Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Samenes jernutvinning ===
Uten at arkeologene kan forklare helt hvorfor, var jernproduksjonen generelt av lite omfang på hele den nordre del av Fennoskandia i jernalderen og middelalderen. En tror ikke at mangel på naturressurser var årsaken, da tilgang på egnet [[myrmalm]] fantes. Kunnskapen om jernutvinning var også kjent, da det er funnet sprede forekomster av [[Jernvinne i Norge|jernvinner]]. En teori er at sosioøkonomiske forhold gjorde at menneskene på Nordkalotten avsto fra denne aktiviteten, selv om de hadde behov for jern. Arkeolog Lars Stenvik (f. 1950) har foreslått at manglende jernproduksjon i Nord-Norge kunne skyldtes at de sørnorske jernprodusentene sørget for at kunnskapen ikke skulle bli kjent. Det ville være i deres interesse at kunnskapen ikke ble spredt, slik at de kunne ha ubegrenset tilgang til markedet i nord. Et annet forhold er at de nordnorske stormennene heller ikke ville ha noen fordel av lokal produksjon. Det ville svekket deres kontroll med handelen med jern fra sør og eksport av prestisjevarer som pels og hvalrosstenner, samt olje fra sel og hval. Nordnorske handelsfolk ville derfor ha all interesse av å undertrykke tilløp på lokal jernproduksjon.<ref name=JR>{{Kilde bok  | forfatter= Jørgensen, Roger | artikkel= Forhistorisk jernproduksjon i Nord-Norge – få, enkeltstående eksperimenter eller toppen av et isfjell? | redaktør= Rundberget, Bernt, m.fl. | utgivelsesår= 2013 | tittel= Ovnstypologi og ovnskronologi i den nordiske jernvinna. Prosjekt – Jernvinna i Oppland – Symposium på Kittilbu 16.-18. juni 2009, artikkelsamling  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=  | forlag= Portal forlag | side= 73–82 | isbn= 9788292712979  | url= https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=1052272 }}</ref>

Det er funnet anlegg for jernproduksjon i Nord-Finland og Nord-Sverige som kan ha vært brukt av mennesker som etnisk og kulturelt stod nært samene i Nord-Troms og Finnmark.<ref name=JR/> I innlandet i øst og nord i Finland var det fangstsamfunn med østlige koblinger i jernalderen, det kan en se av metallgjenstander og keramikk. Ved Rovaniemi og Kemijärvi, samt andre nordlige steder, er det gjort funn av ovner for jernfremstilling. Disse er datert fra tiden like før eller rundt Kristi fødsel,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=109–115}} og viser likhetstegn med tilsvarende anlegg i Karelen og i Baltikum.<ref name=JR/> En tror at disse kan ha vært drevet av lokale eksperter, og gjerne i samarbeid med handelspartnere fra russisk område.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=109–115}} 

En har sett at da jordbruket ble hovednæringsvei i Sørvest-Finland i yngre romertid og folkevandringstid, forsvinner mange av trekkene som karakteriserte innlandets fangstkultur. Det blir slutt på lokalt produsert keramikk og jern, det samme med østlige importvarer. Den finske arkeologen Christian Carpelan (f. 1936) tolker endringen som et tegn på at befolkningen i jordbruksområdene fikk økt interesse for ressursene fra jakt og fangst. Samene ble da leverandører av slike varer og oppga dermed deler av sin lokale produksjon. Etter dette kunne de heller få jern og keramikk i bytte mot produkter fra jakt og fangst.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=109–115}}