Redigerer Solsystemet (avsnitt)

=== Asteroidebeltet ===
[[Fil:InnerSolarSystem-no.png|thumb|Bilde over asteroidebeltet og de [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]]]]
{{Utdypende|Asteroidebeltet}}
 
[[Asteroide]]r er hovedsakelig mindre legemer som består av ikke-flyktige materialer som stein og metall.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Medlemmene av asteroidebeltet ligger i omløpsbaner mellom Mars og Jupiter, fra 2,3 til 3,3&nbsp;AU fra solen. Disse antas å være rester fra tiden da solsystemet ble dannet, og materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Asteroider kan være fra flere hundre kilometer i diameter til å ha en mikroskopisk størrelse. Alle asteroider er klassifiserte som småplaneter, men bare Ceres har samtidig status som dvergplanet. [[4 Vesta|Vesta]] og [[10 Hygiea|Hygiea]] kan imidlertid klassifiseres som dvergplaneter om man kan vise at de har oppnådd [[hydrostatisk likevekt]], det vil si at deres form (nesten sfærisk) er et resultat av småplanetenes egen gravitasjon.<ref name="IAU" />

Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter.<ref name="ESA2" /> Den totale massen er likevel sannsynligvis bare en brøkdel av jordens.<ref name="Krasinsky2002" /> Til tross for det store antall objekter er beltet tynt befolket. [[Romsonde]]r passerer gjennom det regelmessig uten at noen hendelser har inntruffet. Legemer med en diameter på mindre enn ti meter regnes vanligvis som [[meteoroide]]r.<ref name="Beech" />
[[Fil:Ceres optimized.jpg|thumb|left|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]]]

==== Ceres ====
{{Utdypende|Ceres (dvergplanet){{!}}Ceres}}
Ceres (2,77&nbsp;AU) er det største legemet i asteroidebeltet. Den har en diameter på rett under {{Formatnum:1000}}&nbsp;kilometer, tilstrekkelig for at dens egen gravitasjon har gitt den en rund form som en dvergplanet. Da Ceres ble oppdaget i 1801 ble den regnet som en planet. Den ble omklassifisert til asteroide på 1850-tallet, etter at en rekke andre asteroider hadde blitt oppdaget.<ref name="James" /> I 2006 ble den klassifisert som dvergplanet.

==== Grupper og familier av asteroider ====
Asteroider blir delt inn etter sine [[baneelement]] eller etter sitt opphav. De [[Jordnære objekt|jordnære asteroidene]] bruker man å dele inn i fire grupper: [[Apohele-astereoide]]ne som har hele sin omløpsbane innenfor jordens. [[Aten-asteroide]]ne og [[Apollo-asteroide]]ne som krysser jordens omløpsbane. De førstnevnte har sin [[store halvakse|middelavstand]] innenfor jordens omløpsbane mens de siste har sin middelavstand utenfor. [[Amor-asteroide]]ne har hele sin omløpsbane utenfor jordens, men deres [[perihelium]] finnes like utenfor. Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05&nbsp;AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PFO).

I asteroidebeltet bruker man ofte å dele inn asteroidene i [[asteroidefamilie]]r. Medlemmene i disse familiene antas å ha et felles opphav i en kollisjon lengre tilbake i asteroidebeltets historie, og har visse likheter i kjemisk og geologisk sammensetning.<ref name="Nature" /> Man bruker ofte også å dele visse grupper av legemer i asteroidebeltet etter deres baneelement. Et eksempel er [[Hilda-asteroide]]ne som befinner seg 2:3 [[baneresonans]] med Jupiter. Det betyr at de gjør tre runder rundt solen på samme tid som Jupiter gjør to. Det finnes flere slike grupper. Mens Hilda-gruppen har stabile omløpsbaner som en konsekvens av baneresonansen, så forstyrres for eksempel [[Griqua-asteroide]]ne slik at de risikerer å bli kastet ut av sine omløpsbaner.<ref name="Monthly Notices" /><ref name="Franklin" /> I asteroidebeltet finnes også nyoppdagete [[asteroidebeltekomet]]er som har befunnet seg på omtrent samme sted i rundt fire milliarder år, men som fremdeles fremstår som kometer med typiske koma og hale. Det er mulig at tilsvarende kometer fra solsystemets barndom er opphavet til det vannet som finnes på jorden i dag.<ref name="Berardelli" />

De [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]] befinner seg i planetenes [[lagrange-punkt]], 60° før og etter planetene i samme omløpsbane. De første trojanerne finnes i Jupiters omløpsbane, men man har også funnet fire trojanske asteroider i to av Mars' lagrange-punkter<ref name="Martian Trojans" /> og seks stykker i en av Neptuns.<ref name="Neptune Trojans" /> Neptun har kanskje tusenvis av trojanske asteroider som enda ikke er oppdaget. Teoretisk kan det finnes trojanske asteroider til alle planeter, men man regner med at en trojansk asteroide til Uranus og Saturn ikke skulle kunne opprettholde en stabil omløpsbane over lengre tidsperioder.<ref name="Scott" />