Redigerer Solgud (avsnitt)

== Mannlig og kvinnelig ==
[[Fil:GD-EG-KomOmbo016.JPG|thumb|left|Krigerguden [[Sekhmet]], framstilt med en soldisk og kobrakrone.]]
Solguder er ofte tenkt på som mannlige motparter til måneguddommer, vanligvis kvinnelige, men solgudinner er funnet på hvert eneste kontinent parret opp mot en mannlig månegud. Blant de tidligste nedtegnelser av trosforestillinger bar de tidlige gudinner i oldtidens egyptiske gudeverden en sol over sine hoder som et symbol på deres verdighet (eksempelvis døtre til Ra). Solen var et betydelig aspekt av egyptiske symboler og hieroglyfer, alle måneguddommer fra denne gudeverden var mannlige. Kobraen (av farao sønn av Ra), løvinnen (datter av Ra), kuen (datter av Ra), det dominerende symbolet til de fleste av oldtidens egyptiske guddommer, bar deres forhold til solen over sine hoder; de var kvinnelige og deres kulter forble aktive gjennom hele denne kulturens historie, før «villfarelsen» ble fjernet og den gamle gudeverden etablert på nytt. Da mannlige guddommer ble assosiert med solen i denne kulturen, begynte de som avkom av en moder (unntatt Ra, gudenes konge som fødte seg selv).

En del mytologer som eksempelvis Brian Branston og Janet McCrickard, har argumentert at solgudinner er langt mer vanlig verden over enn tilsvarende mannlige motstykker. De hevder også at troen på at solguddommer er hovedsakelig mannlig er knyttet til det faktum at noen få bedre kjente mytologier som eksempelvis [[Gresk mytologi|senklassiske gresk]] og sen[[romersk mytologi]] sjelden brøt fra denne regelen, skjønt nærmere undersøkelser av tidligere trossystemer fra disse kulturene avslører en meget forskjellig spredning enn hva som i dag vanligvis antas. Dualismen sol/mannlig og måne/kvinnelig er funnet i mange, om enn ikke alle, sørlige tradisjoner i Europa som er avledet fra [[Orfisisme|orfisiske]] og [[Gnostisisme|gnostiske]] filosofier.

I [[germansk mytologi]] og tilsvarende [[norrøn mytologi]] er [[Sol (gudinne)|solen]] kvinnelig og månen mannlig. Det korresponderende [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e navnet er Siȝel, fortsettelse av [[urgermansk]]e ''*Sôwilô'' eller ''*Saewelô''. [[Gammelhøytysk]]e gudinne er [[Sol (gudinne)|Sunna]], og i de norrøne tradisjoner red [[Sol (gudinne)|Sól]] hver dag over himmelen i sin vogn, trukket av to hester kalt Arvak og Alsvid. Dette ordet har gitt navn til [[søndag]].