Redigerer Skyttergravskrig (avsnitt)

====Taktikk====
[[Fil:Royal Naval Division trench.jpg|right|thumb|Britiske infanterister fra [[Royal Naval Division]] som stormer ut av skyttergravene, sannsynligvis under en øvelse]]

Tidlig i første verdenskrig var den vanlige angrepstaktikken at en bølge av soldater med bajonetten påmontert geværet gikk over kanten på skyttergraven samtidig og marsjerte på linje over ingenmannsland mot de fiendtlige skyttergravene. Eksempler på vellykket bruk av denne taktikken er få da soldatene ble møtt av massiv fiendtlig ildgivning fra artilleri og maskingeværild. Senere ble det mer vanlig å angripe om natten fra framskutte posisjoner i ingenmannsland der piggtråden var klippet på forhånd.

I 1917 utviklet tyskerne en infiltrasjonstaktikk hvor små grupper med godt trente og godt utrustede soldater angrep fiendenes svake punkter, omgikk sterke befestninger og trenge langt inn i bakre områder. Hvor langt disse styrkene kunne nå ble fremdeles begrenset av forsynings- og kommunikasjonslinjene.

Artilleriet hadde to roller i et infanteriangrep. Den ene var under forberedelsene da de hadde som oppgave å ødelegge fiendens forsvarsverker og sørge for at han holdt seg i sine dekningsrom. Senere dekket de framrykningen med sperreild som hele tiden bombarderte området rett foran egne styrker.

Å ta målet var bare halve slaget. Man måtte også befeste det okkuperte området og holde det når fiendens motangrep kom. Infanteriet måtte ta med seg våpnene og ammunisjonen de trengte for å ta skyttergraven i tillegg til sandsekker, piggtråd, spader og hakker til bruk i befestningsarbeidet. Tyskerne la stor vekt på øyeblikkelige motangrep. Dette utnyttet britene fra 1917 ved å begrense framrykningen sin slik at de kunne møte motangrepet fra vel forberedte forsvarsposisjoner.