Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

=== Geopolitiske rivaliseringer om Nordkalotten ===
{{Hovedartikkel|Kalmarkrigen}}

==== Tre stater i konflikt om skattelegging av samene ====
[[Fil:Christian IV of Denmark.jpg|mini|Danmark-Norges svar på andre lands interesse for Nord-Norge var i form av diplomati og et økt sjømilitært oppsyn. Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] reise til Finnmark og Kolahalvøya i 1599 skulle demonstrere at Danmark-Norge hadde suverenitet over Nordkalotten og havområdene utenfor.<ref name=Å1620/>]]

På 1500-tallet var det tre stater som hadde interesser i nordområdene der samene hold til; Danmark-Norge, Sverige og Russland. I [[senmiddelalderen]] gikk de dansk-norske interessene mer og mer over til å dreie seg om kystfisket, mens [[pelshandel]] som siden vikingtiden var av interesse i nordøst, gradvis ble et russisk og svensk anliggende.<ref name=Å1620>[[#Å|Aarseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 16–20.]]</ref> Der det tidligere var tre stater som krevde skatter fra samene, var det fra midten av 1500-tallet Danmark-Norge og Sverige som krevde skatt fra samer fra Varanger og ned til Tysfjord.<ref name=Nie395397/>

Da Kong [[Karl IX av Sverige]] ble kronet i 1607 tok han tittelen ''De lappars i Nordlanden Konung''. Han arbeidet energisk for å få Nord-Norge som del av Sverige. Det ble samme år innsatt en spesiell [[stattholder]] i Lappmarken, som også inkluderte Finnmark len.<ref name=Å2023>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 20–23.]]</ref> Med utgangspunkt i gamle skattekrav til samene forsøkte den svenske kongen å få overhøyhet over Finnmarksfjordene.<ref name=Nie395397/>

Christian IV ville ikke tillate at svenskene skulle få kontroll over både kyst og innland fra Tysfjord til Varanger. Danmark-Norge erklærte Sverige krig, men kamphandlingene foregikk langt unna Nord-Norge. De avgjørende krigshandlinger fant sted ved [[Kalmar]] i sør Sverige, derfor kalt [[Kalmarkrigen]].<ref name=Å2023/>

==== Kalmarkrigen og dens konsekvenser ====
[[Fil:Wojna Kalmarska 1611 ubt.jpeg|mini|[[Kalmarkrigen]] ble først og fremst utkjempet mellom dansker og svensker langt unna Nordkalottens kyster, til tross for at dette territoriet var utgangspunkt for konflikten.]]

Sjøsamene ble påvirket av krigstilstanden, selv om det knapt kom til noen krigshandlinger i Norge. Blant annet ble de pålagt å flytte fra fjordene og ut på øyene. Dessuten at de måtte ta med seg alle båter for å vanskeliggjøre mulige svenske fremstøt.<ref name=Nie395397/><ref name=Å2023/>

Da det kom til fredsslutning måtte Sverige oppgi alle sine krav om skatter fra sjøsamene. Dermed kunne de heller ikke kreve noen overhøyhet til kysten i Nord-Norge.<ref name=Å2023/> Etter Kalmarkrigen kom hele området med sjøsamer fra Helgeland til Varanger under kontroll av Danmark-Norge. Samene i kystområdene ble deretter oppført i skattelistene, [[manntall]]et, i [[Bøteregister|bøteregistrene]] og [[Kirkebok|kirkebøkene]].<ref name=Å2023/> Fra nå av skulle sjøsamene i de såkalte ''rette finnefjorder'', det vil si fjordområder der de var nesten eneste befolkning, betale ''finneskatt''. Samer ute på øyene sammen med norske fiskerbønder skulle fra da av betale vanlig landskatt og leidang. Historikerne mener at dette er de første omfattende tiltak for assimilasjon av samene.<ref name=Nie395397/>

I ''[[Lappekodisillen|Lappekodisillen av 1751]]'' het det at svenske samer skulle få lov til å bruke kystområdene i Nord-Norge til sommerbeite for reinflokkene. Innlandssamene fikk etter hvert store reinflokker, dermed førte dette til press på enkelt områder der sjøsamene hold til. Dette i så stor grad at bofaste samer som holdt noen få reinsdyr måtte oppgi denne næringsveien.<ref name=Å2426>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng’' side 24–26.]]</ref>

I 1826 ble grensen mellom Norge og Russland endelig trukket opp, men dette fikk liten innvirkning på sjøsamene (imidlertid ble andre samer berørt).<ref name=Å2426/>