Redigerer
Sjørøveri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Moderne tid == * ''Se hovedartikkel, [[Piratvirksomhet ved Somalia]]'' === Oversikt === [[Fil:Somalian Piracy Threat Map 2010.png|thumb|Kart over området som er truet av pirater fra Somalia.]] [[Fil:Tianyu-8.jpg|thumb|right|Pirater har tatt mannskapet på den kinesisk fiskebåten ''Tian Yu No. 8'' til fange.]] [[Fil:Combined Task Force 151 - 090211-N-1082Z-111.jpg|thumb|Somaliske pirater i hurtigbåt har overgitt seg etter at et angrep gikk feil]] Sjørøver mot transportskip utgjør et betydelig problem for internasjonal skipsfart, som Norge er betydelig av (med antatt tap verden over på 13 til 16 milliarder dollar årlig),<ref>[http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html "Foreign Affairs – Terrorism Goes to Sea"] {{Wayback|url=http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html |date=20071214040613 }}.</ref><ref>[http://www.heritage.org/Research/AsiaandthePacific/BG1379.cfm?renderforprint=1 «Piracy in Asia: A Growing Barrier to Maritime Trade»]</ref> særskilt i havene rundt [[Rødehavet]] og [[Indiahavet]], utenfor kysten av [[Somalia]], og dessuten i [[Malakkastredet]] og [[Singapore]], som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. En nyere oppblomstring<ref>Krane, Jim (19. mars 2006): [http://seattletimes.nwsource.com/html/nationworld/2002874180_websomalia19.html?syndication=rss «U.S. Navy warships exchange gunfire with suspected pirates off Somali coast»]. ''The Seattle Times''.</ref> av piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia har ført til en flernasjonal anstrengelse ledet av [[USA]] til å patruljere havet i nærheten av [[Afrikas horn]], også Norge har deltatt med militærfartøyer i området, blant annet [[KNM «Fridtjof Nansen»]].<ref>[http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Oppdrag-utfort/ Oppdraget utført - KNM Fridtjof Nansen firer EU-flagget]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2008/svar_spm338.html?id=537906 Svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Vallersnes (H) om norske skip og piratvirksomhet], Spørretimespørsmål og svar, 02.12.2008</ref> Moderne pirater benytter seg av små båter og drar fordeler av at moderne frakteskip har et lite mannskap. Pirater benytter seg også av større skip for å gi forskninger til mindre angrepsbåter. Moderne pirater kan være suksessfulle ettersom en stor andel av internasjonal handel skjer via skipstrafikk. Viktige skipsruter tar lasteskip gjennom smale hav som [[Adenbukta]] og [[Malakkastredet]], noe som gjør dem sårbare for å bli tatt igjen og bordet fra små motorbåter.<ref>[http://www.bbc.co.uk/worldservice/documentaries/2008/03/080303_pirates_prog2.shtml BBC Piracy documentary]</ref><ref>[http://www.chebucto.ns.ca/~ar120/somalia.html «Piracy at Somalian coasts»]</ref> Andre området med piratvirksomhet er [[Sørkinahavet]] og Nigerdeltaet og [[Guineabukta]] utenfor [[Vest-Afrika]]. Mange av lasteskipene har lav fart for lettere navigasjon, noe som gjør dem enda lettere mål for pirater. Pirater opptrer også i regioner i [[utviklingsland]] med lav sysselsetting, politisk uro og [[fattigdom]]. Mot slutten av [[den kalde krigen]] har internasjonal handel økt betydelig, noe som har gjort organisert sjørøver langt lettere. Moderne pirater er tidvis knyttet til syndikater av [[organisert kriminalitet]], men tidvis er de deler av mindre individuelle grupper. Det internasjonale maritime byrå (IMB), et departement under Det internasjonale handelskammer (ICC) i Paris, driver [[statistikk]] over piratangrep som dateres tilbake til [[1995]]. Deres opptegnelser som indikerer gisseltaking dominerer stort i typen vold mot sjøfarere. Eksempelvis i [[2006]] var det 239 angrep hvor 77 sjøfolk ble kidnappet og 188 ble tatt som gisler, men kun 15 piratangrep resulterte i mord.<ref>[http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas Security Management: Piracy on the high seas] {{Wayback|url=http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas |date=20080103062657 }}.</ref> I [[2007]] steg angrepene med 10 prosent til 263 angrep. Det var en økning på 35 prosent av rapporterte angrep som involverte våpen. Skipsmannskap som ble skadet ble talt til 64 sammenlignet med kun 17 i 2006. Tallene omfatter ikke gisseltaking eller kidnapping hvor det ikke var noen skader. For tall som er oppdatert i henhold til august 2011 er det totale antallet angrep verden over på 314. Antallet hendelser for Somalia alene er 178 med 362 mennesker som blir holdt som gisler og 7 mennesker som er blitt drept. Antallet skip som blir holdt av pirater fra Somalia er 17 og det totale antallet gisler er 355 mennesker.