Redigerer Sosiale konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

=== Menneskers helse ===
[[Fil:Aedes albopictus on human skin.jpg|mini|En mygg av typen [[Aedes aegypti]] som suger i seg blod. Det forventes økt utbredelse av smittebærende skadedyr, også i land som i stor grad har vært forskånet for dette, i fremtids varmere klima. [[Folkehelseinstituttet]] forventer flere tilfeller av flåttbårne infeksjoner. I tillegg forventes også mulig utbredelse av [[vestnilfeber]], [[Leishmaniasis|leishmaniose]] og [[malaria]]. [[Denguefeber]] og [[chikungunya]]feber kan oppstå om [[Aedes albopictus|asiatisk tigermygg]], som sprer seg raskt i Europa, også greier å etablere seg i Norge.<ref>{{Kilde www | forfatter= , m.fl. | url= https://fhi.no/nettpub/hin/miljo/klimaendringar-og-helse--folkehelse/#flaattborne-infeksjonar | tittel= Klimaendringar i Norge og helse | besøksdato= 30. mai 2018 | utgiver= [[Folkehelseinstituttet]] | arkiv_url=  | dato= 20. august 2014 }}{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{byline|Richard Bartz}}]]

Frem til midten av det 21. århundre vil de forventede klimaendringene påvirke menneskers
helse hovedsakelig ved å forverre helseproblemer som allerede eksisterer (veldig høy konfidens). Gjennom det 21. århundre er klimaendring forventet å føre til en forverring av helsetilstanden i mange regioner og særlig i utviklingsland med lav inntekt (høy konfidens). Eksempler på dette er større sannsynlighet for skader, sykdommer og død på grunn av mer intense varmebølger og branner (veldig høy konfidens), økt sannsynlighet for underernæring som følge av redusert matproduksjon i fattige regioner (høy konfidens), risiko fra tapt arbeidsevne og redusert produktivitet blant sårbare befolkninger og økt risiko forårsaket av mat- og vannbårne sykdommer (veldig høy konfidens), samt andre smittsomme sykdommer (medium konfidens). Virkningen på helsetilstanden vil bli redusert, men ikke eliminert, i befolkninger som drar nytte av rask sosial og økonomisk utvikling, særlig blant de fattigste og minst friske grupper (høy konfidens).<ref name=FCB7172>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 71–72.]]</ref>

Klimaendringene vil øke kravene til helsetjenester og fasiliteter. For eksempel vil det bli økt behov for folkehelseprogrammer, forebygging av sykdom, mer helsepersonell, forbedret helsestell og
forsyninger av medisiner (medium belegg, høy overensstemmelse).<ref name=FCB7172/>

De positive konsekvensene forventes å være beskjedne reduksjoner i dødelighet på grunn av kulde og sykelighet i enkelte områder på grunn av færre tilfeller med kaldt vær (lav konfidens), geografiske endring av matproduksjon (medium konfidens) og redusert mulighet for overføring av noen smittsomme sykdommer. Globalt over det 21. århundre forventes størrelsen og alvorlighetsgraden av negative virkninger å oppveie positive effekter (høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

De mest effektive tiltakene for å redusere sårbarheten for helse på kort sikt er programmer som tar i bruk og forbedrer grunnleggende offentlig helsetilbud. Dette gjelder tilgang til rent vann og bedre sanitære forhold, pålitelig grunnleggende helsetjenester som [[vaksinering]] og helsetjenester for barn. Andre tiltak er øke kapasiteten for katastrofeberedskap og fattigdomsbekjempelse (veldig høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

Rundt år 2100 forventes det for scenariet med høye utslipp av klimagasser (RCP8.5) at kombinasjonen av høy temperatur og luftfuktighet i noen områder og for deler av året, vil gjøre det umulig å gjøre normale menneskelige uteaktiviteter. Dette gjelder aktiviteter som å dyrke mat eller arbeid ute (høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

Prognoser for fremtiden basert på enkeltstudier (ikke fra klimapanelet) beskriver mer alvorlige utsikter. Et scenario med «business as usual» vil kunne føre til at CO<sub>2</sub>-nivået i atmosfæren øker fra dagens (2016) rundt 400 ppm til 1000 ppm eller mer.<ref>{{Kilde www | forfatter = John Nielsen-Gammon | url=http://climatechangenationalforum.org/what-is-business-as-usual/ | tittel = What Is Business As Usual? | besøksdato= 20. august 2017 | utgiver= Climate change national forum | arkiv_url= | dato = 20. august 2014 }}</ref> Et nivå på rundt 1000 ppm er så høyt at menneskets kognitive evner reduseres med cirka 20 %, dette ifølge en artikkel i ''Advanced Science''.<ref>{{Kilde www | forfatter = Geoffrey Ozin | url=http://www.advancedsciencenews.com/co2-on-the-brain-and-the-brain-on-co2/ | tittel = CO2 on the brain and the brain on CO2 | besøksdato= 20. august 2017 | utgiver= Advanced Science News | arkiv_url= | dato =11. oktober 2016  }}</ref> I et så varmt klima som da forventes vil det også kunne dannes bakkenær ozon i såpass store konsentrasjoner at det utgjør en helserisiko. En annen helserisiko er partikler fra forbrenning av fossilt brensel og skog, som kan forventes å øke mye, spesielt om skoger som Amazonas i økende grad utsettes for skogbrann på grunn av uttørking. Andre uheldige konsekvenser er mulig økt havforsuring med påfølgende alvorlige konsekvenser for marine organismer. Det er jornalisten David Wallace-Wells som rapporterte om dette i magasinet ''[[New York (magasin)|New York]]'' i 2017 etter flere intervjuer med klimaforskere.<ref name="The Uninhabitable Earth">{{Kilde www | forfatter= David Wallace-Wells | url=http://nymag.com/daily/intelligencer/2017/07/climate-change-earth-too-hot-for-humans.html | tittel= The Uninhabitable Earth | besøksdato= 11. august 2017 | utgiver= Daily Intelligencer – New York Media | arkiv_url= | dato = 9. juli 2017  }}</ref>