Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Giftens virkning ===
Den sterkeste slangegiften finnes hos giftsnokene. Havslangene er avhengig av hurtigvirkende gift, så byttet ikke forsvinner i mørkt og grumset vann. Tennene hos medlemmene i hoggormfamilien er så effektive til å føre store mengder gift inn i byttet, at det ikke er nødvendig med like sterk gift. Å lage en liste over de giftigste slangene byr på en del metodiske problemer, og har liten praktisk nytte. Mengden gift i et bitt varierer mellom artene, og har naturligvis stor betydning for hvor farlig slangen er.

Den [[australsk]]e [[Herpetologi|herpetologen]] Bryan Grieg Fry har sammenstilt målinger av giftighet fra flere kilder. Gift fra ulike slanger er injisert i [[Husmus|mus]], og dosen der halvparten dør ([[LD50|LD<sub>50</sub>]]) er målt. Her er det to feilkilder; for det første kan det tenkes at mus i forhold til kroppsstørrelsen tåler mer eller mindre av ulike typer gift enn mennesker. Den andre utfordringen er å finne en måte å injisere giften på som tilsvarer et slangebitt. Hvis en ser på injeksjon under huden ([[subkutan]]), så er den australske [[Taipaner|innlandstaipanen]] (''Oxyuranus microlepidotus'') den giftigste slangen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B.G. Fry m.fl.
| tittel=Effectiveness of snake antivenom: species and regional venom variation and its clinical impact
| publikasjon=Toxin Reviews
| utgivelsesår=2003
| bind=22
| nummer=1
| side=23–34
| doi=10.1081/TXR-120019018
| issn=1556-9551}}</ref> Andre forskere mener at [[Belchers havslange]] (''Hydrophis belcheri'') er den giftigste arten.

Når slangegift kommer inn i kroppen til dyr eller mennesker, vil [[immunforsvar]]et produsere [[antistoff]]er for å stanse forgiftningen. [[Antiserum]] (antivenom, antivenin) mot slangebitt produseres ved at små doser slangegift injiseres i for eksempel [[hest]]er, [[sau]]er, [[geit]]er eller [[kanin]]er. Deretter kan serumet utvinnes fra blodet til dyret, og brukes til behandling av slangebitt. Den [[Romerriket|romerske]] dikteren [[Lucan]] omtaler så tidlig som i {{Nowrap|60 e.Kr.}} immunitet mot slangebitt hos den afrikanske stammen Psylli. Noen dyr som ofte jakter på slanger, tåler høye doser av slangegift. Dette gjelder blant annet [[piggsvin]], [[honninggrevling]], [[sekretærfugl]] og [[manguster]].