Redigerer Slaget om Monte Cassino (avsnitt)

===Etter bombingen===
Pave [[Pius XII]] uttalte seg ikke etter bombeangrepet, mens hans «utenriksminister», [[Luigi Maglione|kardinal Maglione]], uttalte åpent til den ledende amerikanske diplomaten til [[Vatikanet]], Harold Tittmann, at bombingen var «en enorm feiltakelse ... et utslag av stor tåpelighet».

[[Fil:B-17 on bomb run.jpg|thumb|250px|B-17 Flying Fortress, vingespenn på 31,62 meter, brukt av [[United States Army Air Corps|USAAC]] / [[United States Army Air Force|USAAF]]]]

Det som er sikkert etter de undersøkelsene som fulgte etter aksjonen, er at de eneste menneskene som ble drept i klosteret under bombeangrepet var italienske sivile som hadde søkt tilflukt der. Det er ikke klargjort at bombingen rammet de tyske styrkene. Imidlertid, tatt i betraktning av hvor lite presis bombing fra stor høyde ble utført den gangen, kan tyske stillinger ha blitt rammet uten at dette var tilsiktet, men også allierte stillinger. Det er kjent at 16 bomber rammet den amerikanske Femte armés base ved Presenzano 27&nbsp;km fra Monte Cassino og eksploderte bare få meter fra den lastebilen hvor general Clark var opptatt med kontorarbeid.<ref>Hapgood & Richardson, side 203.</ref>

Dagen etter bombeangrepet flyktet de fleste overlevende fra ruinene, men rundt 40ble igjen, blant dem seks munker som hadde overlevd i de dype kjellerne. Blant dem var [[abbed]]en, den 79 år gamle Gregorio Diamare, tre tilknyttede bondefamilier, foreldreløse eller etterlatte barn, sterkt skadede eller døende. Etter ny sperreild fra artilleriet, samt nye bombeangrep og angrep på høyden fra den 4. indiske divisjon, bestemte munkene seg for å evakuere deres ødelagte hjem sammen med de andre som kunne forflyttes. Dette skjedde kl 07.30 [[17. februar]]. Den gamle abbeden ledet gruppen ned muldyrtråkket mot Liri-dalen mens han leste [[rosenkrans]]bønnen. Da de ankom en tysk sanitetsstasjon, ble noen av de sterkest skadde som munkene hadde vært nødt til å bære, tatt hånd om der og fraktet videre i militær ambulanse. Etter møte med de tyske offiserene, blant andre general [[Frido von Senger|Frido von Senger und Etterlin]], ble munkene kjørt til klosteret Sant'Anselmo.  En munk, Carlomanno Pellagalli, dro tilbake til klosteret, men da han senere ble iakttatt av tyske soldater, vandrende rundt i ruinene, trodde de tyske fallskkjermjegerne at han var et spøkelse. Etter [[3. april]] har han vært borte.

Fallskjermjegere fra det tyske 1. fallskjermjegerdivisjonen rykket inn i ruinene og gjorde dette om til et sterkt militært fort.