<ref>[http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures «Piracy News & Figures»] {{Wayback|url=http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures |date=20110822064605 }}, ''IMB Piracy Reporting Centre (PRC)'', per 21. august 2011</ref> Antallet angrep innenfor de ni første månedene av 2009 alene overgikk hele 2008 i form av økte piratangrep i Adenbukta og utenfor Somalia. Bruken av våpen økte fra 76 tilfeller i 2008 til 176 tilfeller i de ni første månedene av 2009.<ref>[http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5hvd4QSDb-PaSYhIQlkyM8gcykpLgD9BFC6880 World pirate attacks surge in 2009 due to Somalia]</ref> I en del tilfeller er moderne pirater ikke interessert i lasten, men tar isteden personlige eiendeler fra mannskapet og innholdet i skipets safe som kan inneholde store pengebeløp som trengs for å betale lønninger og havneavgifter. I andre tilfeller tvinger piratene under trussel av vold eller drap mannskapet å seile skipet til en havn hvor det blir malt om og gitt et nytt navn via falske papirer fra korrupte myndigheter.<ref>Langewiesche, William: [http://www.theatlantic.com/past/docs/issues/2003/09/ «Anarchy at Sea»], ''Atlantic Monthly'' vol 292 no 2, september 2003</ref> [[File:Seashepherd small pt.jpg|thumb|Sea Shepherd innrømmer indirekte at deres virksomhet er i gråsonen av piratvirksomhet da deres flagg er en variant av [[Piratflagg|sjørøverflagget]].]] Moderne piratvirksomhet skjer også under forhold med politisk uro. Moderne pirater tar således både fra rike som de aller fattigste. Etter at USA trakk seg ut av [[Vietnam]], piratskip fra [[Thailand]] angrep de mange vietnamesiske flyktningebåtene. Etter oppløsningen av regjeringen i Somalia har krigshøvdinger i regionen angrepet skip som har fraktet mathjelp fra [[FN]].<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/11/05/AR2005110500622.html?nav=hcmodule «Pirates Open Fire on Cruise Ship off Somalia»]. ''The Washington Post''. 5. november 2005.</ref> Angrepet mot det amerikanske cruiseskipet «Seabourn Spirit», eid av norske interessehavere, til havs utenfor Somalia i november 2005 er et eksempel på de farer som moderne sjøfarten møter. Piratene utførte deres angrep mer en 160 km fra kysten av Somalia med hurtigbåter som ble satt på vannet fra et større moderskip. Piratene var bevæpnet med [[helautomatisk skytevåpen]] og håndholdte [[rakettdrevet granat]]våpen.<ref>«Piracy is still troubling the shipping industry: report; Industry fears revival of attacks though current situation has improved», ''The Business Times Singapore''. 14. august 2006.</ref> Miljøgrupper som [[Sea Shepherd Conservation Society|Sea Shepherd]] har vært anklaget om være engasjert i både piratvirksomhet og [[terrorisme]] når de kjører inn i andre skip og kaster [[smørsyre]], en væske med særdeles illeluktende luft, på skipsdekket til skip som driver kommersielt fiske. I to tilfeller har de bordet [[japan]]ske [[hvalskip]]. Selv om Sea Shepherd benytter seg av ikkedødelige våpen, har deres taktikk og metoder blitt betraktet eller vurdert som piratvirksomhet.<ref>[http://www.smh.com.au/news/World/Whaling-acid-attack-terrorist-act-Japan/2007/02/09/1170524300133.html «Whaling acid attack terrorist act: Japan»]. ''Reuters'' via ''The Sydney Morning Herald''. 9. februar 2007.</ref><ref>Bousquet, Earl (23. juli 2001): [http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm «Ocean Warriors Confront Lucian Fishermen»] {{Wayback|url=http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm |date=20070927210649 }}. Nettstedet til myndighetene til Saint Lucia</ref> === Reaksjoner === [[Fil:Dhow in Indian Ocean.jpg|thumb|right|En moderne [[dhow]]skip mistenkt for sjørøveri.]] [[Fil:Somali Pirates.jpg|thumb|right|En fotomontasje av somaliske pirater bevæpnet med automatiske maskingevær, rakettdrevet granatvåpen ([[RPG-7]]).]] [[USA]] betrakter piratvirksomhet som en forbrytersk virksomhet som [[Kongressen (USA)|kongressen]] har delegert myndighet til forordne straffelovgivning i [[USAs grunnlov|den amerikanske konstitusjonen]] på lik linje med [[forræderi]] og forbrytelser mot [[folkerett]]en. Forræderi er vanligvis krig mot egne landsmenn, og overtredelser av folkeretten kan omfatte urettferdig krig mellom andre nasjonaliteter eller av myndigheter mot sitt eget folk. [[Norge]] arbeider for effektive og langsiktige tiltak for bekjempelse av piratvirksomhet utenfor Somalia. Sjørøverne rammer norske og andre interesser og truer nødhjelpssendingene til Somalia. Norske myndigheter betrakter det som er «helt uholdbart at sjørøvere kan gå fri etter så alvorlige kriminelle handlinger». Myndighetene deler [[Norges Rederiforbund]]s sterke bekymring etter løslatelsen av sjørøverne som forsøkte å kapre Bow Saga den [[3. august]] [[2010]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7234512 «Her overgir piratene seg etter angrep på norsk tankskip»], NRK 3. august 2010</ref> Her finnes ingen enkle løsninger, har [[Utenriksdepartementet]] slått fast, men Norge vil styrke innsatsen for mer effektiv strafforfølging av sjørøvere.