde byen.{{tr}} Det er likevel ikke arkeologisk materiale som understøtter dette. Det kan se ut som om byen var delt opp i en del større gårder, eid av kongen eller kirkelige institusjoner. [[Arnegård]] gikk fra [[Østervåg]] til [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]], kongens almenning dekket området fra Arnegård til [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]], området omkring Torget tilhørte Kongsgård, [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] var eid av byens kanniker og [[Sankt Oles grunner]] var eid av [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]]. Mange av byens gater var lagt i grensene mellom disse eiendommene.

[[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] og [[Olavsklosteret]], med tilhørende St. Olavs kirke kan ha vært de viktigste bygningene utenom Domkirken. Det er usikkert om Kongsgård opprinnelig var kongsgård fram til 1200-tallet, eller om det var bispegård allerede fra 1100-tallet. Ifølge [[Eldbjørg Haug]] kan [[Olavsklosteret]] ha blitt anlagt på 1000-tallet. Den eldste kilden til et kloster i Stavanger er fra 1160-tallet.{{tr}}

Det kan ha ligget et steinhoggeri i tilknytning til Stavanger domkirke på 1100-tallet. Det eksisterer i dag ti døpefonter fra 1100-tallet som kan være hugd ut i steinhoggeriet ved domkirken. Døpefontene er i såkalt [[romansk stil]].<ref>[http://www.norsknettskole.no/studentar/IT1h01arha/Gammelt%20inventar%20Vegusdal%20nye%20kirke.htm norsknettskole.no: Døpefonten  i Vegusdal kirke] {{Wayback|url=http://www.norsknettskole.no/studentar/IT1h01arha/Gammelt%20inventar%20Vegusdal%20nye%20kirke.htm |date=20040622021119 }}</ref>

=== Tidlig skolevesen ===
Stavanger har en lang historie som skoleby. Som ellers i Vest-Europa var det klosterne som først så behov for å utdanne nye medarbeidere gjennom skolegang. Trolig foregikk den første organiserte undervisningen i byen ved et [[benediktiner]]kloster, enten [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]], ved Domkirken eller [[Perskloster]]et fra midten av 1100-tallet.

=== Kong Magnus sitt gavebrev ===
En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong [[Magnus Erlingsson]] ga til Stavangerbiskop [[Eirik Ivarsson]] i andre halvdel av 1100-tallet. Nøyaktig når kongen laget gavebrevet, og i hvilken forbindelse det skjedde er ukjent. Det kan ha vært i forbindelse med kroningen i 1163-64, men også hatt sammenheng med den støtten som stavangerbiskop Erik omkring 1181-84 ga til kong Magnus – på slutten av hans kamp mot den senere [[kong Sverre]]. Kong Magnus skal ha gitt «bæen» (byen eller gården Stavanger) og leidangsskatten til St. Svithun og biskopen ved domkirken. Dersom brevskriveren har siktet til byen Stavanger, innebærer dette at det allerede i andre halvdel av 1100-tallet lå en by rundt domkirken.

=== Håkon Håkonssons privilegiebrev ===
Sommeren eller høsten [[1233]] skrev kong [[Håkon Håkonsson]] et nytt privilegiebrev fordi Magnus Erlingssons gavebrev ikke ble fulgt. Slik er privilegiebrev gjengitt i [[Regesta Norvegica]]:

:«Privilegiebrev fra kong Håkon Håkonsson for Stavanger bispestol, ved A[skjell], biskop av Stavanger, N[ikolas?] erkediakon, og domkapitlet: Den gaven kong Magnus [Erlingsson] i sin tid ved sitt brev [nr 176 ] gav til Gud og St Svithun, nemlig hele Stavanger «bæen» (= by eller gård), har nå en tid ikke vært respektert. Dette med urette, da kong Magnus, kongens frende, har satt sitt segl under gavebrevet. Derfor fornyes nå gaven, med leidang og sakøre. Til gjengjeld skal kong Sverres, kong Håkon [Sverressons] og med tiden også hans eget navn skråsettes i såvel St Svithuns som i alle andre kirker i bispedømmet og ihukommes hver søndag. Overtredere skal rammes av kirkens bann og Guds vrede. Vitner: [[Dronning Margreta]], [[Gaut Jonsson]], Pål Vågaskalm, Ivar nev, mester Viljalm, Viljalm bote kongens kapellan, Johan bulse kongens hirdprest, og mange andre gode menn.  ''Beseglet med kongens segl''»

Stavangerbiskopen [[Thorgils]] hadde omkring 1270&ndash;1271 opprettet et «almissehus øst ved [[Peterskirken i Stavanger|Peterskirken]]», der en kunne pleie og helbrede fattige og syke. Han foreslo for kong [[Magnus Lagabøte]] at Peterskirken skulle legges til [[Hospitalet i Stavanger|Hospitalet]]. Kongen hadde allerede etablert to sykehus i [[Bergen]], vesentlig med det formål å ta hånd om [[Spedalskhet|spedalske]]. Kongen ga biskopen tillatelse til å opprette sykehus. Man har gjettet på at kongens «odelskirke» [[Peterskirken i Stavanger|Peterskirken]] kan ha vært bygd i siste del av 1100-tallet, og kanskje ha tilhørt kongens mor, [[Margrete Skulesdatter]], og hennes forfedre av [[Skjalgsætten]] på [[Sola]]. Hospitalet fikk flere gaver i middelalderen og ble drevet frem til midten av 1840-tallet. [[Perskloster]]et, eller Petersklosteret, kan ha ligget i nærheten av Hospitalet.

Ved [[byprivilegiene fra 1425]] fikk byen fulle [[kjøpstadsrettigheter]], men innbyggertallet var fortsatt lavt.

Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkens by gjennom hele middelalderen og fram til [[reformasjonen]]. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirken, biskopen, klosteret og [[kannik]]ene hadde vært store landeiere. Nedgangstider for byen startet med at folketallet på landbygda sank drastisk. Inntektene til Domkirken og biskopen falt dramatisk på grunn av reduserte leieinntekter. I [[1537]] ble biskopens og klosternes gods og eiendommer konfiskert av kongen. Kongsgården ble plyndret av [[Christoffer Trondsen]] i 1539, [[St. Svithuns skrin]] forsvant og biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] kan ha blitt henrettet.