Redigerer Skogbrann (avsnitt)

=== Spredningsmønster ===
I vindstille vær, flatt terreng og homogen vegetasjon vil en brann spre seg i tilnærmet sirkelform. Flere modeller sier at formen vil være [[Ellipse|elliptisk]] når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen<ref name="Morrison & Kutac (2006)">Christopher Morrison, Nicholas Kutac (2006) [http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf Analytical Fire Modeling: Fire in its Environment] {{Wayback|url=http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf |date=20070713160144 }}. New Mexico Supercomputing Challenge Final Report, April 5th 2006. Rio Rancho High School. Besøkt 2018-01-07</ref>.

I praksis blir spredningsmønsteret ofte uregelmessig fordi det forvrenges av ujevnt terreng, områder som sinker eller hindrer spredning ([[vassdrag]], lite brennbar vegetasjon osv.), eller som fremmer spredningen – fordi det dannes [[ildvirvel|ildvirvler]], eller fordi brannen sprer seg ved at brennende materiale blåser av gårde og stifter nye branner.

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19&nbsp;km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7–8&nbsp;km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. Det tilsvarer rask gangfart. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3&nbsp;km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.<ref>Rothermel 1972</ref>.
Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Spredningshastighet blir omtrent doblet når stigningen øker 15°.<ref>https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf</ref> Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann, myrer og sandbanker vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.