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/somalia_bowsaga.html?id=612008 «Norge arbeider for straffeforfølgelse av somaliske pirater»], ''Utenriksdepartementet'' 6. august 2010</ref> === Piratøkonomi === I en rapport utgitt av Geopolicity Inc kalt ''The Economics of Piracy'' («Piratvirksomhetens økonomi»)<ref>[http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf «The Economics of Piracy»] {{Wayback|url=http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf |date=20110725013130 }} (PDF), ''Geopolicity Inc'' 2011</ref> har undersøkt årsakene og konsekvensene av internasjonal piratvirksomhet med særlig fokus på sjørøveri som utgår fra Somalia.<ref name=piracy> Africa, BBC (13. mai 2011): [http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-13392537 «Somali piracy costs $8.3bn a year»]. BBC (UK).</ref> Rapporten hevder at sjørøveri er marked i seg selv, og verd mellom 4,9 til 8,3 milliarder amerikanske dollar i 2010 alene, og rapporten har etablert for første gang en økonomisk modell for å beregne kostnadene og fordelene av internasjonal sjørøveri. Denne modellen gir et utstrakt uavhengig rammeverk for analyser av utviklingslinjer samtidig som den også belyser hvor de største inntjeningene på å bekjempe internasjonalt sjørøveri finnes og politikken som er funnet langs hva Geopolicity har gitt begrepet «piratvirksomhetens verdikjede». Rapporten hevder at antallet pirater kan dobles ved [[2016]], en økning på 400 hvert år. Dette blir begrunnet av den attraktive økonomiske inntjeningen for somaliske pirater, opptil rundt 79 000 dollar i året for den enkelte, likestilt med bortimot 150 ganger landet Somalias nasjonale gjennomsnittslønninger.<ref name=piracy/> === Bekjempelse av sjørøveri === [[Fil:Target practice.jpg|thumb|right|upright|En amerikansk sjømann under trening med gevær for å slå tilbake pirater ved Malakkastredet, 1984.]] Internasjonale skip utstyrt med [[Helikopter|helikoptre]] som patruljerer havene hvor sjørøveri har blitt rapportert er et virkemiddel, men området er meget stort, noe som er en begrensning. En del skip er utstyrt med antipiratvåpen som en sonisk anordning som sender bølger mot et mål, skaper en [[lyd]] så kraftig at det sprenger menneskers [[trommehinne]]r og således sjokkerer og avskrekker piratene fra å angripe.<ref>[http://www.cruisecritic.com/news/news.cfm?ID=2961 «Pirates Attack Cruise Ship, Effort Fails»]. 30. november 2008.</ref> Det beste og fremst virkemiddelet for å beskytte mot sjørøveri er ganske enkelt å unngå dem. Dette kan bli gjort ved bruk av spesialisert overvåking som [[radar]] som inneholder eksempelvis høyfrekvens overflaterader (HF SWR) som kan oppdage små båter bortenfor horisonter på opptil 25 km unna.<ref>[http://www.marinebuzz.com/2009/09/09/bae-systems-reveal-anti-sea-piracy-systems/Anti-piracy radar]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det har vært tradisjon i etterkrigstiden at handelsfartøy ikke er bevæpnet. De amerikanske myndighetene har nylig endret reglene slik at den «beste praksis» for skip er å ha et egen gruppe med private sikkerhetsvakter om bord.<ref>Miller, John W.: [http://online.wsj.com/article/SB126265833983415885.html «Loaded: Freighters Ready to Shoot Across Pirate Bow»], ''Wall Street Journal'', 5. januar 2009</ref> Også i Norge har det vært diskutert hvordan landet som nasjon skal handle og hvilke tiltak som skal benyttes. Som følge av piratvirksomheten utenfor Somalia sendte [[Nærings- og handelsdepartementet]] og Justisdepartementet våren 2011 ut forslag om nødvendige forskriftsendringer på høring. Allerede i 2009 hadde lovgiver vedtatt endringer i vaktvirksomhetsloven som åpnet for å tillate væpnet vakthold på norske skip i utenriksfart. Endringene trådte i kraft 1. april 2011 og gjorde det mulig å benytte private væpnede vakter om bord i norske handelsskip som beskyttelse mot piratangrep.<ref>Vale, Stein: "Piratvirksomheten utenfor Somalia", s. 641 i ''Straff & frihet, Festskrift til Tor-Aksel Busch'', Gyldendal 2019.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon