Redigerer Skatval (avsnitt)

== Kultur ==
=== Bygdedagen ===
Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.

=== Skatval samfunnshus ===
Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.

Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under [[Norsk revyfestival]] på [[Høylandet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.skatvalsrevyen.no/historikk|tittel=Historikk|utgiver=Skatvalsrevyen|besøksdato=11. februar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131031082230/http://skatvalsrevyen.no/historikk|arkivdato=2013-10-31}}</ref>

=== Operaen «Olav Engelbrektsson» ===
[[Fil:Operascene.JPG|thumbnail|Scenen sett fra tribunen i 2007]]
Operaen er skrevet av [[Edvard Hoem]] ([[libretto]]) og [[Henning Sommerro]] (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant [[Inger Ottesdotter Rømer]] («fru Inger til Austrått»), [[Lucie Nilsdatter]] (fru Ingers datter), hærføreren [[Christoffer Trondsen]], og adelsmann [[Nils Lykke]]. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70&nbsp;000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.

=== Idrett og friluftsliv ===
Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av [[Idrettslaget Fram]] i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på [[Framnes stadion]]. Herrelaget lå i [[4. divisjon fotball for menn 2013|4. divisjon i 2013]]. Fram tilbyr blant annet [[barneidrettsskole]] for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. [[Skatval Skilag]], stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, [[halfpipe]] og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.

Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og [[Borås]] på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15&nbsp;500 [[mål (enhet)|mål]], derav 8&nbsp;000 mål [[barskog]] og 7&nbsp;500 mål [[høyfjell]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stjordal-fjellstyrene.no/?p=styre_skatval.php|tittel=Skatval og Borås fjellstyre|utgiver=Fjellstyrene i Stjørdal|besøksdato=11. februar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131209114305/http://stjordal-fjellstyrene.no/?p=styre_skatval.php|arkivdato=2013-12-09|url-status=død}}</ref>

Ellers er [[St. Olavsloppet]] lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.

=== Dialekt ===
[[Fil:Ronander Arnstad (2).jpg|thumb|Arnstad: ''Arnsta'' (nominativ), ''Ånstom'' (dativ). {{Byline|Victor Ronander|1920}}]]
[[Fil:Hammer 1947.jpg|thumb|Hammer: ''Håmmår'' (nominativ). {{Byline|Alf Schrøder|1947}}]]

Skatvals opprinnelige [[dialekt]] er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under [[trøndersk|trønderdialekten]]. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som [[substantiv]]ene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer [[bokmål]]snære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».

Kasuset [[dativ]] er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -''om''. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med ''n''-endelse i bestemt form (i entall) får ''a''-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får ''i''-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på [[tonelag]] mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.

Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]):

{| class="wikitable" width="250px"
! rowspan="2"| Normert !! colspan="2"| Dialekt
|-
! Nominativ !! Dativ
|-
| Alstad || {{IPA|[æʃta]}} || {{IPA|[æʃtum]}}
|-
| Arnstad || {{IPA|[arnsta]}} || {{IPA|[onstum]}}
|-
| Auran || {{IPA|[øʉran]}} || {{IPA|[øʉrum]}}
|-
| Fiskvik || {{IPA|[feskviɟan]}} || {{IPA|[feskviɟum]}}
|-
| Fløan || {{IPA|[fɽøan]}} || {{IPA|[fɽøum]}}
|-
| Hamran || {{IPA|[hamran]}} || {{IPA|[hamrum]}}
|-
| Hollan || {{IPA|[hoʎan]}} || {{IPA|[hoʎum]}}
|-
| Stavnås || {{IPA|[stavnosn]}} || {{IPA|[stavnosa]}}
|-
| Tiller || {{IPA|[tiʎra]}} || {{IPA|[tiʎrum]}}
|-
| Valstad || {{IPA|[vaʎsta]}} || {{IPA|[vaʎstum]}}
|-
| Velvang || {{IPA|[væɽviŋan]}} || {{IPA|[væɽviŋum]}}
|}