Redigerer Slaget om Guadalajara (avsnitt)

== Betydning ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2006-1204-514, Spanien, Schlacht um Guadalajara.jpg|thumb|left|300px|Najonaliststyrker i Guadalajara.]]
Slaget om Guadalajara var den siste store republikanske seieren under borgerkrigen og hadde stor moralsk betydning, men likevel var den ikke så viktig som Herbert Matthews hevdet i [[The New York Times]] (''"til [[fascisme]]n hva nederlaget ved [[slaget ved Bailén|Bailén]] hadde vært til [[Napoléon]]."'').

Strategisk sett forhindret republikkens seier at Madrid kunne omringes, og endte dermed Francos forhåpninger om at republikkens kunne knuses ved et avgjørende angrep mot hovedstaden. Etter et tysk råd bestemte Franco seg for å anta en ny strategi om å først erobre de andre republikanske områdene, og han startet med Nord-Spania.

Mer enn noe annet var Guadalajara en katastrofe for den italienske moralen og et personlig prestisjetap for landets diktator, [[Benito Mussolini]], som selv hadde organisert utplasseringen av den italienske hæren i Guadalajara for å kunne bruke en suksessfull offensiv til sin forden. Nederlaget sørget riktignok for at den italienske deltagelsen i krigen fortsatte å vokse, siden Mussolini ønsket en ny seier for å gjøre opp for nederlaget i Guadajara. Italienerne mistet omtrent 6000 mann, mens spanske nasjonalistiske tap var ubetydelige, i tillegg til mange lette stridsvogner og fly. I tillegg tok den republikanske hæren store mengder utstyr som de så sårt trengte, inkludert 35 kanoner, 85 maskingevær og 67 kjøretøyer. Den skuffende innsatsen til de italienske styrkene nådde sitt høydepunkt etter Guadalajara. Som et svar på nederlaget erklærte Franco sin intensjon om å oppløse den italienske hæren i Spania og å splitte den inn i spanske nasjonalistenheter. Denne trusselen ble ikke satt gjennomført.

De taktiske lærepengene fra dette slaget var tvetydige og kunne nesten gjøres til overdrivelser. Den italienske offensivens nederlag demonstrerte sårbarheten til massive pansrede angrep i vanskelig terreng og mot et sammenhengende infanteriforsvar. Den [[Frankrike|franske]] generalstaben, som forsatt hadde stor tro på den franske hæren, konkluderte med at pansrede styrker ikke var det avgjørende elementet i [[moderne krigføring]], og fortsatte å utarbeide sin militære doktrine ut ifra det. Et merkbart var [[Charles de Gaulle]]. [[Tyskland|Tyskerne]] unnslapp denne konklusjonen ved å regne italiensk udugelighet som grunnen til nederlaget i Guadajara.

I virkeligheten hadde begge synspunktene noe for seg: panserstyrker var i stor grad ueffektive mot forberedte, velorganiserte forsvar, og i dårlig vær og uten tilstrekkelig luftstøtte ble resultatet en katastrofe. De italienske strategene hadde ikke regnet med dette, mens de tyske vurderingene merket seg at utilstrekkelighetene i den italienske planleggingen, soldatskapen og organiseringen bidro til nederlaget deres i Guadajara. Særlig hadde deres kjøretøy ikke hatt tilstrekkelig teknisk kvalitet eller deres ledere sterk nok vilje til å kunne sammenlignes med de voldelige gjennombruddene som var kjennetegnet til tyskernes senere [[lynkrig]]-taktikk.