Redigerer
Slanger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Giftens virkning === Den sterkeste slangegiften finnes hos giftsnokene. Havslangene er avhengig av hurtigvirkende gift, så byttet ikke forsvinner i mørkt og grumset vann. Tennene hos medlemmene i hoggormfamilien er så effektive til å føre store mengder gift inn i byttet, at det ikke er nødvendig med like sterk gift. Å lage en liste over de giftigste slangene byr på en del metodiske problemer, og har liten praktisk nytte. Mengden gift i et bitt varierer mellom artene, og har naturligvis stor betydning for hvor farlig slangen er. Den [[australsk]]e [[Herpetologi|herpetologen]] Bryan Grieg Fry har sammenstilt målinger av giftighet fra flere kilder. Gift fra ulike slanger er injisert i [[Husmus|mus]], og dosen der halvparten dør ([[LD50|LD<sub>50</sub>]]) er målt. Her er det to feilkilder; for det første kan det tenkes at mus i forhold til kroppsstørrelsen tåler mer eller mindre av ulike typer gift enn mennesker. Den andre utfordringen er å finne en måte å injisere giften på som tilsvarer et slangebitt. Hvis en ser på injeksjon under huden ([[subkutan]]), så er den australske [[Taipaner|innlandstaipanen]] (''Oxyuranus microlepidotus'') den giftigste slangen.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=B.G. Fry m.fl. | tittel=Effectiveness of snake antivenom: species and regional venom variation and its clinical impact | publikasjon=Toxin Reviews | utgivelsesår=2003 | bind=22 | nummer=1 | side=23–34 | doi=10.1081/TXR-120019018 | issn=1556-9551}}</ref> Andre forskere mener at [[Belchers havslange]] (''Hydrophis belcheri'') er den giftigste arten. Når slangegift kommer inn i kroppen til dyr eller mennesker, vil [[immunforsvar]]et produsere [[antistoff]]er for å stanse forgiftningen. [[Antiserum]] (antivenom, antivenin) mot slangebitt produseres ved at små doser slangegift injiseres i for eksempel [[hest]]er, [[sau]]er, [[geit]]er eller [[kanin]]er. Deretter kan serumet utvinnes fra blodet til dyret, og brukes til behandling av slangebitt. Den [[Romerriket|romerske]] dikteren [[Lucan]] omtaler så tidlig som i {{Nowrap|60 e.Kr.}} immunitet mot slangebitt hos den afrikanske stammen Psylli. Noen dyr som ofte jakter på slanger, tåler høye doser av slangegift. Dette gjelder blant annet [[piggsvin]], [[honninggrevling]], [[sekretærfugl]] og [[manguster]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon