Redigerer
Sanskrit
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Språkets tilbakegang === Flere sosiolingvistiske studier konkluderer med at sanskrit som idiom nærmest er utdødd.<ref>Hock, H. ''Language death phenomena in Sanskrit: Grammatical evidence for attrition in contemporary spoken Sanskrit'' i ''Studies in the Linguistic Sciences'' v.13 no.2 1983 Dept. of Linguistics, University of Illinois at Urbana-Champaign Dept. of Linguistics</ref><ref>Pollock 2001, side 393</ref><ref>Pollock 2001, side 415</ref> Sanskritforskeren [[Sheldon Pollock]] har sammenlignet skjebnen til sanskrit med latin: {{sitat|Begge døde ut langsomt, først som et middel for litterære uttrykk, mens de over en mye lengre tidsperiode beholdt sin betydning blant lærde, med deres krav på å representere [[universalisme]]. Begge var gjenstand for periodiske fornyelser og tvungne gjenfødsler, noen ganger i forbindelse med en politikk med aspirasjoner ut over lokale forhold ... På samme vis ... ble de begge stadig mer eksklusivt assosiert med de snevre rammene av religion og presteskap, på tross av århundrer med sekulær bruk innenfor [[estetikk]]en.<ref name="Pollock_2001_s416">Pollock 2001, side 416</ref>}} Tilbakegangen til sanskrit som litterært og politisk medium skyldtes trolig svekkelsen av de politiske institusjonene som støttet det, og den økte konkurransen fra muntlige dialekter som søkte etter en litterær og kulturell verdighet.<ref name="Pollock_2001_s416" /> Det var regionale variasjoner i makten bak dialekt-bevegelsene og sanskrit gikk tilbake med ulikt tempo på ulike steder av det indiske subkontinentet. I [[Kashmir]] ble [[kasjmiri]] benyttet side om side med sanskrit som litterært språk etter det 13. århundre. Verker som ble skrevet på sanskrit i [[Vijayanagarariket]] ble ikke utbredt utenfor deres egne geografiske rammer og tidsepoker. I motsetning til sanskrit, florerte [[kannada]] og [[telugu]].<ref>Pollock 2001, side 414</ref> På tross av den økende litterære bruken av muntlige språk, fortsatte sanskrit å bli brukt innenfor den litterære kulturen i India. De som kunne lese de muntlige språkene, kunne også lese sanskrit.<ref name="Pollock_2001_s416"/> Sanskrit ble likevel ikke lenger brukt til å uttrykke nye, sosialt legemeliggjorte idéer.<ref name="Pollock_2001_s416"/> Bruken bestod i repetisjoner av idéer som var utformet tidligere, og enhver kreativitet ble redusert til religiøse hymner og vers.<ref>Pollick 2001, side 398</ref> Et nevneverdig unntak var en kommentar til [[Mahabharata]] fra 1600-tallet av [[Nīlakaṇṭha Caturdhara]].<ref>Minkowski, Christopher 2004: ''[http://ier.sagepub.com/content/41/4/365 Nīlakantha's instruments of war: Modern, vernacular, barbarous]'', ''The Indian Economic and Social History Review'', '''41''' (4): 365–385</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon